Stephen Barstow er leder for KVANN. Foto: Anita LandStephen Barstow er leder for KVANN. Foto: Anita Land

Bruksgenbanker i Europa - hva, hvem og hvordan?

Fridtjof Nansen Institutt og Norges Vel avholdt høsten 2019 et seminar om bruksgenbanker i Europa. Bruksgenbanker fra Norge, Sveits, Hellas og Storbritannia ble presentert. Spørsmål om hva vi i Norge kan lære av erfaringer fra andre land og hvordan plantemangfoldet i landbruket kan økes via bruksgenbanker var tema for paneldiskusjonene.

Noen av foredragsholderne. Øverst fra venstre: Morten Rasmussen, Muath Alsheikh, Anders Næss, Kari Clausen; Kostas Koutis, Béla Bartha, Jasper Kroon, Bell Batta Torheim, Henriette Vivestad; Catrina Fenton, Stehpen Barstow, Andrew McMillion. Foran: Regine Andersen og Torunn Hernes Bjerkem. Foto: Jan D. Sørensen
Noen av foredragsholderne. Øverst fra venstre: Morten Rasmussen, Muath Alsheikh, Anders Næss, Kari Clausen; Kostas Koutis, Béla Bartha, Jasper Kroon, Bell Batta Torheim, Henriette Vivestad; Catrina Fenton, Stehpen Barstow, Andrew McMillion. Foran: Regine Andersen og Torunn Hernes Bjerkem. Foto: Jan D. Sørensen

Hva er bevaring av plantemangfold?

De fleste har nok en idé om hva bevaring av plantemangfold betyr og vet at det er en av vår tids viktigeste prioriteringer. Svalbard globale frøhvelv ble etablert 2008 og er verdenskjent. Frøhvelvet på Svalbard driftes av de nordiske landene og rommer verdens største samling av såfrøvarer, med plass til 4,5 millioner frøprøver fra nytteplanter fra hele verden. 

For at en skal kunne snakke om bevaring av plantemangfold er det snakk om en tidshorisont på minst 40 år. Plantemangfold kan defineres ut fra flere nivåer, som økosystem og populasjon, arts- og gennivå. Frøenes genetiske mangfold er dermed den minste enheten og det fineste sjiktet i plantemangfoldet. Bevaring kan skje som i frøhvelvet ved å oppbevare frøene kaldt, det kalles Ex situ-bevaring. In situ-bevaring er vern som skjer rundt plantens naturlige forekomst (mest for ville planter), mens on-farm management er tiltak som tar vare på kulturplanter som brukes i matproduksjon. Kort fortalt!

Bevaring er dermed ikke bare overlatt til myndighetene – mange ønsker å engasjere seg og delta. Det viser seg blant annet ved etablering av bruksgenbanker.

Hva er en bruksgenbank?

Bruksgenbanker er et relativt nytt fenomen, og lar seg ikke definere klokkeklart. Noen av disse har dog en lang historie bak seg, før begrepet «bruksgenbank» ble lansert. I Europa er det over 130 initiativer som kan kategoriseres som bruksgenbanker.

Noen rammer og noen fellestrekk for bruksgenbanker er:

  • Bruksgenbanker er fellesskap som lagrer frø og evt. vegetativt formeringsmateriale
  • Plantematerialet deles/spres utenfor det offisielle markedet
  • De fleste drives non-profitt
  • Mange driver i tillegg kursing og opplæring
  • Plantematerialet holdes levende/vitalt gjennom bruk
  • Brukere forplikter seg til å rapportere om bruken og dele frø eller vegetativt formeringsmateriale hva?
  • Kulturhistorien bak frøene er en viktig del av bevaringen

Hvem driver bruksgenbanker?

Et av de eldste foretakene i Europa er det som i dag heter Garden Organic i Storbritannia. Tilbake på 1970-tallet tok blant annet Lawrence Hill initiativ til et «bibliotek» med frø som ikke lenger var i handelen – Heritage Seed Library. Biblioteket/bruksgenbanken er den dag i dag stadig plassert i Ryton ved Coventry University og det tidligere Henry Doubleday Research Association, sammen med en åpen hage. Garden Organic har godt over 800 sorter, hvor halvparten dyrkes og produseres frø av i Ryton. Virksomheten omfatter en daglig leder, to praktikanter og 10 frivillige, som fortrinnsvis står for pollineringen.

På seminaret fortalte daglig leder Cathrine Fenton om den detaljkunnskapen som trengs for å unngå uønsket krysspollinering, genetisk erosjon og at frøplanter med lang livssyklus ikke rekker frem til frøstadiet i løpet av vekstsesongen. Alle frø fra Garden Organic er i tillegg sikret ex situ i en såkalt black box ved Warwick University.

