Regelverk for husdyrhold

Kunnskap og respekt for husdyras egenart er selve grunnlaget for husdyrholdet. Reglene for økologisk husdyrhold bygger på de generelle reglene for husdyrhold og dyrevelferd. Husdyra er viktige i økologisk landbruk, bl.a. i sammenheng med hele gardens næringskretsløp. Valg av raser må bygge på dyras evne til å tilpasse seg lokale forhold, og deres levedyktighet og motstandsevne mot sykdom. Økologisk husdyrhold krever tilhørende økologisk areal. Reglene for største tillatte antall dyr per dekar ved økologisk produksjon er noe strengere enn i konvensjonell drift ut fra forskrift om spredeareal. Husdyrreglene omfatter drøvtyggere, enmagete dyr som fjørfe og gris, kaninhold og birøkt.

Parallellproduksjon

Innen husdyrhold kan økologisk godkjenning gis for ulike produksjoner på garden, for eksempel melkeproduksjon storfe. Det er mulig med både konvensjonell og økologisk husdyrproduksjon som atskilte driftsenheter innen samme virksomhet hvis det er ulike arter og produksjonene er klart atskilt.  

Omlegging av arealer først

Omlegging av husdyrholdet henger sammen med omlegging av arealer. Omlegging av husdyrholdet kan derfor starte først når alt areal som skal brukes til fôrproduksjon har status som økologisk eller karens. 

Ved etablering av husdyrbesetning skal dyrene i utgangspunktet være godkjent økologiske. Dyr på egen enhet kan "legges om" til økologisk etter en karenstid. Karenstid for konvensjonelle husdyr er den perioden dyret må fôres og stelles etter reglene for økologisk produksjon, før dyret eller produkter fra dyret kan omsettes som økologisk.

* Forutsatt at reglene for økologisk produksjon er fulgt fra dyrene er tre dager gamle eller yngre (kilde: Veileder B).

Dersom omlegging skjer samtidig for dyr og arealer til fôrproduksjon, kan den samlede karenstida reduseres til to år, under forutsetning av at:

• Dyrene var på driftsenheten før omleggingen startet
• Arealene ble brukt til fôrdyrking eller til beiting før omlegging
• Minst 50 % av fôret må komme fra driftsenheten

Fôring

Fôringen skal være allsidig og tilpasset behovene til det enkelte dyreslag. Dyrene skal oppdrettes med økologisk fôr, fortrinnsvis fra egen gard. For drøvtyggere og hest skal minst 50 % av fôret komme fra egen gard eller være produsert i samarbeid med andre som driver økologisk. Beite skal dessuten være en viktig del av fôret til disse. Grovfôr skal utgjøre minst 60 % av fôret på tørrstoffbasis per dag for drøvtyggere og hest. Dette kan reduseres til 50 % per i de tre første månedene av laktasjonen.

Det er egne regler for fôring av gris og fjørfe, kaninhold og i birøkt. En viss andel konvensjonelt fôr er tillatt når det ikke er mulig å skaffe tilstrekkelig økologisk fôr. Denne andelen er svært begrenset og reduseres gradvis. Det er tillatt å bruke inntil 5 % konvensjonelt fôr til fjørfe og svin. 

Fôret skal ikke inneholde antibiotika, syntetiske stoffer, urea eller genmodifiserte tilsetninger. Animalier, bortsett fra fiskeprodukter, melk og melkeprodukter, er ikke tillatt i fôr til drøvtyggere. Liste over tillatte fôrmidler, ingredisenser og tilsetninger i økologisk og ikke-økologisk fôr finnes i Veileder B.

Husdyrrom

Husdyrrom må være innrettet etter trivselshensyn og slik at dyrene i størst mulig grad kan utøve naturlig adferd. Liste over minste inne- og utendørsareal for forskjellige husdyrslag finnes Mattilsynets veileder for økologisk produksjon. Kravene til inneareal for storfe, småfe og griser gjelder for nye bygninger oppført etter 1.1.2001. For bygninger oppført før 2001 gjelder disse kravene fra 1.1.2011. Det vil si at i hus bygd før 2001 gjelder de samme kravene til inneareal i økologisk husdyrhold som i konvensjonell drift fram til 2011.

