Økt mangfold av kornsorter - og distribusjon av såkorn i mindre skala

En annen måte å øke mangfoldet av kornsorter i norske åkrer er å øke antallet bevaringsverdige sorter på den norske sortslista. Et større tilbud av sorter vil gjøre det lettere å ivareta behovene til de som vil dyrke korn til nisjemarkeder som f.eks. økologisk håndverksbakst.

Mange sorter, men lite utvalg for økobønder

Dyrker du økologisk korn er det et krav at såfrøet skal være økologisk dyrka. Vekstforholdene varierer mye fra sør til nord, og fra flatbygder til fjellområder i Norge. Det trengs ulike kornsorter som er tilpasset slike forskjeller. Sortene bør også være resistente mot soppsjukdommer, og resistens krever kontinuerlig foredlingsarbeid. Graminor foredler kornsorter for norske forhold. Det gjelder spesielt vårkorn av bygg, havre og hvete. For å dekke etterspørselen etter andre arter og sorter, og spesielt for høstkorn, importerer norske såvarefirma såkorn av utenlandske sorter som er prøvd i Norge over flere år (verdiprøving). Totalt sett blir det et ganske bredt utvalg av kornsorter som tilbys av de viktigste aktørene i dette markedet, som er Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn. Noen sorter vil være å finne på markedet i mange år, mens andre skiftes ut etter få sesonger, for eksempel fordi de viste seg å ha svakheter som ikke kom fram i innledende testing.

Siden markedet for økologisk korn er svært begrenset, er det lite utvalg av økologisk såvare i Norge. Som et eksempel besto Felleskjøpet Agri sitt øko-sortiment våren 2020 av tre sorter havre, to sorter bygg, og en sort vårhvete. Fra samme leverandør kunne konvensjonelle bønder kunne velge mellom sju sorter av havre, 14 av bygg, og sju av vårhvete. I praksis er utvalget noe mindre siden nye sorter på markedet i starten ofte er tilgjengelig i små mengder. For noen sorter kan være snakk om et siste salg av sorter på vei ut.

Mange som dyrker økologisk er interessert i å øke verdiskapningen på gården, for eksempel gjennom salg av mel og produkter framstilt av eget korn. For slike produsenter er utvalget av økologiske sorter enda mindre tilpasset behovet. Lover og forskrifter om såfrø gir imidlertid anledning til å skaffe seg såfrø utenom de store såvareforretningene. Dette kan være en mulighet for økobønder, og det er disse mulighetene som drøftes i denne artikkelen.

Lover og forskrifter

Omsetning av såfrø i Norge er regulert av både nasjonale lover og av EU sitt regelverk gjennom EØS-avtalen. «Forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter» (Lovdata 2020a) regulerer godkjenning av nye sorter; ordinære og bevaringsverdige. Formålet er å bidra til at sorter som markedsføres i Norge er best mulig tilpasset norske forhold. «Forskrift om såvarer» (Lovdata 2020b) skal sikre produksjon og omsetning av såvare med best mulig helse og kvalitet. Felles for begge forskriftenes formålsparagrafer er at de skal bidra til in-situ bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser. Dette formålet gir et viktig spillerom som gjerne kan utnyttes bedre enn det hittil har vært gjort. I paragraf 2 i «Forskrift om såvarer» er det spesifisert at krav til såvarer beregnet til yrkesmessig bruk ikke skal være til hinder for ikke-kommersiell utveksling av såvarer. Denne formuleringen ble vedtatt 26.6. 2020, og den er viktig for å sikre at den som dyrker en plante fram til frø, også skal kunne oppbevare frøene og bruke dem neste år, eller dele dem med noen. Dette er ikke lenger noen selvfølge, i en tid der store kommersielle selskap tar patent på plantesorter og eier stadig mer av verdikjedene for mat. Retten til fritt å dele såfrø utfordres stadig av internasjonale konvensjoner, og kampen om å bevare bondens rett til eget såfrø er godt beskrevet i et intervju med statsviter og forsker Regine Andersen, offentliggjort i Bondebladet (Sunde 2012). Kunnskapsgrunnlaget finnes i Andersen (2011).

