Vekstskifte i økologisk korndyrking

I vekstskifte med korn trengs derfor vekster som bygger opp humusinnholdet. Korn har også stort behov for nitrogen, så omløp med nitrogenfikserende vekster er som regel nødvendig.

Vekstskifte betyr at ulike vekster dyrkes i en bestemt rekkefølge på samme jordteig. Det bør skiftes mellom kulturer fra ulike plantefamilier, og gå flere år mellom hver gang en dyrker den samme plantearten. Den positive effekten av et godt vekstskifte kommer av et komplekst samspill mellom en rekke faktorer; kjemiske, fysiske og biologiske. Samlet kalles dette vekstskifteeffekt.

Et godt vekstskifte er helt grunnleggende i økologisk korndyrking. Ulike vekster har ulik evne til å ta opp og ta vare på næring. Planter med dype røtter tar opp næring fra undergrunnsjorda og gjør den tilgjengelig for etterfølgende vekster. Nitrogenfikserende vekster forsyner systemet med nitrogen. Kortvarig kløvereng (to år) gir en sterk nitrogengjødsling det første året, men effekten er vesentlig mindre året etter. Langvarig eng frigjør mindre nitrogen året etter pløying, men har en større effekt over flere år. Biologisk aktivitet i jorda stimuleres også gjennom vekstskifte. Ulike plantearter tiltrekker ulike mikrober, slik at et vekstskifte legger til rette for stort artsmangfold blant jordorganismer. Eng i vekstskiftet er med å opprettholde moldinnholdet i jorda. Det er gunstig for jordstrukturen. Vekstskiftet bør også planlegges i forhold til ugraskampen, da ulike ugrasstrategier kan brukes i ulike vekster. En del sykdommer og skadedyr som er knyttet til bestemte plantearter kan også holdes nede ved hjelp av vekstskifte.

Råd ved planlegging av vekstskifte

Vekstskifte bør planlegges nøye, og tida som brukes på dette er vel anvendt. Rådene nedenfor kan være et godt hjelpemiddel.

1. Det bør veksles mellom nitrogenfikserende vekster og nitrogenkrevende vekster – selvforsyning med nitrogen må være målet.

2. Fangvekster og ulike former for underkulturer bør brukes så ofte som mulig for å holde jorda dekket. Det reduserer erosjon og avrenning av næringsstoffer, særlig om vinteren.

3. Vekster med dype røtter bør komme etter vekster med grunne røtter. Det holder jordstrukturen åpen og gir god drenering.

4. Det bør veksles mellom vekster med stor og liten rotmasse. Mye rotmasse, som hos gras, forsyner jordorganismene med mat, spesielt meitemarken.

5. Kulturer som konkurrerer dårlig med ugras bør komme etter kulturer som konkurrerer effektivt med ugras.

6. På grunn av risiko for å få eller oppformere jordboende skadeorganismer, bør potensielle vertsplanter ikke brukes for ofte i vekstskiftet.

7. Det bør også legges vekt på:

• å velge vekster som er tilpasset klima og jord
• balanse mellom fôrvekster og planteproduksjon for salg
• variasjoner i arbeidsbehov i forhold til tilgjengelig arbeidskraft
• jordarbeiding og dyrkingsteknikk

Vekstskifte på gårder med husdyr

Vekstskifte med eng og tilgang på husdyrgjødsel er et godt utgangspunkt for gode kornavlinger. 

I økologisk landbruk er det et mål at hver driftsenhet med husdyr skal være selvforsynt med fôr. Da prioriteres først og fremst grovfôrproduksjonen. Dyrking av korn til modning eller krossensilering kan være et rimelig alternativ til å kjøpe dyrt kraftfôr. Ved krossensilering treskes kornet på gulmodningsstadiet, noe som reduserer kravet til vekstsesong med 10 til 20 dager.  

På økologiske husdyrbruk er kløverenga motoren i systemet. Nitrogen skaffes til veie ved Rhizobiumbakterier som lever i symbiose med belgvekster. Stort innslag av kløver i økologisk eng fører mye nitrogen inn i systemet. To- til tre- års kløver-rik eng er derfor en ypperlig forgrøde til korn. I praksis er det målt kornavlinger på om lag 50-70 % av de konvensjonelle avlingene når korn dyrkes etter kløvereng. Helårs plantedekke hindrer også jorderosjon og nitratutvasking gjennom vinteren.

