Høsting, rensing og lagring av grønnsaksfrø

Egen frøproduksjon kan være nødvendig for å sikre seg frø av spesielle sorter og arter som ikke er så lett å få kjøpt. På denne måten kan mangfoldet bevares og videreføres. Det som skrives her er basert på egne erfaringer fra arbeid med bevaring av grønnsakssorter ved Nordisk genressursenter og ved den internasjonale genbanken for grønnsaker på Taiwan. I tillegg er det gjort en litteraturgjennomgang av emnet. Mye av det som sies er aktuelt også for blomsterfrø og småskala frøproduksjon av korn og andre arter. Det er mange utfordringer med en egen småskala frøproduksjon. Ikke minst gjelder dette i forhold til høsting, rensing og lagring.

Modningstegn og høsting

Hva som er rett høstetidspunkt vil variere med planteslag. Ofte venter mange for lenge. Om man har gjort så, vil høsting om morgenen (mens det ennå er dugg) redusere dryssingen. Viktige modningstegn er fargeforandring av blader, stengel og frøstand, samtidig som frøene tørker inn (tabell 1). I Norge kan kjølig og fuktig vær om høsten være utfordrende. Særlig kan vekslende tørt og fuktig vær gjøre skade, for eksempel ved at frøskallet begynner å sprekke og spiringen starter mens frøet fortsatt sitter på morplanta.

For utsatte vekster kan det være godt å la frø med frøstand ettermodne på et tørt sted framfor å la dem modne ute i vekslende vær. I mange tilfeller kan frøstand med noe av stengelen skjæres av og plasseres på et tørt og luftig sted. Dette er særlig aktuelt for løkvekster, men også for kålvekster, beter og bønner. Kortvokste bønnesorter kan rykkes opp med roten og på denne måten legges til ettermodning. Plast-tuneller eller veksthus kan anvendes til varmekrevende arter som tomat, chili og paprika eller arter som modner langsomt, som kepaløk og purre eller sene, høye bønnesorter. Planter som fortsetter å sette nye blomster utover høsten kan med fordel toppes for å stoppe nyproduksjonen.

Tabell 1. Modningstegn og rett høstetidspunkt av utvalgte arter

Tresking og rensing av frø

En pose eller et nett kan gjøre treskingen enklere. Best er finmaska nylon-nett. Frøstanden kan legges direkte i slike nett for ettermodning. Når de er helt tørre kan nettet ristes eller slås lett på. Frøene vil på denne måten frigjøres fra frøstanden – og dette uten for mye smuldring av frøstand og stengel. Lite smuldring vil gjøre den videre frørensingen enklere. En annen måte, for virkelig småskala produksjon, kan være å gni frøstanden mellom hendene eller banke lett på den og skille frøene ut på denne måten. Det er nå viktig at frøene er helt tørre eller tørkes videre. Ved å blåse luft på det hele kan rusk og tomme frø skilles fra. En frøblåser-maskin kan her gjøre stor nytte. En slik maskin er enkel å bruke og ikke minst enkel å vedlikeholde. Bruk av sold eller sikter er et alternativ.

Større felt treskes maskinelt. Ved direkte høsting er vanninnholdet i frøet bestemmende for høstetidspunkt. Hva som er rett vanninnhold ved tresking er avhengig av art og ligger ofte rund 12-15 %. Innstilling av broåpning, slagerhastighet og sold må også tilpasses den enkelte art. Hard tresking kan lett skade frøskallet. Erter, bønner og linser er særlig utsatt for slike skader og frøet kan deles i to av for hard tresking. Mest utsatt er det dersom frøet er veldig tørt ved tresking.

Frø fra myke frukter

Myke frukter som tomater, chili og paprika høstes når de er lett overmodne. Dette sikrer at frøene utvikles ordentlig. Agurk og gresskar bør ettermodnes et par uker før frøene tas ut. Frøene må deretter skilles fra fruktkjøttet før videre behandling. Våte frukter som tomater og agurk renses ved at hele massen presses sammen, for deretter å få stå ved romtemperatur et par dager før frøene vaskes ut. En lett fermentering vil her fjerne noe av det «belegget» som finnes rundt frøene, og da særlig tomatfrøene. På denne måten blir den videre tørkingen og rensingen smidig og frøene kleber seg ikke sammen.

I større produksjon av tomatfrø anvendes en lett syre framfor en fermentering. Ved vasking av frø vil de tunge, spiredyktige frøene falle til bunnen, mens de tomme frøene legger seg mer i overflaten. Frøene siles fra i kaldt vann for deretter å varmebehandles og tørkes. Ved rensing av chili, paprika og gresskar kan de modne frøene skrapes ut med skje eller egnet redskap uten samme fermentering som beskrevet for tomat. En utfordring med chili er de sterke stoffene, som kan sette seg på fingre og senere forårsake svie og ubehag i øyne, nese og andre kroppsdeler som berøres.