I debatten om sortsrettigheter må vi ikke glemme at planteforedling krever tid og ressurser. I Norge fungerer dagens system slik at sortsforedlingen finansieres av en foredleravgift, ofte kalt «royalties», som de som kjøper sertifisert såkorn betaler som et tillegg til såkornprisen. Hvis det ble åpnet opp for fri omsetning utenfor de offisielle kanalene, ville det føre til mindre ressurser til norsk kornforedling, og på sikt dårligere utvalg av nye kornsorter for norske korndyrkere.

I tillegg til norsk lov er det flere EU-direktiv som er viktige i denne sammenhengen. Det gjelder spesielt direktiv 53/2002 (EC 2002) som etablerer en felles sortsliste for EU, men også stiller krav til at en sort skal være distinkt (gjenkjennbar), uniform (alle individer skal være mest mulig like) og stabil over tid. Dette forkortes gjerne til at sorter må tilfredsstille DUS-kriterier. Viktig er også direktiv 62/2008 (EC 2008) som definerer bevaringsverdige sorter («conservation varieties»). En bevaringsverdig sort er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold, og truet av genetisk erosjon. Genetisk erosjon er definert som tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet (Lovdata 2020b). Den viktigste årsaken til reduksjon av genetisk mangfold innen arter er at kommersielle sorter tas i bruk over store arealer og fortrenger mangfoldet av lokale sorter. 

Det er betydelige kostnader for såvareforretningene med å produsere (ved kontraktdyrking) og distribuere frø av ulike sorter, og å beholde sorter på sortslista etter 10 år. Dette legger et press på hele såvaresektoren i retning av å ta i bruk nye sorter. I en slik situasjon er det en betydelig risiko for at sorter som er egnet til nisjemarkeder som økologisk dyrking, kan forsvinne ut. Det kan være mulig å gjøre noe med denne situasjonen, men det krever at bønder og andre aktører engasjerer seg.

Godkjenne nye sorter

En mulighet for å utvide mangfoldet av kornsorter for økologisk dyrking, kan være at sortsmateriale som kommer godt ut i sammenliknende feltforsøk under økologiske dyrkingsbetingelser, men ikke er interessant nok for foredlingsfirmaet til å bli videre utviklet til godkjent sort, kan overtas av en organisasjon eller virksomhet som ønsker å tilby slike sorter. Man kunne da tenke seg at en gitt nummersort fra Graminor ble overdratt til denne organisasjonen mot et rimelig honorar, og denne organisasjonen påtar seg arbeidet og kostnadene med å få gjennomført en DUS-test for sortsmaterialet. En DUS-test tar to år å gjennomføre, og koster ca. 15-25 000 kr. En DUS-test av norsk sortsmateriale administreres av Mattilsynet, men kan ikke gjennomføres i Norge (Mattilsynet 2020a). I en slik test, som på norsk kalles nyhetsprøving (eller DUS-test), dyrkes nye sorter side om side med kjente sorter av samme art (målestokksorter). Gjennom hele vekstsesongen gjøres observasjoner av ulike morfologiske (utseendemessige) egenskaper.

Etter vekstsesongen sammenliknes de observerte kjennetegnene med sortskjennetegn hos målestokksortene, for å avgjøre om de nye sortene kan skilles morfologisk fra andre sorter. Sorter som består nyhetsprøvingen får utarbeidet en beskrivelse av sortens morfologiske egenskaper. Nye sorter fra foredlingsfirma som Graminor blir som regel satt i nyhetsprøving etter ett år i verdiprøving, slik at resultatene er klare omtrent samtidig. Verdiprøving gjennomføres av en ansvarlig institusjon (NIBIO) for å kartlegge om sorten har ønskede egenskaper og hvordan disse er sammenlignet med andre sorter. Etter avsluttet verdiprøving (over tre år) og nyhetsprøving av en sort, vil Mattilsynet avgjøre om sorten skal tas opp på den nasjonale sortslista etter råd fra Plantesortsnemda.

Det er også anledning for den som vil og kan, til å foredle fram sine egne sorter, og få dem vurdert gjennom verdiprøving og nyhetsprøving. En verdiprøving må pågå i minimum 3 år, og koster ca. 45 000 kr. Det er også et krav at nye sorter av jordbruksvekster ha en «høyere dyrkingsverdi» enn allerede godkjente sorter (Mattilsynet 2020b). For økologisk dyrking er det mulig å argumentere for at andre kriterier kunne vært prioritert enn det som vektlegges ved konvensjonell dyrking (Løes m.fl. 2018).