Tilførsel av husdyrgjødsel til korn øker produksjonspotensialet og dekker behovet for næringsstoffer ved økologisk korndyrking. Under slike forhold burde en oppnå tilfredsstillende kornavlinger over tid og forvalte næringsstoffene på en god måte.

Les mer: NIBIO POP: Vekstskifte i korndyrkingen

Vekstskifte på gårder uten husdyr

Ved omlegging av areal med ensidig korndyrking er det spesielt viktig å planlegge vekstskiftet. Nitrogen må tilføres med belgvekster i vekstskiftet, som grønngjødseleng, underkultur og kjernebelgvekster. Tilgang på husdyrgjødsel eller annen organisk gjødsel vil være en fordel.

I økologisk produksjon på gårder uten husdyr vil en i praksis ønske å ha så mye korn og så lite fôrvekster (eng) som mulig i vekstskiftet. Flere kornår vil redusere stabiliteten i vekstskiftet; det blir vanskelig å skaffe nok nitrogen for vekstene, og plantesykdommer og ugras blir fort et problem. Skal en lykkes med økologisk korndyrking i driftssystemer uten husdyr, må man ha kontroll på nitrogentilgangen, klare å holde ugrasmengden på et moderat nivå, samt unngå dårlig jordstruktur. På sikt må en også ta hensyn til andre næringsstoffer, som fosfor, kalium og svovel.

Det en kan gjøre for å skaffe og ta vare på nitrogen på bruk med lite husdyr er å:

• bruke nitrogenfikserende vekster

•  bruke fangvekster
•  importere husdyrgjødsel, eventuell annen organisk gjødsel (f.eks. biorest og kjøttbeinmel)

Det siste punktet vil også bidra til forsyning av andre næringsstoffer, i tillegg til nitrogen, inn i systemet.

Eksempler på vekstskifte

Tabellen under viser tre eksempler på vekstskifte der det er lagt vekt på korndyrking. Ut fra vekstvalg og grønngjødsling er vekstskifte 1 er minst krevende og vekstskifte 3 mest krevende. Omløpstiden kan godt være lengre enn 3 eller 4 år som her, men det er ikke anbefalt å gå ned på den delen (1/4-1/3) kløverenga/grønngjødslinga utgjør i omløpet. Økonomisk er det svært ugunstig å dyrke kløvereng bare for bruk som grønngjødsel. Det er heller ikke gunstig miljømessig, da nitrogenet som bindes av kløveren, lett tapes til omgivelsene. Men med tanke på etterfølgende kornavlinger, og for stabiliteten til systemet, er det viktig å inkludere kløvereng i vekstskifte.

*som grønngjødsel eller fôr

Langvarig bruk av kløver som underkultur i korn kan føre til oppbygging av skadelige populasjoner av sopp og skadedyr som kan gi misvekst på kløveren (kløveråte, nematoder, snutebiller). Et vekstskifte bør derfor variere mellom kløver og kjernebelgvekster. 

Nitrogen blir tilført ved bruk av grønngjødsel, underkultur og kjernebelgvekster (i renbestand eller i blanding med korn). I tillegg bør det brukes husdyrgjødsel (eller andre organiske gjødselslag) i år med korn i reinbestand. Ved bruk av husdyrgjødsel i gjenleggsåret, kan en godt bruke en mer krevende og mindre dekkende kornart enn havre, for eksempel bygg.

De årene en har korn i omløpet, kan ugraset kontrolleres med pløying høst eller vår. Det vil som regel også være nødvendig med en eller flere ugrasharvinger. Det året en har kløvereng/grønngjødslingseng, vil flere gangers slått kunne redusere omfanget av flerårig ugras. Hvis kløverenga dyrkes som grønngjødsling, skal biomassen ikke fjernes, men ligge igjen på skiftet som gjødsel.

Klima avgrenser valg av vekster. For eksempel kan vekstskifte 1 i tabellen passe for Trøndelag og på steder med mindre godt klima på Østlandet, mens vekstskifte 3 bare kan brukes der det er gode overvintringsforhold for høstkorn. Som høstkorn er rug mest aktuelt, samt spelthvete. Men under gode forhold kan man også lykkes med høsthvete. Både høst- og våhvete bør komme etter kløverenga. Da er forsyningen av nitrogen høyest. God tilførsel av nitrogen til hvete er viktig for kunne oppnå matkvalitet. I de beste områdene klimatisk sett kan åkerbønne supplere erter.

