Vil dyrke og foredle småskala økologisk korn

- Jeg brenner for helheten på garden, sier Arild Mogstad.

Kornet han produserer i dag går direkte til den lokale mølla der det blir tørket og foredlet til kraftfôr.

Egen produksjonslinje

Til tross for nærheten til handelsmølla, har Arild Mogstad begynt å se på muligheten for å utvikle ei produksjonslinje for matkorn. For noen år siden våknet også interessen for økologisk dyrking. Per i dag er under en prosent av det norske kornet økologisk dyrket.

- Siden det ikke finnes møller i nærheten som kan foredle småskala kornleveranser til mat kom ideen om å gjøre dette selv på garden, fortsetter Mogstad. Det er imidlertid mye spesialutstyr som trengs til en hel verdikjede for korn. Derfor er det krevende å få småskala produksjon til å bli lønnsom.

Forsøksfelt

I samarbeid med Landbruk Nordvest, Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har Mogstad anlagt et to-årig forsøksfelt der man tester egenskapene til fire byggsorter og tre havresorter som dyrkes økologisk. (se egen ramme).

- Agronomisk sett er ugrashandtering og rett gjødsling de største utfordringene med å gå over til økologisk dyrking, sier Mogstad.

Etter høsting skal kornet analyseres for næringsinnhold og eventuelle mykotoksiner.

God tørking er avgjørende

I første omgang er det nødvendig å få på plass egen tørke. Uavhengig av hva som skal skje med kornet etter høsting må man sørge for god tørking og lagring. Landbruk Nordvest bistår med planlegging for dette. Mogstad har foreløpig landa på å bygge ei plantørke for høy og korn i et fjøs som står tomt.

- I kjelleren vil jeg installere flisfyringsanlegg slik at kornet kan tørkes med varmluft. Muligheter for å rullere kornet slik at alt blir tørt er viktig med tanke på matkornkvalitet. I det hele tatt er rask og god tørking av kornet avgjørende.

For å finne den beste løsningen forteller Mogstad at det er viktig med et godt faglig grunnlag før valg av teknologiløsning og bygging. En viktig del av dette er å dra på gardsbesøk for å se hvordan andre bønder har funnet løsninger i lignende prosjekter.

Bygg og havre som matkorn

Det aller meste som dyrkes av bygg og havre i Norge går til dyrefôr. Under én prosent av bygg og under to prosent av havre går til mat. Det er også til dette formålet avlsarbeidet for disse sortene har rettet seg mot.

Ernæringsmessig har begge kornartene mange gode egenskaper som menneskemat. Mest kjent er innholdet av det vannløselige kostfiberet betaglukan, som har gunstig effekt på kolesterol og blodsukker.

Havre har mer protein og fett enn de andre kornartene. Havresortene som dyrkes i Norge har rundt 11 prosent protein. Proteinet i havren har en gunstig sammensetning av essensielle aminosyrer, og har i mer av proteintypen albumin enn andre kornsorter. Denne proteintypen er rik på aminosyra lysin, som også har mange positive helseeffekter.

Inspirerende at andre får til lokale verdikjeder

Det er ennå en stund til Arild Mogstad kan levere ferdige kornprodukt. Da er det inspirerende at flere andre i Norge har greid å etablere egne verdikjeder for matkorn. Bedriftene Økologisk spesialkorn og Gullimunn er etablert av bønder som har gått sammen om foredling av økologisk kornproduksjon.

På Tynset har et gardsbruk etablert en hel verdikjede for bygg basert kun på egen kornproduksjon. Korn og mel fra denne garden selges under navnet Dyrk mølle. Det er antakelig rom for flere i samme bransje. 

Utmarka som del av ressursgrunnlaget

Arild Mogstad har en langsiktig plan for garden. Han vil ha tilbake ei helhetlig drift der det er en sammenheng i bruk av ressursene på innmark og i utmark. Han har startet rekultivering av en gammel seterstøl som var i ferd med å gro igjen.  Her begynner Mogstad nå å se resultat i form av god grasvekst.

I utmarka til garden Mogstad er det ei sørvendt og frodig li opp til den gamle stølen. Tidligere var det aktiv fôrsanking med beiting, styving, slåttemark og slåttemyrer. Her er Arild i gang med å reetablere beiter og stelle gamle almetrær og hassel. Området er variert og artsrikt, og over den marine grensa (nærmere 200 moh.) er det flekkvis kalkrik berggrunn som bidrar til en rik vegetasjon. Nå skal fagfolk utarbeide skjøtselsplan for utmarka, slik at videre drift vil støtte opp om naturmangfoldet samtidig som produksjonsressursene brukes.

Samarbeid styrker lokale kretsløp

Stell av kulturlandskapet betyr langt mer enn bare jobb og inntektsmulighet. Økonomisk sett koster det ekstra fordi det krever andre maskiner og utstyr enn kornproduksjon.

Det handler om å gjenskape et verdifullt landskap som kunne gått tapt, forklarer Mogstad. Ikke minst handler det om å produsere allsidig og bærekraftig på de lokale ressursene. Ved å samarbeide med kjøtt- og melkeprodusenter om gjødsel og avsetning på fôr og bruk av beiter, vil ressursene kunne gå i lokale kretsløp i størst mulig grad. 

LMD 2016. Endring og utvikling, En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, Meld. St. 11 (2016-2017) https://www.regjeringen.no/contentassets/37566c89c95f410e9bbec04265a7145f/no/pdfs/stm201620170011000dddpdfs.pdf