Varmebehandling av frø

En rekke plantesykdommer kan elimineres ved varmebehandling. Problemet er bare at frøet også kan ta skade. Varmebehandling av frø forutsetter en god temperaturstyring. Damp-, varmluft- eller varmtvannsbehandling er aktuelle teknikker. En slik behandling legges i så fall inn etter rensing og før tørking, pakking og lagring. For hobbydyrkere er varmtvannsbehandling den mest aktuelle metoden. En vanntemperatur på 50 °C i 20–25 minutter vil ha effekt mot mange sykdommer uten å forringe spireevnen. Dette gjelder hos de fleste arter, men ikke alle (tabell 2). Likevel, det finnes også sykdommer som kan overleve varmebehandlingen (Sharma m.fl. 2015).

Tabell 2. Anbefalt temperatur og tid ved varmtvannsbehandling av frø fra utvalgte arter

Kilde: Ohio State University Extension (2017)

Tørking av frø

Ordentlig tørking er viktig for holdbarheten. Tørking av frø gjøres best ved relativ lav temperatur (under 25-30 °C). Frøet skal bli tørt, ikke bare i overflaten, men også inni. Frø er lagringsdyktig når vanninnholdet kommer under 8–12 %, avhengig av art og sort. Jo tørrere, jo lenger holdbarhet, forutsatt at temperaturen ikke økes over nevnte grader. Dårlig tørket frø gir nedsatt spireevne og mulighet for soppvekst. Hobbydyrkere kan klare seg uten spesielle remedier annet enn en luftig og egnet plass hvor frøet kan legges utover etter tresking. Profesjonell frødyrking må ha tørke med vifter og styring av luften. Hele frømassen må sikres samme gjennomstrømming av tørr luft.

Lagring av frø

Spireevnen til frø vil naturlig reduseres med tiden. Levetiden er avhengig av mange forhold, ikke minst av kvaliteten i arbeidet under høsting og rensing, men også av lagringsforhold og planteslag. Riktig lagring er kaldt og tørt. Frysing kan gi svært lang holdbarhet. Som en tommelfinger-regel kan en si at frø behandlet på riktig måte bør kunne lagres ved romtemperatur i opptil fem år mens det kan ligge minst dobbelt så lenge i fryseren uten at spireprosenten blir vesentlig redusert. Frø av salat og løk holder seg kortere enn de mange andre arter (tabell 3). Under optimale forhold, og dersom frøet høstes på rett måte og tørkes ned til 5-6 % vanninnhold og deretter pakkes i lufttett emballasje og fryselagres, kan holdbarheten være mye lenger. I genbanker kan frø lagres opptil 50 og 100 år før spireprosenten blir halvert (Roos & Davidson 1992). Dette gjelder for de mest holdbare artene som erter og kålfrø.

Tabell 3. Normal holdbarhet av frø fra utvalgte arter lagret ved romtemperatur

Modifisert etter Rindels (1995)

Pakking, merking og regelverk

Etter at frøene er tørket ordentlig må de pakkes i egna emballasje og merkes godt. Hvert frøparti må holdes separat og merkes med art, sort og produksjonsår. Salgsproduksjon krever analyser og rett merking. Alt salg av frø krever godkjenning av Mattilsynet. Selskapet skal være et godkjent frøfirma. Sortene og produksjonen må også være godkjent. Dersom salgsproduksjon er aktuelt, må slike forhold avklares lenge før produksjonen starter opp. For egen produksjon er dette ikke nødvendig. Enkle spireanalyser kan utføres hjemme. Spiretester hjemme kan gjøres på en enkel måte ved å legge et visst antall frø spredt utover et fuktet papir på en skål med lokk. Sørg for at det ikke tørker ut, men heller ikke står i vann. Etter en viss tid, oftest 7 til 14 dager telles antall spirer opp og spireprosenten regnes ut. Storfrøa arter som erter og bønner legges enklest utover et fuktet tørkepapir som rulles sammen og legges i en plastpose. På denne måten sikres god kontakt mellom frø og fuktet papir. I offisielle analyser benyttes fire ganger hundre frø og spireprosent registreres etter fastlagte rutiner. I tillegg analyseres innhold av fremmede kulturfrø og ugrasfrø.

Referanser

Ohio State University Extension 2017. Hot Water Treatment of Vegetable Seeds to Eradicate Bacterial Plant Pathogens in Organic Production Systems. Factsheet HYG-3086-05. http://ohioline.osu.edu

Rindels, S. 1995. Seed Viability. Ohio State University Extention and outreach, 1995 issue, p. 16

Roos, E.E. & Davidson, D.A. 1992. Record Longevities of Vegetable Seeds in Storage. HORTSCIENCE 27(5): 393-396

Sharma, K.K., Singh, U.S., Sharma, P., Kumar, A, & Sharma, L. 2015. Seed treatments for sustainable agriculture - A review. J. Appl. Nat. Sci. 7(1):521–539

Les mer

Eckell, T.H. 2018. Dyrk frø. Norsk Landbruksrådgivning

Leino, M. m.fl. 2024. Ekologisk fröproduktion. En handbok. Agroax