Overta sorter som "utrangeres"

I Norge får en godkjent sort plass på sortslista i 10 år (Mattilsynet 2020b). Ønskes det en fornyet godkjenning (for nye 10 år), må man søke om dette senest to år før godkjenningen utløper. Det stilles ikke krav til ny nyhetsprøving (DUS-test) i Norge, så lenge det ikke er noe som tilsier at sorten har endret seg siden første DUS-test ble gjennomført. Det var per 2020 ikke noe gebyr for å forlenge godkjenningsperioden.

I foredlingsarbeidet for konvensjonell dyrking vektlegges til dels noe andre egenskaper enn det som er viktig i økologisk dyrking. God konkurranseevne mot ugras er mer viktig for økobonden, og sterk glutenkvalitet er mindre viktig hvis kornet ikke skal brukes til industribakst. Det kan være tilfeller der sorter som egnet seg godt i økologisk dyrking trekkes fra markedet fordi det det er ulønnsomt for såvareforretningene å lagerføre sorter med små kvanta. I slike tilfeller kunne en virksomhet rettet mot å forsyne økologiske produsenter overta markedsføringen og kanskje også ansvaret for å holde sorten inne på sortslista. Eksempler på kornsorter som har overlevd lenge på den norske sortslista er Tyra bygg (godkjent 1988), Bastian hvete (godkjent 1989) og Leila havre (godkjent 1991). En sort som Runar hvete (godkjent 1972) er ikke å finne. Runar er en av de tidligste sortene som ble foredlet for norske forhold etter at det ble vanlig å høste korn med skurtresker. Den har kort vekstsesong og lange strå, og i to års feltforsøk i Trøndelag var den godt egnet til økologisk dyrking (Løes m.fl. 2019). I samme undersøkelse ga Runar også svært gode brød ved håndverksbaking. Runar kunne være en slik sort som aktører i det økologiske miljøet kunne ta over vedlikehold, oppformering og markedsføring av.

Sorter som ikke vedlikeholdes ved å stå på sortslista blir bevart i genbanker eller ved private initiativ. Det nordiske genressurssenteret NordGen (www.nordgen.org) har et ansvar for bevaring av genmateriale fra de nordiske landene, for både husdyr, skogsvekster og jordbruksvekster, men det har vært lite kontroll med at alt har blitt bevart. Norsk Bruksgenbank SA tilbyr små mengder såkorn (1-2 kg) av ca. 50 eldre norske og nordiske kornsorter.

Bevaringsverdige sorter

For sorter som er definert som bevaringsverdige, stilles det ikke krav til nyhetsprøving (DUS-test) for at de skal komme på sortslista, men det må betales et godkjenningsgebyr til Mattilsynet på ca. 2000 kr. Søknad om godkjenning som bevaringssort sendes til Mattilsynet på et eget skjema (Mattilsynet 2020c), hvor man må fylle inn informasjon om sorten, gjerne basert på egen utprøving. Informasjon må gis om opprinnelse, opprinnelsesområde, morfologiske kjennetegn, bruksverdi, dyrkingsegenskaper, hvorfor det er relevant å bevare sorten, og hvordan man har tenkt å vedlikeholde den. Innen korn er det hittil kun registrert fire norske og to svenske sorter av vårhvete (Diamant II, Fram, Møystad og Ås II; Lantvete från Dalarna og Ölands lanthvete), en norsk av rug (Svedjerug Tvengsberg) og en av bygg (Domen). Det kunne vært av stor interesse å søke om at en sort som viser spesielt gode egenskaper for økologisk dyrking, f.eks. vårhvetesorten Runar (Løes m.fl. 2019), kunne bli godkjent som bevaringsverdig sort. En sortsbeskyttelse for korn varer i maksimalt 20 år, og en slik rettighet fantes ikke da Runar ble godkjent i 1972. I arbeidet med å få godkjent en bevaringsverdig sort bør man selvsagt samarbeide med den som eventuelt har utviklet sorten, eller var den siste instansen som vedlikeholdt og holdt den inne på sortslista.

