Svensk rapport gav diskusjon om økologisk landbruk

Rapporten ble gitt ut i 2016 av det svenske Livsmedelsverket, tilsvarende Mattilsynet. Den ble utarbeidet av forskere ved SP Sveriges Tekniska Forskningsinstitut. Forfatterne selv, Birgit Landquist, Maria Nordborg og Sara Hornborg er klare på at rapporten IKKE gir støtte til en konklusjon om at økologisk landbruk ikke er bedre for miljøet enn konvensjonelt, slik to svenske forskere har hevdet. Livsmedelsverket støtter heller ikke disse forskerne i deres generelle konklusjoner.

Rapporten er delt i to

Første del av rapporten består av en sammenstilling av svenske studier hvor forskjeller i miljøpåvirkningen av konvensjonelle og økologiske produkter har blitt studert. Rapportens andre del omfatter data fra 57 vitenskapelig publiserte studier fra ulike land, hvor forskjeller i viktige miljøeffekter mellom de to driftsformene er beregnet. Disse resultatene er oppgitt per produsert enhet, noen miljøaspekter også per arealenhet.

Store variasjoner

Resultatene viser at sammenligninger på produktnivå er vanskelige å gjøre på en rettferdig måte, fordi vekstskifter og produksjonssystem er ulike i de to driftsmetodene. Variasjonen er dessuten stor mellom gårdene innen de to driftsmåtene, ofte større enn mellom de to driftsformene.

Fravær av kjemiske sprøytemidler og bevaring av biologisk mangfold trekkes fram som positive miljøeffekter for økologisk landbruk. Dette fins det imidlertid i liten grad metodikk for å ta med i livsløpsanalysene per i dag. Livsløpsanalyser brukes ofte til å beregne klimaeffekter, og resultatene i del 1 viser at for dette kommer de økologiske produktene likt eller bedre ut i forhold til de konvensjonelle.

Datagrunnlaget er begrenset

Resultatene i del 2 gir imidlertid ingen klare konklusjoner mht. klimaeffekter og energibruk per produktenhet. For seks av ni matvaregrupper er det ikke mulig å stadfeste hvilket system som er best. Økologisk landbruk gjør det dårligst mht. potensial for forsuring per produktenhet, mens per arealenhet er økologisk bedre både med tanke på forsuring og overskuddsgjødsling. Forfatterne ber om at resultatene tolkes med forsiktighet og ikke må generaliseres på grunn av få data, ukjente parametre og begrensninger ellers.

Økologisk best per arealenhet

Forfatterne konkluderer med at det ikke er mulig å utpeke det ene driftssystemet framfor det andre som miljømessig bedre når sammenligningen er basert på per produktenhet. Resultatene spriker både mht. de enkelte miljøaspektene og innen samme matvaregruppe. De konkluderer også med at beregnet per arealenhet, kommer økologisk best ut. Denne driftsmåten er generelt bedre ut fra et lokalt og regionalt miljøperspektiv, men har ikke nødvendigvis lavest miljøeffekt per produsert enhet.

Nødvendig å se sammenhenger

Rapporten peker på at både produktenhet og arealenhet kan brukes for å vurdere miljøeffekter. Lokal og regionale forhold, samt hvilket miljøaspekt som er det viktigste, bestemmer hvem av dem som gir best informasjon om miljøeffektene av en driftsform. Ved vurdering av driftsformer må også dyrevelferd, sosiale forhold, arbeidsmiljø knyttet til bruk av kjemiske sprøytemidler og risiko for rester av slike midler i matvarer tas med. Forfatterne konkluderer med at sammenligninger av ulike dyrkingsmetoder er en svært komplisert oppgave. 

Landquist, B. m.fl. 2016. Litteraturstudie av miljöpåverkan från konventionellt och ekologiskt producerade livsmedel. Fokus på studier utförda med livscykelanalysmetodik. Livsmedelsverket, Rapport 2 -2016

Les mer

Bjerke, L. m.fl. 2021. Ersättning för ekologisk produktion i landsbygdprogrammet. Effekter på miljö, klimat och landsbygdutveckling. Utvärderingsrapport 21:3, Jordbruksverket