Til venstre ser dyrkes emmer, mens til høyre dyrkes det enkorn. Se hvordan enkorn skinner. Foto: Ragna KronstadTil venstre ser dyrkes emmer, mens til høyre dyrkes det enkorn. Se hvordan enkorn skinner. Foto: Ragna Kronstad

Tror på gamle kornsorter i økoproduksjon

Dagen før vi besøker Petter Simonsen har det hølja ned i bøtter og spann. Kornaksene deiset ned i bakken. Men kornet løftet seg raskt opp igjen. Som en av gründerne av Norsk urkorn, en helnorsk melserie med gamle kornsorter, vet Petter litt om hvorfor:

-Disse gamle kornslagene vokser høyere og lengre, men likevel er de mer robuste, de er kornslag som tåler en støyt.

– Se her står det like oppreist,  peker han og viser entusiastisk fram enkornåkeren sin.

Det skinner i gull

-Det er et myteomspunnet kornslag dette, forteller Petter og trekker historiske linjer tilbake til Egypt.

Petter Simonsen er en av ambassadørene for de gamle kornslagene. En av de største utfordringene er å få tak i såkorn. Simonsen forklarer at de fleste kornsorter i Norge er avla fram med tanke på bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel.

– Det er jo ikke mye økologisk såkorn fra de gamle kornslagene å få tak i, men nå har jeg produksjon av dette selv. Jeg har ellers benyttet meg av korn fra biodynamikere i Tyskland som er veldig flinke med såkornforedling. Jeg har stor respekt for planteforedlingsarbeidet i det biodynamiske jordbruket.

Simonsen kjøper i dag såkornet sitt fra Økologisk spesialkorn er godkjent for salg av såvare av gamle kornslag.

Petter Simonsen er glad i å kjenne på kornet. Han berømmer det biodynamiske miljøet for planteforedlingsarbeidet. Foto: Ragna Kronstad
Petter Simonsen er glad i å kjenne på kornet. Han berømmer det biodynamiske miljøet for planteforedlingsarbeidet. Foto: Ragna Kronstad

De gamle kornsortene egner seg utmerket til økologisk produksjon. De er mer robuste og vokser bra uten kunstgjødsel. De henter næring dypere fra jorda og klarer bedre å hamle opp med ugras.

-Røttene skiller ut organiske enzymer som gjør det vanskeligere for ugras som konkurrerer om næringsstoffer, å vokse opp.

Petter Simonsen bruker svært lite noe gjødsel, men får gode avlinger. Men det er stor kontrast til avlingene fra konvensjonelle gårdbrukere som dyrker vanlig hvete. De kan få 600 kg per dekar. På et mål med enkorn kan vi få rundt 200 kg.

-Det varierer, men forskjellene er store og det er store forskjeller mellom de ulike skiftene vi dyrker på. Men avlingene holder seg konstante. I år med dårlig vær får vi stort sett matkvalitet på kornet. Det at det er mye skall gjør at kornet er beskyttet.

Norsk urkorn har en egen markedsfører som også prøver ut oppskrifter og gir tips til baking og bruk.

– Det er ikke tvil om at det har annen smak og aroma. Fra kunder får vi tilbakemelding om at de eldre kornslagene ofte er lettere fordøyelig. Våre egne labtester viser og at kornet har høyere næringsverdier. Men man må lære å bake med litt mer tid.

Les Norsk urkorn sine baketips her.  

Den blide kornbonden hevder at på samme måte som det krever litt ekstra innsats på kjøkkenet, krever litt ekstra innsats som økologisk bonde ute på åkeren også.

– Det blir viktigere med timing og kunnskap når man ikke har hjelpemidler som kunstgjødsel og sprøytemidler.

At Petter kan jobben sin er synlig i åkeren. Det står ikke noe ugras mellom aksene. En enslig høymole skimtes i det fjerne. Ellers stanser veksten av ugras rett der korner er sådd.

Økologisk gris

I tillegg til korn har Petter Simonsen ungarsk ullgris.

-Dette er optimalt som kornbonde. Grisene får kokt opp restene fra kornproduksjon og potet. I tillegg beiter de innover i skogen her

-Se hvordan de koser deg. De har så sterkt graveinnsiktikt. Det er så godt å se de leve ut dette instinktet, ler Petter Simonsen og henter fram vannslanga. Til tross for høljregnet dagen før kommer grisene løpende for å få seg en dusj i dag og.

Les mer

Federico, A.A. m.fl. 2023. Ancient varieties can help control weed density while preserving weed densityBiological Agriculture & Horticulture, Vol. 40, no. 2, s. 78–91

Ortman, T. 2024. New potential in old varieties. Using landrace cereals to meet food production challenges. Doc. Thesis nr. 2024:7, SLU

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no