De viktige beitene

Stell av innmarksbeiter

Gjødsling og kalking kan være effektive tiltak også på innmarksbeitene for å øke avlingene, men effekten av tiltaka bør vurderes. Dersom arealene er grunnlendte er det kanskje mangel på vann som vil være største begrensing og ikke gjødseltilgang. En forsiktig tidlig gjødsling kan kanskje likevel være lurt for å få i gang veksten. Er det god jord gir gjødsling god effekt. Eventuell gjødsling skal tilpasses forventet avling. Dersom en får regionale miljøtilskudd eller andre miljøtilskudd på beitene, må en sjekke kravene i forhold til gjødsling eller kalking for å se hva som godtas.

Med kravene til gjødslingsplan skal det være jordprøver på alt areal som gjødsles og der en får arealtilskudd. På innmarksbeiter som ikke gjødsles praktiseres krav til jordprøver litt ulikt, men med jordprøver får en god oversikt over jordas næringsinnhold og jordas pH tilstand.

Dolomittkalk på beiter

Ofte ser vi at det er lav pH på innmarksbeitene. Det er gjerne vanskelig å komme til med traktor og kalkvogn og dermed blir kalking utelatt. Litt gjødsling får de fleste til med en trepunkts sentrifugalspreder, men kalkingen uteblir. Det fins imidlertid kalktyper som kan spres med en sentrifugalspreder. Med lav pH blir effekten av gjødsling dårlig, næringsstoffene bindes til jorda og blir lite tilgjengelig for plantene. Kalking av beitene bør absolutt vurderes. Kalking kan gi økt avling, en bedre plantesammensetning og høyere innhold av kalsium og magnesium. På innmarksbeitene går gjerne dyr som ikke får kraftfor, dermed er mineralbalansen i graset ekstra viktig. Gras som er kalket får et høyere innhold av kalsium enn ukalket gras. For å sikre et godt magnesiuminnhold bør beitene kalkes med dolomitt.

Overflatekalking positivt for næringsinnhold og avling

Når en kalker eng og beiter blir kalken liggende på overflaten. Kalken trenger sakte ned gjennom jorda. En regner med at kalken flytter seg nedover 2,5 cm hvert år, avhengig av nedbørsmengde. For å unngå at pH blir for høy i overflaten begrenser en derfor mengden kalk per dekar. Mengder på 250- 400 kg grovkalk per dekar er aktuelt (ca 125-200 kg CaO per dekar). Minste mengde brukes i områder med brukbar pH og lite nedbør. Størst mengde brukes der pH er lav og/eller det er normalt bra med nedbør som "vasker" kalken nedover i jorda.

I et forsøk med overflatekalking på eng (Fystro & Bakken 2003) der en prøvde ut kalking med 125, 250 eller 500 kg Cao var den høyeste pH-økningen i de øverste 2,5 cm, 1,6 i pH-enhet. I et forsøk økte pH fra 4,8 til 6,4 i de øverste 2,5 cm. Størst økning ble det med 250 kg CaO, en fikk ikke høyere pH-økning selv om en brukte 500 kg CaO. For å få mengde kalk må en gange CaO med minimum 2. Under 5 cm så en lite endring i pH.

Selv om pH i hovedsak endrer seg i de øverste centimeterne påvirker det likevel næringsopptaket. Mye av grasrøttene ligger ganske grunt slik at økning i pH her gir positiv effekt. For avlingsøkning varierte det ut fra utgangs-pH; jo lavere pH var, jo større var avlingseffekten av kalking. Det var liten effekt samme året som en kalket, det tar litt tid før kalken løses opp og gir effekt. Avlingsøkningen kom fra år 2.

I avlingsregistreringer på beite i Rogaland med pH 5,0 fant NLR 50 kg ts i meravling ved kalking med 50 kg Dolomitt, og 100 kg meravling med nye 50 kg Dolomitt året etter. Selv lave kalkmengder ga altså effekt god effekt, og ekstra effekt med økt tildeling. Kanskje kan en ha det som rutine å kjøre ut Agri Dol hvert år på beitene og opprettholde pH og mineralbalansen i fôret.

Gamle felt fra 60-tallet med kalking på nydyrka jord i Fåvang viste store utslag for kalking generelt og magnesiumholdig kalk spesielt, både på avling og innhold av magnesium i fôret. Kalking med magnesiumholdig kalk øker magnesiuminnholdet i jorda, og er et godt tiltak i så måte. Med så lave magnesiumtall som det var i forsøket er også det avlingsbegrensende. Magnesiumholdig kalk har derfor gitt bedre avling enn kalk uten magnesium selv om pH økte raskere med kalksteinsmel. Magnesium og kalsium er viktige næringsstoffer for dyrehelsa. Uten kalking ble det bare ugras og ingen avling. I forsøket er avlingene oppgitt i kg høy, og innhold av magnesium i %. pH og magnesium i jord er målt etter ett og fem år. I tabell 2 vises leddene uten kalk, med dolomitt og med kalksteinsmel. Det var med to ledd der magnesium ble tilført som magnesiumsulfat, men disse ga ikke bedre resultat enn magnesium tilført gjennom dolomitt.