I Sveits finnes bruksgenbanken ProSpecieRara, stiftet i 1982. Denne "banken" omfatter 1 400 soretr av hage- og åkervekster, 1 900 åkervekster, 500 bærsorter 1 900 fruktsorter og 800 prydplanter. I tillegg til planter omfatter denne genbanken også 32 sjeldne raser av husdyr. I tillegg til den sentrale hagen i Basel har ProSpecieRara også 15 grønnsakshager, 121 fruktplantasjer, 72 bærhager, to vingårder og 17 gårder med husdyrraser i nettverket sitt. Det er 30 ansatte og over 10.000 donorer. Stiftelsen mottar statstilskudd og selger plante- og dyreprodukter i vanlig dagligvarehandel merket med egen logo for ProSpecieRara. Béla Bartha introduserte denne bruksgenbanken på seminaret og ga tips om at flere finansieringskilder er en viktig faktor for å få suksess med bruksgenbanker. En annen faktor for å lykkes er samarbeid og nettverk mellom profesjonelle og entusiaster.

Kostas Koutis fra Hellas fortalte om et slikt nettverk i Aegilops, som også kombinerer interesser fra produsentenes rettigheter til egendyrkede frø og forbrukernes muligheter for fritt og større matvalg. Dette nettverket knytter seg likeens opp mot gresk stolthet, identitet og tradisjon, og har mer enn 200 sorter, mange av disse er kornsorter. Koutis fremhevet at det ikke minst på de greske øyene fins mange urter som naturlig bare fins der, såkalte endemiske arter (i et mangfold av habitater på greske øyer.) Han vektla sammenkobling mellom plante og mat slik at gamle sorter promoteres i relasjon til hvordan de anvendes i matlaging.

Hvordan tar bruksgenbankene vare på plantemangfoldet?

Stephen Barstow og Andrew McMillion fra den norske foreningen KVANN opplyste om at de til neste år vil lansere en webportal og ha en rekke arrangementer som tar for seg dyrking og matlaging. Dette skjer i samarbeid med svenske SESAM og danske Frøsamlerne. Foreningen KVANN ble stiftet i 2017 og organiseres i laug, om for eksempel dyrking i fjellet (sansai), urban dyrking eller om dyrking av spesielle plantearter, som kål eller løk. Foreningens leder, Stephen Barstow, presenterte seg i den forbindelse med tittelen E.O.M. (Extreme Onion Man).

I Norge er også Norsk Bruksgenbank SA etablert, som p.t. produserer og selger gamle kornsorter. Slike sorter responderer i mindre grad på høye nivåer av nitrogengjødsling enn nyere sorter og høstes med et høyere fiber- og proteininnhold i kornet – noe som gjør seg godt i et sunt kosthold. Henriette Vivestad og Anders Næss representerte foretaket ved seminaret og fortalte blant annet om sorten ´svedjerug´, som representerer en gjenoppdaget norsk kulturhistorie fra Finnskogen, som også har betydning for både plantemangfold og helse.

Dette er bare ett eksempel blant flere på hvordan glemte sorter kan bidra i sammenheng med helse. Variasjon i utvalget av de plantene vi dyrker spiller også en rolle for å videreføre gener som kan ha betydning i forbindelse med plantenes egenskaper til å stå imot for eksempel tørke, kulde, insekter eller sopp.

Det kan i dag gå raskt at en sort blir glemt eller «gammel». Frømarkedet er konsentrert på få firmaer og kortsiktige økonomiske interesser kan spille større rolle enn et mer helhetlig syn.   

Hva kan vi i Norge lære av erfaringer utenfra?

Tipsene om spesialkunnskap, finansiering, sammenhenger og promoteringer fra de utenlandske foredragsholderne ble tatt godt imot på seminaret og norske deltakere var begeistret. Det var god dialog mellom representantene fra «grasrota», myndigheter og kommersielle interesser som deltok i paneldiskusjonene.

Blant gode norske eksempler kan nevnes Gartnerhallens medvirkning til at 30-40 sorter av jordskokk er utprøvd og at jordskokk igjen er å finne i vanlige matbutikker.

Mattilsynet opererer gjennom Plantesortsnemnda med opptak av bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter på norsk offisiell sortsliste, hvis frøene skal omsettes kommersielt. I de fleste tilfellene trengs da ikke kostbar DUS-test. DUS-test for nye sorter skal bevise at en sort er forskjellig fra andre (engelsk: Distinctive) og at den er ensartet (eng.: Uniform) i flere generasjoner (eng.:Stable).

Her i landet skjer planteforedling og vedlikehold av de viktigste sortene av matplanter i regi av både offentlige og private foretak, som Graminor.

Seminaret ved Fridtjof Nansen Institutt ble avholdt med støtte fra Landbruksdirektoratet. Landbruks- og matdepartementet, LMD, skal snart lansere en strategi for genressurser, «Genetisk forråd», som setter rammen for bevaring av plantemangfold. Seminaret var et godt bidrag til et fremtidig samarbeid mellom de ulike partene i dette arbeidet.    

Les mer

Gerhardt, K. m.fl. 2019. Äldre sorters spannmål och extremväderet 2018 - hur gick det? SLU Future Food Reports 8, Sveriges Lantbruksuniversitet

McKinnon, K. Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. NORSØK Faginfo nr. 3, 2016

Messmer, M.M. m.fl. 2021. Boosting organic seed and breeding across Europe: recommodations for stakeholders and policy makers. Liveseed.eu

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no