Fra sort til omsetning

En organisasjon eller virksomhet som vil drive kommersiell omsetning må registrere seg som egen såvareforretning hos Mattilsynet. Da stilles det en del krav til kompetanse, kvalitetssikring og rapportering, og det må betales et gebyr på ca. 1 000 kr per parti med såvare som sertifiseres. Nåløyet er likevel ikke trangere enn at flere firmaer spesialisert på økologisk dyrka frø allerede er registrert (Mattilsynet 2020d).

Hensikten med å etablere en såvareforretning er å distribuere frø av gode sorter til interesserte dyrkere mot betaling. Siden frø kan bære med seg alvorlige skadegjørere og sjukdommer, stilles det krav til kvaliteten på såfrø som omsettes kommersielt. «Forskrift om såvarer» (Lovdata 2020b) beskriver disse kravene. Bevaringsverdige sorter skal ha et definert opprinnelsesområde, men det er i prinsippet ikke noe i veien for at et slikt område kan omfatte et land, f.eks. i tilfellet med Runar vårhvete som ble foredlet med tanke på dyrking i alle deler av Norge der det er mulig å dyrke hvete. Alle kornsortene som er godkjent som bevaringsverdige i Norge hittil, også landsorter som Ås landhvete, er godkjent med hele Norge som opprinnelsesområde. Med mindre såvareforretningen selv produserer egne frø, skjer produksjonen av såfrø hos kontraktavlere.

Kontraktavlere av såkorn skal sørge for at frø til oppformering såes ut i et areal som er fritt for floghavre, og skal foreta en grundig kontroll av arealene for floghavre minst en gang per vekstsesong (etter skyting). I tillegg må såvareforretningen sørge for en egen kontroll (vekstkontroll) av at det ikke forekommer floghavre, andre kornarter, avvikende plantemateriale av samme sort eller den frøoverførte soppsjukdommen naken sot. Kontraktavlere kan bare dyrke en sort av hver art i en vekstsesong. Brukes egen tresker til såkornet, kan kontraktavleren dyrke samme eller andre sorter av vedkommende art på areal som ikke brukes til kontraktdyrking. Korn av samme art må holdes atskilt under hele prosessen fra tresking til lagring og transport. Det skal ikke være risiko for sammenblanding på noe punkt. Ved sertifisert produksjon skal dette være avklart med såvareforretningen på forhånd, og spesifiseres i eiendomsspesifikasjon. For vanlige sorter må det brukes sertifisert såfrø til oppformering, mens dette kravet ikke gjelder for bevaringsverdige sorter.

Mattilsynet skal ha melding om hvem som er kontraktavlere, hvilke areal som brukes, og hvilke såfrøpartier som brukes til såfrø på slike areal. For sertifisert såkorn av vanlige sorter sørger Mattilsynet for en kontrolldyrking på egne areal av alle partier med såfrø som brukes i kontraktavl, for å kontrollere sortsekthet, sortsrenhet og angrep av frøoverførte sjukdommer. Slik kontrolldyrking kreves ikke for såkorn av bevaringsverdige sorter.

Mens det er litt mindre strenge krav til oppformeringsmateriale for bevaringsverdige sorter, er kvalitetskravene til såfrø som skal omsettes like strenge. Når slikt såfrø er høstet, tørket og renset, blir det kontrollert for vanninnhold, spireevne, innblanding av andre kornarter, og innblanding av enkelte arter av ugras. For kveke, åkerreddik og klinte tillates inntil 2 frø per kilo, mens for artene floghavre, villhavre (Avena sterilis), hønsehirse og svimling er det nulltoleranse. Den som skal sende inn prøve til Mattilsynet av såfrø må være autorisert (gjennom kurs og eksamen) til å ta ut prøver til slik kontroll, etter en prosedyre beskrevet av International Seed Testing Association (ISTA).

For sertifisert såvare er det Mattilsynet som sertifiserer såvarepartier på grunnlag av resultater fra vekstkontroll, kontrolldyrking og laboratorieundersøkelse.