Tilpasninger i vekstskifte

Det kan være flere praktiske grunner til å fravike et fastlagt vekstskifte, for eksempel ugrasproblematikk. Ulike jordtyper innen gården eller jord med strukturskader kan gjøre det nødvendig å ha flere vekstskifter på gården.

Det kan være mange praktiske grunner til å fravike et fastlagt vekstskifte, som for eksempel problemer med ugras. Det må òg tas hensyn til jord, klima og økonomi. Næringsfattig jord og jord som er utsatt for utvasking av næring bør ha flere år med eng, like ens stiv jord med strukturskader. I noen tilfeller kan det svare seg å ha flere vekstskifter på samme gård: Ett for den gode jorda og beste områdene på gården, der mer krevende vekster som hvete, bygg og erter kan dyrkes, og ett mer ekstensivt omløp på dårligere jord, der havre og rug kan passe godt.

Det kan være behov for en annen vekstskifteplan i omleggingsfasen for å få opp den biologiske aktiviteten i jorda før man går over til den planen man ønsker. Underveis bør man med jevne mellomrom vurdere om det er behov for å gjøre endringer.

Samarbeid mellom gårder

 Samarbeid med husdyrgård bør vurderes for å sikre god næringsbalanse på gården. Forsøk viser at høye og stabile kornavlinger på husdyrløse gårder kun er mulig ved tilgang på husdyrgjødsel eller andre næringsstoffer fra storsamfunnet. Samarbeid med en husdyrgård i nærheten om bytte av korn til kraftfôr mot husdyrgjødsel, eller eventuelt bytte av areal for å få eng i vekstskiftet, bør undersøkes som mulighet. Rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving kan bistå med å undersøke lønnsomheten ved ulike samarbeidsløsninger. Et planleggingsprogram (SAMBA) er utviklet for å optimalisere økonomien ved samarbeid mellom produsenter, for eksempel mellom en økologisk gård og en husdyrgård.  

Forgrødeeffekter av ulike vekster

Dette kalles forgrødeeffekt. Noen vekster har positiv påvirkning på neste års vekst. Veksten er da en god forgrøde. Andre vekster derimot, har en negativ påvirkning på neste års vekst, og er dermed en dårlig forgrøde.

Korn

Ulike vekster har forskjellig behov for næring. Kornplantene trenger god næringstilgang og slike næringskrevende vekster kalles gjerne for tærende vekster. Det er lurt at disse kommer etter et år med nærende vekster. Med nærende vekster menes det vekster som fikserer nitrogen ved hjelp av Rhizobiumbakterier på røttene.

Kornplantene tærer på moldinnholdet i jorda, men ikke i så stor grad som rotvekster og poteter. Rotsystemet er grunt, men havre og rug har større evne til å ta opp tungt tilgjengelig næring enn hvete og bygg.

De samme kornartene bør helst ikke dyrkes flere år på rad. Det er på grunn av ulike soppsjukdommer og skadedyr. En kan dyrke havre etter hvete eller havre etter bygg, men korn som forgrøde gir lite positiv virkning.  

Eng

Eng med gras og belgvekster er viktig del av vekstskifte. Enga bygger opp humus og samler nitrogen fra lufta. Grasartene og hvitkløver har et grunt rotsystem, men rotmassen er stor og gir god gjennomveving av det øverste jordlaget. De andre engbelgvekstene har et dypt og kraftig rotsystem. Den store rotmassen aktiviserer mikroorganismene og meitemark. Det stimulerer frigjøring av tungtløselig næring i jorda. Engvekster binder opp fosfor, kalium og andre næringsstoffer som kommer til nytte til neste års grøde. Ved riktig nedmoldingstidspunkt av eng, kan det frigjøres 2-5 kg kalium og 0,5-1 kg fosfor per daa og år. I mildt vinterklima med mye nedbør kan mye av kaliumet tapes ved utvasking.

En etablert eng med aggressivt voksende grasarter som bladfaks, hundegras, engsvingel og hvitkløver kan konkurrere godt med ugras. Hvitkløver har evne til å bre seg utover og tette bare flekker i enga. Regelmessig slått tyner også flerårig ugraset.