Gulvet i binger/båser skal være jevnt, men ikke glatt. Minst halvparten av det samlede gulvarealet skal være tett, det vil si ikke bestå av spalte- eller strekkmetallgolv. Sau er unntatt fra kravet om tilgang til tett liggeunderlag. Det vil si at strekkmetall eller spaltegulv kan brukes over hele bingen. Dyra skal likevel ha tilgang til en bekvem, tørr og trekkfri liggeplass. I veilederen fins det tabell over minimumsareal i binger og båser som skal være tett gulv.

Liste over produkter til rengjøring og desinfisering av og skadedyrbekjempelse i bygg og anlegg til husdyr finnes også i veilederen.

Oppbinding

Binding av husdyr er i utgangspunktet ikke tillatt. Det er mulig å søke om dispensasjon for enkeltdyr hvis det er nødvendig av hensyn til dyrenes sikkerhet eller velferd, forutsatt at det er for et begrenset tidsrom. Forbud mot binding av storfe gjelder bare for bygninger oppført etter 24.8.2000. En forutsetning for unntak er at dyrene får godt stell, godt med strø og mulighet for regelmessig mosjon. Fra 2011 er det fortsatt mulig for besetninger under 35 kyr (ikke inkludert kalver og kviger) å være oppbundet. Unntak fra bestemmelsene forutsetter at dyrene kan luftes også utenom beitesesongen. Lufting skal i utgangspunktet praktiseres daglig og minimum to ganger per uke for alle dyr.

Lufting

Alle dyr bør ha tilgang til uteareal også utenom beitesesongen.  Ved lufting av husdyr bør luftegård/uteareal være tilrettelagt slik at dyra lett kan gå ut og inn. Luftegården skal gi tilstrekkelig beskyttelse mot regn, vind, sol og ekstreme temperaturer. Dyra må ha anledning til å søke ly når de er ute. Luftegårder skal være utformet slik at lufting kan skje hele året, og kan være delvis dekket av tak.

Luftegard/uteareal er ikke påkrevd for småfe og storfe i løsdrift. Griser skal ha tilgang til utendørsarealer og purker skal være ute minst 120 dager i året. Kaniner og fjørfe skal ha tilgang til utendørs luftegård når vær- og føreforhold tillater det, sistnevnte  skal ha tilgang minst en tredel av livet sitt.

Det er egne regler for lufting av hanndyr av storfe og slaktegris.

Helse og sykdom

Forebyggende dyrehelsetiltak står sentralt i økologisk husdyrhold. Når dyr likevel blir syke eller skadet skal de behandles omgående. Hensynet til dyrevern og dyrets velbefinnende må være overordnet, slik at ikke nødvendig legemiddelbruk unnlates selv om det medfører utvidet tilbakeholdelsestid eller tilbaketrekking av økologisk godkjenning. valg av behandlingsmetode bør skje i samråd med veterinær, men bruk av kjemisk-syntetisk framstilt veterinærmedisin og antibiotika skal begrenses mest mulig, innafor de rammer som hensynet til dyrevern setter. Naturlige terapeutiske midler og metoder bør benyttes (for eksempel urtemedisin, homøopati og akupunktur). Rutinemessig, forebyggende behandling med medisiner av syntetisk opprinnelse er ikke tillatt, med unntak av vaksinering, parasittbehandling og behandling pålagt av myndighetene.

Fysiske inngrep som nebbtrimming, hale- og kamkupering, tannklipping av og trynering på gris er ikke tillatt.

Les mer

Mattilsynets veileder for økologisk landbruksproduksjon

Debio 2022. Nytt økologiregelverk innføres snart i Norge. debio.no. Besøkt 07.03.22

Livenengen, M. B. 2021. Mentorhjelp ga avlingsløft. Buskap nr. 7, 2021, s. 90-92