Nettside for
økologisk landbruk
Foto: DebioFoto: Debio

Nordisk rapport - veier til et bærekraftig kosthold

Kan Finland, Danmark, Norge og Sverige til sammen fø en befolkning på opp til 37 millioner mennesker med et ernæringsriktig kosthold, og samtidig bidra til å nå klimamålet på under 2 graders oppvarming? 

Nordisk Rapport Veier Til Et Bærekraftig Kosthold

Nordiske forskere har sammen med representanter for miljø- og landbruksinteresser svart ja på spørsmålet. Det krever imidlertid en betydelig omstilling å gjennomføre de endringene som må til, både for arealbruk og kostsammensetning.

Rapporten “Future Nordic Diets – Exploring ways for sustainably feeding the Nordics” kan leses som ett av flere bidrag i debatten om hvordan vi kan spise mer bærekraftig. Rapporten ble utgitt i regi av prosjektet “Pathways to a Nordic food system that contributes to reduced emissions of greenhouse gases and air pollutants”, som var finansiert av Nordisk ministerråd.

To scenarier

Rapporten er utarbeidet av nordiske forskere og med aktiv deltakelse fra representanter fra ulike miljø- og landbruksinteresser. Med en helhetlig tilnærming, der både landbruksmetoder og sammensetning av kosthold er inkludert, er det gjort beregninger basert på to scenarier. I forkant av modelleringene var det arbeidsmøter mellom forskerne og de involverte miljø- og landbruksrepresentantene for å komme fram til forutsetninger for de ulike scenariene.

Et sentralt utgangspunkt for valg av scenarier er kunnskapen om at det globale matsystemet vi har i dag innebærer store klimagassutslipp og uheldige miljøkonsekvenser. Det erkjennes at drøvtyggere har en viktig funksjon, blant annet for biologisk mangfold i kulturlandskapet, selv om de også står for en stor andel av klimagassutslippene fra landbruket.

Mest mulig plantemat til mennesker

Framtidsbildene som begge modellene bygger på ble valgt ut fra ønsket om å produsere mest mulig plantemat til mennesker. I begge alternativene fôres husdyra slik at fôrproduksjonen i liten grad beslaglegger arealer som er egnet til produksjon av plantemat. I tillegg forutsettes det at landbruket drives økologisk. Der det dyrkes planter til mat skal det være vekstskifte med to-årig eng eller vekster til grønngjødsling på en tredjedel av det dyrkede arealet. Avlingstall tar utgangspunkt i registreringer fra konvensjonell drift og er redusert ut fra kjent kunnskap om generelt lavere avlinger i økologisk landbruk.

I det ene scenariet (SY, Sufficiency) begrenses antallet drøvtyggere til det minste antallet som kreves for å utnytte alle kulturbeitemarkene, mens fjørfe, svin og oppdrettsfisk bare får biprodukter fra matindustrien som fôr. Det høstes eng fra dyrka jord for å skaffe nok vinterfôr til det antallet drøvtyggere det er plass til i denne modellen. En del av eng-/grønngjødslingsarealene blir ikke høstet, men blir brukt som grønngjødsling.

I det andre scenariet (EY, Efficiency) økte antallet drøvtyggere for å utnytte all eng som dyrkes i et økologisk vekstskifte.

Bruk av utmarksbeite

I beregningene for Norge ble det også lagt inn en forutsetning om at 32 % av tilgjengelige utmarksbeiter ble brukt. Dersom en større andel av utmarksbeitene skulle brukes, måtte det også dyrkes mer eng for å ha nok vinterfôr. I EY-scenariet fikk dessuten enkeltmaga dyr noe vegetabilsk fôr dyrket på åkermark. Dette gjorde det mulig å dyrke mer mat i Norden og dermed fø en større befolkning.

Det ble tatt hensyn til de klimatiske begrensingene for planteproduksjon i de nordiske landene. Totalt ble det, for å produsere dyrefôr til SY og EY-diettene, brukt henholdsvis 7 % og 34 % av det fulldyrkede arealet. Når kulturbeitene inkluderes økes landbruksarealet brukt til fôr til 18 % og 43 % av totalt landbruksareal.

Mindre matsvinn og mindre kjøtt

Det tas utgangspunkt i at alle basismatvarene produseres i Norden, unntatt tropisk frukt, nøtter, te og kaffe.

I begge modellene forutsettes at matsvinnet i dagligvare- og forbrukerleddet halveres, og at avdråtten per melkeku reduseres til 6 000 kg melk per år.

Resultatene viser at det kan produseres nok næringsrik mat i begge scenariene, til henholdsvis 31 (SY) og 37 millioner mennesker (EY). Begge scenariene vil kreve en stor nedgang i kjøttkonsum. Sammenlignet med dagens kjøttkonsum må det i SY-scenariet reduseres med 90 % (til et konsum på 80 g per uke), og i EY-scenariet med 81 % (til et konsum på 149 g per uke). I stedet vil kostholdet inneholde mer korn, belgvekster og vegetabilsk olje. Kornartene fordeler seg i disse scenariene med 39 % hvete, 38 % rug, 12 % havre og 11 % bygg. Belgvekstene er 50 % erter, 30 % linser og 20 % bønner. For å tilfredsstille de nordiske kostholdsrådene må også diettene inneholde mer grønnsaker.

Når mer korn, belgvekster og vegetabilsk olje erstatter en stor andel av kjøttet, blir diettene samlet sett litt mer karbohydratrike enn anbefalt. For fett og proteiner er diettene på nivå med anbefalt mengde, og fettet er i større grad umettet. Melkeforbruket blir nesten halvert per person etter SY-modellen og opprettholdes på dagens nivå i EY-modellen. Det blir noen utfordringer med mineraler og vitaminer; spesielt i SY-dietten.

Sammenlignet med dagens fiskekonsum, må dette halveres i disse diettene. Begrunnelsen er dels overgang til mer bærekraftig fiskeoppdrett og dels en global mer rettferdig fordeling av villfisk-ressursene i tråd med Verdensbankens rapport «Fish to 2030». Et lavere fiskekonsum er ikke i tråd med de offisielle kostrådene.

Behovet for landbruksareal per person, inkludert importert mat, er 2,7 dekar for SY-scenariet og 2,3 dekar for EY-scenariet.

Mindre klimagassutslipp

Beregninger av dagens klimagassutslipp fra jordbruksproduksjonen av de matvarene som konsumeres i Norden, varierer mellom 1310 og 1940 kg CO2-ekv. per person og år. Klimagassutslippene i disse scenariene er beregnet til 300 – 700 kg CO2-ekv. per person og år; altså en signifikant nedgang fra dagens utslipp. Det påpekes at forhold som karbonlagring i jord, for eksempel på grunn av økt rotmasse, ikke er tatt med.

Endret landbrukspolitikk

For Norden samlet sett vil det altså være teoretisk mulig å produsere nok mat under alle de gitte forutsetningene. Befolkningen i disse landene er forventet å stige til rundt 30 millioner i 2030. Ved SY-scenariet reduseres dyretallet med 74 % for storfe og 71 % for sau og geit. EY-scenariet innebærer mindre dramatiske endringer for dyretall. For Norden totalt innebærer EY-scenariet en nedgang på 17 % for antall storfe og en økning på 35 % for sau og geit. En gjennomføring basert på disse forutsetningene vil ha store landbrukspolitiske konsekvenser samtidig som forbrukerne må endre sine preferanser.

Karlsson, J. m.fl. 2017. Future Nordic Diets – Exploring ways for sustainably feeding the Nordics.TemaNord 2017:566

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no