Effekter av kjemisk-syntetiske sprøytemidler

Funn av sprøytemiddelrester i mat

Mattilsynet tar stikkprøver av norske og importerte matvarer, for analyse av rester av sprøytemidler. I 2022 tok de 1 142 prøver fra ulike vareslag, som ble analysert for 379 virksomme stoffer og noen nedbrytingsstoffer (Mattilsynet & NIBIO 2023). Det ble påvist rester i 40 % av prøvene av norske produkter, mens 70 % av prøvene fra EU-land og 63 % av prøvene fra tredjeland inneholdt rester. Av alle prøvene inneholdt 38 % rester av mer enn ett middel. En prøve av rosiner fra Tyrkia inneholdt i alt 20 ulike stoffer. To prøver av rosiner fra Iran og Chile ble det funnet rester av 15 ulike pesticider.

Rester over grenseverdi ble påvist i 40 prøver (2019: 23). Det ble påvist rester av totalt 134 ulike stoffer (2019: 126).

I 2022 ble det tatt prøver av både jordbær og bringebær dyrket i Norge. I de 35 prøvene av disse bærene ble det funnet rester i 89 % av dem. Jordbær (friland og tunell) er det vareslaget som oftest bidrar til påvisning av rester i norske produkter. I 23 prøver av norsk jordbær ble det påvist funn i 21 av dem, to av prøvene hadde rester av 8 ulike midler. Totalt for disse prøvene av jordbær ble det gjort i alt 84 funn. Det var rester i 90 % av bærprøvene av produkter fra EU/EØS.

Av i alt 21 prøver av norske jordbær tatt i 2019 inneholdt 19 av dem rester av ett eller flere stoffer. I alt 85 funn av 11 ulike midler ble funnet i prøver av sprøytemidler i norske jordbær i 2019. To av prøvene inneholdt begge rester av 7 ulike midler. I 2018 ble det funnet rester i 35 av i alt 40 prøver av norske jordbær. I en av disse prøvene var det rester av ni ulike midler.

Rester i urin

Urin fra 23 skoleelever i Seattle ble undersøkt for innhold av to insektmidler ved skifte til økologisk kosthold. Urinen ble undersøkt i 15 dager. Mengden av de to midlene malathion og klorpyrifos sank til ikke målbare konsentrasjoner straks kostholdet ble økologisk.

Etter at barna vendte tilbake til vanlig kosthold økte konsentrasjonen av midlene med opptil fem ganger. Forskerne konkluderte med at eksponering til midlene hovedsakelig skyldes maten de spiser, og at økologisk mat beskytter mot en slik påvirkning.

Urin fra 100 personer i Sverige ble i 2004 undersøkt for 6 sprøytemidler. Alle midlene ble påvist, 4 av dem er ikke tillatt brukt i Sverige. Et av midlene (2,4-D) ble forbudt i 1990, men ble likevel påvist hos 77 av personene.

Kreft

Statens arbeidsmiljøinstitutt, Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister har undersøkt kreft blant mer enn 320 000 barn av norske bønder, født 1952-1991. Kreft blant barn av bønder er i utgangspunktet ikke mer vanlig enn normalt. Bruker foreldrene kjemisk-syntetiske sprøytemidler, øker sjansen for at barna får kreft de første leveårene.

For gårder med fruktdyrking eller veksthus var risikoen nesten fordoblet. Tendensen er tydeligst for barn født etter 1980. Sterkest sammenheng mellom bruk av sprøytemidler og kreft ble funnet for spesielle typer hjerne-svulst. Undersøkelsen viser sterk sesongeffekt for disse spesielle krefttypene. Befruktningstidspunkt for barn med hjernesvulst sammenfaller med tiden da risikoen for at foreldrene har vært eksponert for sprøytemidler var størst.

Ved hjelp av det svenske kreftregisteret er det påvist sammenheng mellom eksponering for ugras- og soppmidler og økt risiko for krefttypen Non-Hodgin Lymphoma (NHL).

