FOTO: Debio Norge FOTO: Debio Norge

Økologisk sektor i nordiske og baltiske land

Selv om økologisk vekst og virkemidler er forskjellig fra land til land så forventer alle landene at det vil bli betydelig vekst i salget av økologisk mat fram mot 2030.

En markedsanalyse av den økologiske sektoren i de nordiske og baltiske landene, inkludert Færøyene, Åland og Grønland har sett på  økologiske vekstindikatorer frem mot 2030.

Studien omfatter: 

  • Økologiske jordbruksarealer
  • Omsetning i dagligvare og andre kanaler
  • Økologisk mat i serveringsbransjen
  • Politiske virkemidler for økt økologisk produksjon og forbruk
  • Vekstprognose fram mot 2030

Arbeidet er finansiert av Nordisk ministerråd gjennom prosjektet «Nordic nutrition the Green Way».

Sverige og Danmark i førersetet

Blant de nordiske landene er det Sverige som leder an i omleggingen til økologisk produksjon. Hele 19 % av landbruksarealet var sertifisert økologisk i 2017. Den økologiske andelen av det svenske matmarkedet var 9,3 % i 2018, og er forventet å vokse videre. Selv om konkurranse fra andre trender som lokalt produsert, vegetar og vegan har gitt noe lavere vekst de siste årene. Innen offentlige kjøkken i kommuner og fylker utgjorde den økologiske andelen 37 % i 2018. Nasjonale mål i Sverige er 30 % økologisk produksjonsareal i 2030 og 60 % økologisk innen det offentlige kjøkken.

Danmark har 10,5 % økologisk areal og er det ledende landet innen forbruk av økologisk mat. Mer enn halvparten av danskene kjøper økologisk mat hver uke, og omlag 13,3 % av all mat som kjøpes i butikken er økologisk. Privat og offentlig kjøkken har høye andeler økologisk mat i sine tilbud, og det er satt mål om 60 % økologisk mat i offentlig servering innen 2020. Jordbruksarealet er planlagt å øke til 20 % innen 2030.

Finland har 13,1 % omlagt areal og 2,4 % forbruk av økologisk mat. Det er et politisk mål om 20 % økologisk areal innen 2020. Flere kommuner har satt egne mål for økologisk mat i offentlig servering. 

Rapport Forside
Klikk på bildet for å lese hele rapporten

Norge er skandinavisk økosinke

Sammenlignet med Sverige, Danmark og Finland ligger Norge langt etter med bare 4,7 % økologisk andel av totalt jordbruksareal. I motsetning til mange andre land har vi ikke tallfestede mål for hverken for produksjon eller forbruk. Omsetning av økologisk mat i dagligvarehandelen i Norge er på 2 %. Dette er på nivå med de baltiske landene, der Litauen har 1 prosent økologisk av total omsetning, Latvia 1,5 % og Estland 3 %.

De baltiske landene har imidlertid rettet sin økologiske produksjon mot eksportmarkedet, og etterspørselen innenlands er økende. Andel omlagt areal er hele 21 % i Estland, 14,8 % i Latvia og 8,1 % i Litauen. Selvstyreenheten Åland hadde i 2016 lagt om 27,5 % av arealet til økologisk og hadde 3,9 % økologisk andel i dagligvarehandelen.

På Færøyene, Island og Grønland utgjør økologisk landbruk en ubetydelig del av matproduksjonen, og det er relativt en liten, men økende interesse fra forbrukerne. Det er svake eller ingen politiske insentiver for økt produksjon.

Ulike målestandarder skaper forvirring om økologisk bærekraft

Alle land som har forpliktet seg til FNs bærekraftmål må rapportere sin progresjon hvert år. Mål nummer to handler om å utrydde sult og fremme et bærekraftig landbruk.

Det finnes ulike syn på hva som gir best bærekraft i matproduksjonen, fordi det ikke finnes noen internasjonal standard som forteller hvordan dette skal måles. Dette gjør det vanskelig å sammenligne siden det finnes mange forskjellige modeller. Danmark og Sverige rapporterer om status for økologisk areal, men stiller spørsmål ved betydningen av dette som indikator på økt bærekraft. Estland og Litauen er tydelig på at økologisk areal er indikator på måloppfyllelse. Finland inkluderer ikke økologisk landbruk i sin årlige rapport til FN. Litauen har økologisk areal som indikator under mål nummer to, og bruk av økologisk mat i det offentlige kjøkken som indikator under mål nummer tre. Mål nummer tre handler om å sikre god folkehelse.

I Norge er det SSB som har ansvar for å utvikle indikator og beregningsmetode for produksjonsmetoder som fremmer bærekraftig utvikling under mål nummer to.

Pekala, A. 2019. Market analysis of organic foods in the Nordic and Baltic countries.TemaNord 2019:540

Nørgaard, E., Rognerud, L. M. & Storrud, A. 2018. Indikatorer til FNs bærekraftsmål. Kartlegging av tilgjengelig statistikk i Norge for måling av FNs bærekraftsmål. Notater 2018/1, SSB.

Les mer

Daugbjerg, C. 2024. Benchmarking organic food procurement in the public sector: Lessons from the Swedish experience. IFRO Commissioned Work Nr. 2024/04, København Universitet

Daugbjerg, C. 2021. Comparing programmes to promote organic food consumption in public sector institutions in Denmark, Norway and Sweden. IFRO Udredning 2020/23

Løes, A.-K. m.fl. 2015.The organic sector in the Nordic-Baltic region - what is achieved and what is challenging future growth? I: Nordic view to sustainable rural development. Proceedings of the 25th NJF Congress, NJF Latvia, Riga, s. 79-85

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no