Foto: Unni AbrahamsenFoto: Unni Abrahamsen

Norsk proteinproduksjon til mat og fôr

Mye av det proteinet mennesker og husdyr spiser i Norge blir importert. Den norske andelen av protein i mat og fôr bør derfor økes i tida framover. Det er økende interesse for planteproteiner til mat. Dette gjelder både i økologiske og konvensjonelle produkter.

Foto: Jon Schärer
Foto: Jon Schärer

Korn og gras er de viktigste plantebaserte proteinkildene for folk og husdyr. Men det er også mulig å dyrke oljevekster som rybs og raps og belgvekster som erter og åkerbønner i Norge. Disse inneholder mer protein enn korn og gras, men sortene som er i salg per i dag trenger lang vekstsesong og passer bare i områder med godt klima.

I artikkelen «Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene» drøfter forfatterne ulike sider ved en økning av proteinproduksjonen i Norge. De har beregnet at produksjonen av protein fra kornarealene kan økes med 12 000 tonn i året, til i alt 122 000 tonn. Dette krever bla. en omlegging av produksjonen, noe som gir mulighet for et bedre vekstskifte i korndistriktene. De påpeker at norsk matindustri også må være med i en slik omstilling.

I prosjektet FoodProFuture arbeider forskerne med ulike problemstillinger knytta til økt norsk proteinproduksjon. Prosjektet ledes av NMBU, men også NIBIO, Østfoldforskning og NOFIMA deltar.

Forsker Wendy M. Waalen i NIBIO deltar i prosjektet og leder arbeidet med å utvikle produksjonen av kjernebelgvekster til mat under norske forhold.

-Hvilken rolle kan økologisk dyrking ha i denne omstillinga?

-Erter og åkerbønner er velegnet til økologisk produksjon på grunn av deres evne til å samle nitrogen fra lufta ved hjelp av Rhizobium-bakterier i knoller på røttene. Har en ugraset under kontroll, kan avlingsnivået være på høyde med konvensjonell dyrking. Problemer med insekter i erter og sykdommer på åkerbønner kan oppstå. Våroljevekster er problematisk i økologisk produksjon, på grunn av spillfrø og insekter. Høstoljevekster, derimot, kan være aktuelle i økologisk dyrking, men hovedsakelig i områdene rundt Oslofjorden, sier Wendy M. Waalen.

-Artikkelen nevnt foran tar utgangspunkt i kornarealet i årene 2016-2018, som var rundt 2,9 mill. dekar i snitt. Imidlertid er det noen steder tatt initiativ til matkornproduksjon utenfor de typiske kornområdene. Dette kan være en interessant nisjeproduksjon og gi grunnlag for økt verdiskaping. Hva tenker du om mulighetene for å utvide dyrkinga av korn og belgvekster til mer marginale arealer og områder?

-I 1991 ble det dyrka korn på 3,6 mill. dekar, så det bør absolutt være mulig å øke arealet fra dagens nivå. Er det politisk vilje, som kan gi bedre lønnsomhet for dyrkerne, kan flere ta i bruk f.eks. små skifter, mener Wendy. - Det er særlig dyrking av bygg og havre som kan være aktuelt. Skal en få dette til er det viktig at hele verdikjeden er med, slik at produsentene er sikret omsetning og forbrukerne får tilgang på produkter med spesialkvalitet, avslutter Wendy M. Waalen.

Abrahamsen, U. m.fl. 2019. Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. I: Jord og Plantekultur 2019. Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2018. NIBIO BOK 5 (1), 160-169.

Les mer

Blom, S. (red.) 2022. Ökad odling av baljväxter til livsmedel och foder - Möjligheter och utmaningar. Rapport 2022:07, Jordbruksverket

Ebbesvik, M. m.fl. 2017. Økt egetprodusert fôr i økologisk husdyrhold. Utredning. NORSØK Rapport nr. 6, 2017

Tufte, T. & M.H. Inderhaug 2022. Meir norske proteinveksta til fôr og mat. Rapport nr. 1-2022, AgriAnalyse

Øverland, J. I. 2020. Dyrkingsveiledning for åkerbønner. Revidert februar 2021. NLR Viken

Prosjektet Lokal verdikjede matkorn

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no