Andre alvorlige sykdommer og skader

En norsk studie viste at forekomsten av misdannelser i nevralrøret var 60 % høyere enn normalt hos barn av bønder som dyrker potet. Forskerne knytter dette til bruk av mankozeb, som brukes mot tørråte i potet.

Flere undersøkelser viser at bønder og gartnere oftere får Parkinsons sykdom enn andre som ikke har brukt sprøytemidler. Nederlandske forskere ber myndigheter og politikere i EU om å avvise forslaget om å forlenge tillatelsen til å bruke glyfosat. Bakgrunnen er mistanken om en sammenheng mellom glyfosat og Parkinson, som globalt er den raskest økende nevrologiske sykdommen. Forskere har gått gjennom flere studier som indikerer at glyfosat kan forårsake Parkinson. De konkluderer med at bevisene ikke er gode nok for en endelig konklusjon, men de er tilstrekkelige til å antyde at det er en forbindelse mellom glyfosatbruk og celledød som forårsaker Parkinson.

Direkte og indirekte virkning på dyr

Sprøytemidler kan ha negativ innvirkning på insekter, edderkopper, amfibier, fugler og dyr. Effekten kan være direkte giftvirkning, men også indirekte gjennom mindre tilgang på mat eller dårligere levevilkår ellers. Slike effekter er registrert for tanglopper, sommer-fugler, flaggermus, frosk og fugler.

I Costa Rica er årlig tap på grunn av redusert honningproduksjon beregnet til 2,4 milliarder kr fordi bikoloniene reduseres kraftig etter bruk av sprøytemidler i banandyrkinga.

Flere spørsmål enn svar

Det er fremdeles mange usikkerhetsmomenter knytta til virkningene av sprøytemidler:

• Andre stoffer, såkalte følgestoffer, enn det virksomme stoffet i midlene kan også ha negative effekter på mennesker og miljø
• Hvordan virker rester av flere sprøytemidler sammen ("coctaileffekt")?
• Er analysemetodene gode nok?
• Samleprøver kan skjule store variasjoner i innhold av rester f.eks i epler, på grunn av ulik plassering på treet i forhold til sprøyting.

Økologisk landbruk

Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler strider mot mange av målene i økologisk landbruk, blant annet mht ressursbruk, forurensning og biologisk mangfold. Dessuten er effektene av slike midler på lang sikt så usikre at en ønsker å være "føre var". Slike midler er derfor ikke tillatt i økologisk landbruk.    

Mer informasjon

http://www.panna.org/ 

Bloom, & Boonstra 2023. The inadequacy of current pesticide regulations for protecting brain health: the case of glyphosate and Parkinson's disease. The Lancet Planetary Health, Comment, Vol 7 (12), E948-E949 

Buchanan, S. 2022. Ny risikovurdering: Druer og rosiner kan være giftige for barn. okologisknorge.no, 31.8.2022

Gran, H.M. m.fl. 2018. Overvåkningsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2017. Mattilsynet og NIBIO

Gran, H.M. m.fl. 2019. Overvåkningsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2018. Mattilsynet og NIBIO

Gran, H.M. m.fl. 2020. Overvåkningsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2019. Mattilsynet og NIBIO

Hustad, M. 2022. Mer giftfri mat til folket. okologisknorge.no, 7.9.2022 

Jonsson, O. m.fl. 2022. Pollinatörers exponering för växtskyddsmedel via pollen, nektar och luft i jordbrukslandskapet. CBK-rapport 2022:1

Mattilsynet & NIBIO 2023. Overvåkingsresultater for plantevernmiddelrester i næringsmidler 2022. Rapport Mattilsynet & NIBIO, 108 s.

Skretteberg, L.G. m.fl. 2013. Rester av plantevernmidler i maten vi spiser. Bioforsk TEMA nr. 8, 2013