Såvarer i lukkede systemer

En gruppe av dyrkere, for eksempel økobønder i et område som vil etablere en verdikjede for lokalt korn, kan etablere et såkalt lukket system for oppformering av såvarer til denne produksjonen. Paragraf 21d (og flere andre) i Forskrift om såvarer omhandler dette (Lovdata 2020b). I et lukket system skal det være skriftlige avtaler mellom den som leverer og dem som mottar en såvare. Slike såvaretransaksjoner er ikke definert som omsetning i såvareforskriften. I avtalene skal det beskrives hvilke standarder og betingelser som er satt for den leverte såvaren, og klargjøres at mottakeren av såvaren ikke får eiendomsrett til verken såvaren eller det høstede produktet. Det er den som leverer såvaren (f.eks. en såvareforretning/samvirke) som eier såvaren, og samtidig har rett til å produsere og selge produkter framstilt av denne såvaren. Mattilsynet skal få en kopi av slike avtaler, med unntak av det som angår økonomiske forhold. Såvarer som produseres i et lukket system og er dyrket i Norge, skal ikke inneholde floghavre, villhavre (Avena sterilis) eller hønsehirse. Såvaren skal undersøkes i laboratorium minimum for forekomst av disse ugrasene, etter at en autorisert prøvetaker har tatt ut prøve til kontroll. Det er ellers få krav til sortsmateriale etc. i et lukket system. Man kan for eksempel gjerne omsette populasjoner av korn eller annet materiale som ikke står på sortslista (se Løes & Andersen 2018).

Økende interesse

Det spirer og gror i firma og nettverk blant økologiske korndyrkere. Interessen for en mer mangfoldig bruk av norsk korn er også til stede blant andre aktører i verdikjeden, og NIBIO og NORSØK har i seinere år bidratt til å knytte noen bånd mellom øko-dyrkere og Graminor gjennom flere prosjekt om økologisk sortsmateriale av vårhvete. Mattilsynet kan gi råd i en eventuell oppstartsprosess. Kanskje kan noen ta utfordringen med å etableres et større utvalg av økologisk dyrka såfrø i Norge, ved å utnytte noen av mulighetene som er beskrevet her?

Artikkelen er skrevet i regi av prosjektet «Økologisk såkorn», finansiert av Landbruksdirektoratets Utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Artikkelen har tidligere stått i Økologisk landbruk.

Kilder

Andersen R. 2011. Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge. FNI-rapport 11/2011

EC 2002. Council Directive 2002/53/EC of 13 June 2002 on the common catalogue of varieties of agricultural plant species

EC 2008. Commission Directive 2008/62/EC of 20 June 2008 providing for certain derogations for acceptance of agricultural landraces and varieties which are naturally adapted to the local and regional conditions and threatened by genetic erosion and for marketing of seed and seed potatoes of those landraces and varieties.

Felleskjøpet 2020. Vårkorn 2020. https://ipaper.ipapercms.dk/TidRom/felleskjopet/varkorn-2020/?page=10

Gerhardt, K. m.fl. 2019. Äldre sorters spannmål och extremväderet 2018 - hur gick det? SLU Future Food Reports 8, Sveriges Lantbruksuniversitet

Lovdata 2020a. Forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter.

Lovdata. 2020b. Forskrift om såvarer.

Løes, A.-K. & R. Andersen 2016. Frø – livsviktig og sårbart. blogg.forskning.no

Løes, A.-K., R.B. Frøseth & J.A. Dieseth 2018. Vårhvete til håndverksbaking – viktige egenskaper for økologisk dyrking. www.agropub.no

Løes, A.-K. m.fl. 2019. Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale. Forsøk med vårhvete til økologisk dyrking og håndverksbakst. NORSØK Rapport nr. 5, 2019

Mattilsynet 2020a. Nyhetsprøving (DUS-testing) av plantesorter. mattilsynet.no

Mattilsynet 2020b. Norsk offisiell sortsliste. mattilsynet.no

Mattilsynet. 2020c. Søknad om godkjenning av bevaringsverdig sort for opptak på norsk offisiell sortsliste.  mattilsynet.no

Mattilsynet. 2020d. Virksomhetsliste – såvare. Registrerte såvareforretninger. mattilsynet.no

Sunde L. 2012. Bonderettighetene som forsvant. Bondebladet 2.2.2012, oppdatert 3.5.2018.

Les mer

Frøseth, R.B. m.fl. 2022. Økologisk landbruk - Prduksjon og bruk av eget såkorn. NIBIO POP 8 (17) 2022

Ulfeng, H. 2023. Gamle kornsorter, nye muligheter. NIBIO.no 19.8.2023

Valand, S. 2023. Kornsorter for økologisk dyrking. NLR Viken. viken.nlr.no, 8.3.2023