Rotvekster og poteter

Rotvekster og potet regnes som tærende vekster. Men vekstene kan være effektive i ugraskampen, da de tåler mekanisk ugrasreinhold over lenger tid. Veksling mellom hypping og harving av potet kan holde ugraset i sjakk. Potet regnes derfor som en god forgrøde for kulturer som konkurrerer dårlig med ugras, slik som korn. Ved plassering av poteten i vekstskiftet bør derfor behovet for ugras-sanering vurderes.

Ettårige belgvekster

Erter

Erter til modning, eventuelt i blanding med korn, er en svært aktuell vekst i et økologisk kornomløp. Erter produserer nitrogen til gården og proteinfôr. Forgrødeeffekten kan variere mye fra år til år avhengig av nitrogentap gjennom vinteren, men regnes for å være 1,5-4 kg nitrogen per daa. Erter som forgrøde kan gi omtrent 30 % større kornavling enn havre som forgrøde. Erter trives på de fleste jordarter med høy pH, god struktur og drenering. De har svakt rotsystem og er dermed tørkesvake. Med sin raske utvikling konkurrerer de bra med ugras. Erter er dyrkingssikre på Østlandet og i Trøndelag. Veksttida er omtrent som for vårhvete. Aktuelle sorter er Faust, Tinker og Pinocchio. Det er anbefalt å ha en dyrkingspause på seks år for erter for å unngå ertevisnesjuke i erteåkeren.

Erter i blanding med korn

Legde utgjør et problem i ertedyrking. Derfor anbefales samdyrking med korn. Gjødseleffekten etter dyrking av blandingskulturer er lavere enn erter i reinbestand på grunn av at en får mindre halm og røtter av ertene og videre blir noe nitrogen i belgvekstene brukt til nedbryting av kornhalmen. Omtrent 10 % større kornavling kan oppnås i forhold til havre dyrket i rent bestand året før.

Åkerbønner

Åkerbønner er lite brukt som forgrøde i vekstskifte med korn. Men med sin store avling av halm og røtter er bønner svært god forgrøde for korn. Åkerbønner kan fiksere 10-12 kg nitrogen pr. dekar og gjødseleffekten er bedre enn for erter. Ulempen med åkerbønnedyrking er at det finns få sorter som fullmodnes under nordlige klimaforhold. Sorten Kontu er ikke årsikker i noen del av landet. Derfor kan dyrking av åkerbønner bare anbefales i de beste klimatiske områder på Sør-Østlandet (dyrkingssone 1 i følge Strand, 1984).

Lupiner

Lupin er en vekst som er svært risikofylt å dyrke på grunn av svak konkurranseevne mot ugras og sen modning. I tillegg må den smittes med Rhizobiumbakterier, noe som kan være vanskelig å få til i praksis. Lupiner har kraftig rotsystem som forbedrer jordstrukturen. I motsetning til erter står Lupin oppreist utover høsten. Lupiner er mye brukt i Danmark og sør i Sverige.

Fôrvikker

Dyrking av fôrvikke i rent bestand er lite praktisert her i landet. Som erter har fôrvikke svakt rotsystem og tåler lite tørke. Med svak stengel og klatrende vekst trives fôrvikker sammen med støttevekster. I blanding med havre kan en forvente rask spiring og jorddekking og god hjelp til å holde frøugraset nede om våren. Fôrvikke bør inkluderes i artsblandinger til vårsådd helårs grønngjødsling.

Andre belgevekster

Perserkløver og legesteinskløver kan brukes i grønngjødslingsblanding med tanke å samle nitrogen. Disse artene er ettårige og tåler mange slåtter i rent bestand. Forgrødeeffekten er like bra som for rødkløver brukt i grønngjødslingsblandinga. I blanding med rødkløver gjør perserkløver og legesteinkløver lite av seg etter første høsting fordi at de taper i konkurranse med rødkløver. Begge kløverartene kan brukes i blanding med havre.  

Les mer

Abrahamsen, U. m.fl. 2016. Vekstskifte i korndyrkingen. NIBIO POP nr. 5, 2016

Valand, S. 2023. Kornsorter for økologisk dyrking. NLR Viken. viken.nlr.no, 8.3.2023

Vennatrø, M.S. 2019. Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn. NIBIO POP nr. 28, 2019

Villadsen, E. 2023. Fangvekster med mening. NLR Øst, 2.10.2023