Nettside for
økologisk landbruk
Img 0696 Gronnsaker

Effekter av kjemisk-syntetiske sprøytemidler

Mattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og finner årlig flere prøver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til ønsket effekt av midlene på ulike skadegjørere kan også uønska og skadelige bieffekter på mennesker og dyr oppstå. I økologisk landbruk brukes ikke slike midler.

Funn av sprøytemiddelrester i mat

Mattilsynet tar stikkprøver av norske og importerte matvarer, for analyse av rester av sprøytemidler. I 2017 tok de 1 283 prøver fra 101 vareslag som ble analysert for 350 virksomme stoffer og noen nedbrytingsstoffer. Det ble påvist resteer av totalt 132 ulike midler.

 Antall prøver med rester av sprøytemidler over og under grenseverdi, i % av totalt antall prøver i 2017 (Etter Mattilsynet)
 Frisk frukt                                       
           Under grenseverdi  74 %
           Over grenseverdi  0,8 %
 Grønnsaker   
           Under grenseverdi  44 %
           Over grenseverdi  1,0 %
  
 Matkorn og ris (62 prøver) 
           Under grenseverdi  66 %
           Over grenseverdi 2,2 %
  
  
          
           

I 430 prøver ( 34 %) ble det påvist rester av mer enn ett stoff, og 102 av disse inneholdt 5 eller flere stoffer.

Jordbær (friland og tunell) var det vareslag som bidrog oftest til påvisning av rester i norske produkter. I alt 151 funn av 11 ulike midler ble funnet i 19 prøver av sprøytemidler i norske jordbær. To av prøvene inneholdt rester av 9 ulike midler i samme prøve, to andre prøver inneholdt rester av 8 ulike midler i samme prøve.

Rester i urin

Urin fra 23 skoleelever i Seattle ble undersøkt for innhold av to insektmidler ved skifte til økologisk kosthold. Urinen ble undersøkt i 15 dager. Mengden av de to midlene malathion og klorpyrifos sank til ikke målbare konsentrasjoner straks kostholdet ble økologisk.

Etter at barna vendte tilbake til vanlig kosthold økte konsentrasjonen av midlene med opptil fem ganger. Forskerne konkluderte med at eksponering til midlene hovedsakelig skyldes maten de spiser, og at økologisk mat beskytter mot en slik påvirkning.

Urin fra 100 personer i Sverige ble i 2004 undersøkt for 6 sprøytemidler. Alle midlene ble påvist, 4 av dem er ikke tillatt brukt i Sverige. Et av midlene (2,4-D) ble forbudt i 1990, men ble likevel påvist hos 77 av personene.

Kreft

Statens arbeidsmiljøinstitutt, Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister har undersøkt kreft blant mer enn 320 000 barn av norske bønder, født 1952-1991. Kreft blant barn av bønder er i utgangspunktet ikke mer vanlig enn normalt. Bruker foreldrene kjemisk-syntetiske sprøytemidler, øker sjansen for at barna får kreft de første leveårene.

For gårder med fruktdyrking eller veksthus var risikoen nesten fordoblet. Tendensen er tydeligst for barn født etter 1980. Sterkest sammenheng mellom bruk av sprøytemidler og kreft ble funnet for spesielle typer hjerne-svulst. Undersøkelsen viser sterk sesongeffekt for disse spesielle krefttypene. Befruktningstidspunkt for barn med hjernesvulst sammenfaller med tiden da risikoen for at foreldrene har vært eksponert for sprøytemidler var størst.

Ved hjelp av det svenske kreftregisteret er det påvist sammenheng mellom eksponering for ugras- og soppmidler og økt risiko for krefttypen Non-Hodgin Lymphoma (NHL).

Andre alvorlige sykdommer og skader

En norsk studie viste at forekomsten av misdannelser i nevralrøret var 60 % høyere enn normalt hos barn av bønder som dyrker potet. Forskerne knytter dette til bruk av mankozeb, som brukes mot tørråte i potet.

Flere undersøkelser viser at bønder og gartnere oftere får Parkinsons sykdom enn andre som ikke har brukt sprøytemidler.

Direkte og indirekte virkning på dyr

Sprøytemidler kan ha negativ innvirkning på insekter, edderkopper, amfibier, fugler og dyr. Effekten kan være direkte giftvirkning, men også indirekte gjennom mindre tilgang på mat eller dårligere levevilkår ellers. Slike effekter er registrert for tanglopper, sommer-fugler, flaggermus, frosk og fugler.

I Costa Rica er årlig tap på grunn av redusert honningproduksjon beregnet til 2,4 milliarder kr fordi bikoloniene reduseres kraftig etter bruk av sprøytemidler i banandyrkinga.

Flere spørsmål enn svar

Det er fremdeles mange usikkerhetsmomenter knytta til virkningene av sprøytemidler:

  • Andre stoffer, såkalte følgestoffer, enn det virksomme stoffet i midlene kan også ha negative effekter på mennesker og miljø
  • Hvordan virker rester av flere sprøytemidler sammen ("coctaileffekt")?
  • Er analysemetodene gode nok?
  • Samleprøver kan skjule store variasjoner i innhold av rester f.eks i epler, på grunn av ulik plassering på treet i forhold til sprøyting.

Økologisk landbruk

Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler strider mot mange av målene i økologisk landbruk, blant annet mht ressursbruk, forurensning og biologisk mangfold. Dessuten er effektene av slike midler på lang sikt så usikre at en ønsker å være "føre var". Slike midler er derfor ikke tillatt i økologisk landbruk.    

Mer informasjon

>> http://www.panna.org/ 

Skretteberg, L.G. m.fl. 2013. Rester av plantevernmidler i maten vi spiser. Bioforsk TEMA nr. 8, 2013

Gran, H.M. m.fl. 2018. Overvåkningsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2017. Mattilsynet og NIBIO

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no