Tar kveka med harv

Eidsmo driver økologisk korndyrking på sitt eget areal, mens en del av leiejorda drives konvensjonelt.

– Hvis det ikke er alt for ille, vil jeg si at harva gjør en veldig bra jobb. Men det gjelder å være litt i forkant i kvekekampen, sier Kåre Eidsmo. 

Målet med harving mot kveke er å kutte jordstenglene når kveka har 3-4 blader. Da er plantene svakest. De vil bruke opplagsnæringen i jordstenglene på å spire igjen, og på den måten "sultes" de ut.

Når det gjelder årets våronn er han og mange andre bønder i Trøndelag skikkelig i bakleksa. Med en sjelden sen vår har det har blitt noen skiturer fremfor åkerarbeid i helgene.

 – Det er første gang jeg ikke har fått sådd noe som helst før 17. mai, sier Eidsmo som driver gard i Nordgrenda i Melhus. Han håper snøskurene snart erstattes med sol og varme. 

Kvekekampen

Kveke er et flerårige ugras som hovedsakelig sprer seg med krypende jordstengler i øverste jordlag. Med krav om å redusere kjemiske plantevernmidler og kanskje en utfasing av glyfosat, er ulike mekaniske tiltak stadig mer aktuelle også innen konvensjonell dyrking. 

- Kveka kan trives godt i kornåkeren om den ikke holdes i sjakk, sier forsker Randi Berland Frøseth i Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO. Kveka har et fortrinn til kulturplantene, nemlig at den vokser under lave temperaturer. Det vil si utover høsten etter tresking og starter veksten tidlig på våren.

- Mekaniske tiltak som harving mot kveke, kan gjøres både høst og vår. Men det er viktig å vurdere behovet, spesielt om høsten, påpeker Frøseth. Dette fordi jorda blir mer utsatt for tap av næringsstoffer om den bearbeides på høsten. I tillegg må jorda være laglig for kjøring, altså med godt opptørket jord.  Dette for unngå jordpakking.

Gode erfaringer

- Hvis det ikke er for mye kveke, så lar jeg jorda ligge urørt til våren. Men det blir en avveining mellom flere onder, påpeker Kåre Eidsmo. Hvis det er mye kveke, så kjører jeg en runde om høsten. Med såkalt gåsefotskjær på harvetindene får en skjært og kuttet stenglene i det øverste sjiktet. Dybden stilles inn på harva, og rotoren bak kaster stråmaterialet opp på bakken. Der blir kveke og halmrester liggende, og tømmes dermed for næring. Skålharv kan også brukes.

- Hvis det ikke er nødvendig å kjøre på høsten, vurderes behovet på nytt på våren. Da kan stråmaterialet ligge noen dager for å tørke ut før pløying. Samtidig er det jo et ønske å så kornet tidlig. Så ugrasharving må vurderes opp mot tida en har til rådighet, sier Eidsmo.

Men i år er ikke det noen vanskelig vurdering. Med den ekstra sene våren handler det om å få kornet i jorda ved første anledning for Melhusbonden. Og det blir etter den 17. mai, sier Kåre Eidsmo.

Artikkelen har tidligere stått på nibio.no