Kalking med trepunkts kunstgjødsel-/kalkspreder

Kalking på innmarksbeiter der man kommer fram med traktor går best ved bruk av en sentrifugalspreder. I noen områder finnes det trepunkts kalkspredere som kan spre vanlig fuktet bulkvare. Det vil gi god og rimelig kalking. Hvis det kun er tradisjonelle kalkvogner i området kan en bruke en kunstgjødselspreder. Da gir Agri Dol Granulert det beste spredebildet. Granulatene er av god kvalitet og knuses ikke, slik at det er lett å spre. Agri Dol Granulert er et produkt basert på dolomittmel. Det gir rask og god kalkeffekt, og inneholder også ca 12 % magnesium. Agri Dol Granulert kommer i sekker på 600 kg, og bestilles i butikk hos lokal forhandler.

Selv om Agri Dol Granulert regnes som et dyrt produkt, er det lønnsomt med de avlingsøkningene forsøkene og avlingsregistreringene viser. Dessuten har man god fleksibilitet når en kan spre kalken selv. På Felleskjøpets nettside kan en finne veiledning for bruk av spredetabeller for Agri Dol Granulert på ulike spredere, trykk på overskriften "dokumenter og sikkerhetsdatablad". Test alltid innstillingen på et lite areal for å sjekke at riktig mengde går ut.

Et annet produkt som kan spres med sentrifugalspreder er Agri Dol i 600 kg sekk. Det er samme vare som den som spres i bulk, men kommer her i storsekk/BigBags, og er en tørr kalk som gjør at en kan spre med sentrifugalspreder. Dette er litt rimeligere enn Agri Dol Granulert, men gir ikke like bra spredebilde. Agri Dol har en sukkeraktig konsistens som gjør at den går greit i sentrifugalspreder så lenge den holdes tørr. Mange har god erfaring med å sette et drensrør over utmateråpningen på sentrifugalspreder ved fylling og transport, slik at ikke kalken pakker og tetter utmatingen. Ved spredning tar en bort drensrøret. Renner kalken for fort eller for sakte kan en justere spjeldene på utmater. Det er ingen spredetabeller på denne kalken, så en bør prøve seg litt fram på et mindre areal og sjekke at en får ut riktig mengde.

Kalking med helikopter

Kalking med helikopter er et alternativ der en ikke kan komme til med traktor. Dette har vært vanlig på Vestlandet, da som et samarbeid mellom Miljøkalk AS, NLR og Pegasus Helicopter AS. Det er en effektiv spredning av kalk, og man lager felles bestillinger for et område. I tillegg til Vestlandet jobbes det med et tilsvarende tilbud i Trøndelag. I andre områder der dette kan være aktuelt oppfordrer vi til at en går sammen og ser hva en kan få til. Jo større mengde en kan få til, jo rimeligere blir prisen. Ta kontakt med Miljøkalk AS for mulighet for helikopterspredning.

Helikopterkalking i Rogaland!  

I slutten av april foregikk helikopterkalking av beiter i Rogaland. Det var 34 gårder som kalket beitene sine, til sammen 1 648 daa. Beitene kalkes med 350 kg Agri Dol per dekar. Asle Gilje og samboer Eva Campbell var blant dem som fikk kalket beitene sine i år.

• Hva slags produksjon har dere? Vi har 170 sau og 10 ammekyr  av rasen Angus. Vi har 119 daa fulldyrka jord, 131 daa kulturbeiter /innmarksbeiter, og mye utmarksbeiter. Totalt er det 2 596 daa.
• Dere har konsentrert lamming, hvorfor? Siden jeg er i full jobb utenom er det greit å få lamminga over på kort tid. Det meste skjer i løpet av en uke, så det krever god organisering og god plass. Vi bruker hormontamponger i alle de vaksne søyene. Vår erfaring er lavere lammetap, mindre smittepress og enklere til- og fravenning.
• Hva betyr beitene? Beitene betyr veldig mye om våren fram til sauen skal opp i heiene, deretter overtar kyrne. Har vi gode beiter om våren, slipper vi å beite så mye av det fulldyrka.
• Hvordan skjøtter dere beitene? I tillegg til kalking gjødsles størsteparten av beitene med husdyrgjødsel. Kunstgjødsel blir spredd med traktor på de stedene som er kjørbare og mye av arealet blir gjødslet for hånd. Det blir regelmessig tatt jordprøver av beitene. De områdene vi kalket i år viste behov for kalking.
• Hvorfor valgte dere helikopterkalking? Mye av områdene hvor vi kalka er det ikke noen annen mulighet. Da måtte ha vi kalka for hånd, bla. en del veldig bratte partier. Vi kalket de delene av beitene som vi ikke kommer til med traktor. I tillegg har vi kalket en del nyetablerte beiter, som tidligere har vært hogstfelt.
• Hvordan syns dere kostnadene med helikopter kalking er? Det var ikke kostbart, når alternativet er å kalke for hånd med granulert kalk.

Kontaktinfo Miljøkalk AS

• Eskild Bergli, markedsansvarlig Landbruk Midt- og Nord Norge, esbe@kalk.no 
• Ingrid Gauslaa, markedsansvarlig Landbruk Østlandet, inga@kalk.no
• Asbjørn Ramsli, markedsansvarlig Landbruk Sør- Vestlandet, asra@kalk.no

Kilder

• Fystro, G. & A.K. Bakken 2003. Mikromineraler i gras etter overflatekalking av eng. Grønn Kunnskap 7(3)
• Harestad, A. 2017. Beite - direktesåing av kvitkløver og kalking, NLR Rogaland web
• Lilleng, B. 2016. Kalking av nydyrka jord i Fåvang. NLR Innlandet
• Nesheim, L. 2014. Kalking til eng og korn. Bioforsk Tema nr 23, 2014

Agri Dol Granulert er tillatt å bruke i økologisk landbruk