AGROØKOLOGISKE PRINSIPPER kan gjøre det mulig å unngå bruk av syntetisk N-gjødsel, og sikre best mulig utnyttelse og resirkulering av husdyrgjødsel. Sammen med et endret kosthold med mindre animalske produkter vil dette være viktige verktøy for å skape et heløkologisk matsystem i Europa innen 2050. Bilde fra Holt læringstun i Trømsø, der det drives økologisk dyrking under arktiske forhold. AGROØKOLOGISKE PRINSIPPER kan gjøre det mulig å unngå bruk av syntetisk N-gjødsel, og sikre best mulig utnyttelse og resirkulering av husdyrgjødsel. Sammen med et endret kosthold med mindre animalske produkter vil dette være viktige verktøy for å skape et heløkologisk matsystem i Europa innen 2050. Bilde fra Holt læringstun i Trømsø, der det drives økologisk dyrking under arktiske forhold.

Kan økologiske driftsmetoder gjøre Europa selvforsynt med mat?

Ja, konkluderer en europeisk studie som mener at det er mulig å brødfø befolkningen i Europa i 2050 uten å importere fôr og samtidig halvere nåværende nitrogentap til miljøet. For å få det til må kostholdet endres og resirkuleringen av plantenæring økes.

Skjermbilde 2021 11 24 Kl 13 37 58
Trykk på bildet og les hele rapporten.

Hvordan bli selvforsynt i Europa?

Gjennom bruk av modeller har forskerne undersøkt muligheten for et 100 % økologisk landbruk i Europa og hvordan man samtidig kan bli selvforsynt med mat og redusere N-tap til vassdrag og atmosfære. Ifølge studien kan landene i Europa innføre et økologisk, bærekraftig og biodiversitetsvennlig agroøkosystem, noe som vil føre til en balansert sameksistens mellom landbruk og miljø. Det foreslåtte scenarioet er basert på tre forutsetninger:

  1. Endret kosthold med mindre animalske produkter og en effektiv resirkulering av menneskelig avfall. Dette gjør det mulig å begrense intensivt husdyrhold og å unngå import av fôr.
  2. Bruk av agroøkologiske prinsipper for å unngå bruk av syntetisk N-gjødsel.
  3. Best mulig utnyttelse og resirkulering av husdyrgjødsel gjennom å redusere avstanden mellom husdyr- og planteproduksjon.

Studien setter søkelys på strategier for å oppnå matsikkerhet i Europa, med utgangspunkt i omlegging til økologisk landbruk for hele kontinentet. Forskerne henviser til flere tidligere analyser som har vist at våre kostholdsvaner, særlig mengden animalsk protein, og ikke avlingsutbytte, er det sterkeste virkemiddelet for å kunne brødfø en stigende befolkning uten å måtte utvide landbruksarealet. Det innebærer et vesentlig mindre forbruk av kjøtt- og meieriprodukter enn nå. Det forutsetter imidlertid at mer av nitrogenet fra storsamfunnet kommer tilbake til jordbruksarealene, påpeker forskerne bak studien.

Neste skritt vil være å iverksette agroøkologi i form av økologiske driftsmetoder på alle gårder for å få bukt med monokulturer til fordel for mer ekstensive driftssystemer. Det innebærer et skifte mot lengre og mer allsidige vekstskifter som inkluderer nitrogenfikserende belgvekster. Dette vil gjøre det mulig å klare seg uten kunstgjødsel og plantevernmidler.

Siste steg er å plassere husdyrproduksjonen og planteproduksjonen nærmere hverandre for å gi planteprodusenter bedre mulighet til å bruke husdyrgjødsel til forskjell fra i dag, hvor noen regioner er svært spesialiserte og nesten utelukkende består av enten husdyrproduksjon eller planteproduksjon.

Lykkes man i dette vil det ifølge forskerne være mulig å brødfø hele den europeiske befolkningen i 2050. Det vil samtidig forsterke Europas selvstendighet som landbruksregion. I tillegg mener de at EU kan fortsette å eksportere matvarer, særlig korn, men fremfor alt at det kan gi en betydelig reduksjon av vannforurensing og klimagassutslipp fra landbruket.

Sissel Hansen er seniorforsker ved NORSØK, Norsk senter for økologisk landbruk. Foto: Ingrid Olesen
Sissel Hansen er seniorforsker ved NORSØK, Norsk senter for økologisk landbruk. Foto: Ingrid Olesen

Hva sier andre forskere om studien?

-Dette er en interessant studie, som ikke ser bare på avlingsnivå, men også andre faktorer som kosthold, muligheter for biologisk nitrogenfiksering og betydningen av integrering av dyrehold og plantedyrking, sier seniorforsker Sissel Hansen i NORSØK.

- Når slike store oppgaver som matforsyning skal vurderes er det avgjørende å vurdere ulike faktorer sammen, også kosthold. Et redusert kjøttforbruk er nødvendig, men det må legges til rette for det på ulike måter, blant annet må det lønne seg for bonden å redusere antall dyr på gården til fordel for økt planteproduksjon direkte til mat. Dessuten vil det også være geografiske forskjeller. I et land som Norge, hvor store deler av dyrkamarka egner seg best til gras samtidig som vi har store beiteressurser i utmarka, vil det være naturlig med mer animalske produkter i kostholdet enn i land med store åkerareal hvor det kan dyrkes menneskemat, legger hun til.

-En slik modellstudie kan likevel ikke ta med alle faktorer og denne har konsentrert seg om hva som er fysisk mulig. Andre faktorer som ikke er tatt med her vil være avgjørende for mengden mat som vil være tilgjengelig. Eksempler på slike faktorer er mengden organisk avfall fra storsamfunnet som kommer tilbake til matproduksjonen som en ressurs, svinn og kasting av mat, nedbygging og annen omdisponering av dyrket og dyrkbar mark, bruk av ressurser til mat til alle kjæledyrene våre, fattigdom og fordeling av mat og andre ressurser, krig og konflikter og klimaforandringer med økt fare for tørke og flom og redusert omfang av pollinerende insekter, og ikke minst en landbrukspolitikk som gjør økt produksjon av grønnsaker, frukt og bær og korn til mat økonomisk mulig for bonden, fortsetter Hansen.

-Mange av disse faktorene er ikke tatt med i vurderingene om 100 % selvforsyning i Europa er mulig i denne studien. På grunn av de store problemene med nitrogenoverskudd, pesticidrester, redusert biologisk mangfold m.m. i det konvensjonelle landbruket vil økt omfang av økologisk landbruk uansett ha stor betydning som et levende laboratorium for utvikling av økologiske metoder som kan bidra til et mer miljøvennlig og bærekraftig landbruk, enten merkelappen er konvensjonell eller økologisk. Hvis EU klarer å nå målsetningen om 25 % økologisk landbruksareal innen 2030 vil det kunne være et stort bidrag til en mer bærekraftig framtid, avslutter Hansen.

Jørgen E. Olesen, professor ved Institutt for agroøkologi ved Aarhus Universitet mener forskerne har lykkes med å skissere et selvforsynende økologisk landbruk i Europa, men savner detaljer – særlig om næringsstofforsyningen: -Det fremgår ikke hvordan man får tilstrekkelige mengder lett tilgjengelige næringsstoffer med en slik omlegging – det er kun skisser på et overordnet nivå. Jeg savner fokus på andre former for behandling av gjødsel, for eksempel i biogassanlegg, sier han. Etter hans mening gir ikke studien svar på om overgangen sikrer at Europa når sine miljø- og klimamål. Forskerne argumenterer for at omleggingen vil styrke det biologiske mangfoldet, men kommer ikke nærmere inn på målsettinger eller prosenter. -Forskerne viser til at hensikten med studien har vært å undersøke om omleggingen er rent biofysisk mulig, men angir ingen konkret politisk strategi for å nå målet, poengterer professoren.

 

OPPVARMING av atmosfæren skaper usikkerhet i beregningene siden dette kan påvirke plantevekst, modning og avlinger . Foto: NASA CC BY-NC 2.0
OPPVARMING av atmosfæren skaper usikkerhet i beregningene siden dette kan påvirke plantevekst, modning og avlinger . Foto: NASA CC BY-NC 2.0

Utfordringer

Den omtalte studien konkluderer med lovende resultater, men det er viktig å ta med i betraktning forhold som kan endre forutsetningene og dermed resultatene. Blant annet gjør klimaendringenes uforutsigbarhet beregningene mindre nøyaktige. Det er usikkert hvilke konsekvenser dette kan ha for planteproduksjonen, men det kan omfatte fysiologisk stress og redusert vekst og modning, noe som vil påvirke forutsetningene og beregningene i modellen. Valget av Europa som geografisk enhet tar dessuten ikke høyde for de store regionale forskjellene innad i regionen. Som kjent er variasjonene i jordbrukspraksis og sosioøkonomiske forhold store mellom landene i Europa. 

Billen, G. m.fl. 2021. Reshaping the European agro-food system and closing its nitrogen cycle: The potential of combining dietary change, agroecology, and circularity.One Earth Vol 4 (6), s. 839-850

Koszyczarek, H. H. 2021. Selvforsynende økologi kan brødføde Europa i 2050. ØKONU.dk, 19.8.2021

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no