Img 0696 Gronnsaker

Effekter av kjemisk-syntetiske sprøytemidler

Mattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske sprøytemidler, og finner årlig flere prøver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til ønsket effekt av midlene på ulike skadegjørere kan også uønska og skadelige bieffekter på mennesker og dyr oppstå. I økologisk landbruk brukes ikke slike midler.

Funn av sprøytemiddelrester i mat

Mattilsynet tar stikkprøver av norske og importerte matvarer, for analyse av rester av sprøytemidler. I 2021 tok de 1 107 prøver fra ulike vareslag, som ble analysert for 367 virksomme stoffer og noen nedbrytingsstoffer (Mattilsynet & NIBIO 2022). Det ble påvist rester i 32 % av prøvene av norske produkter, mens 65 % av prøvene fra EU-land og 70 % av prøvene fra tredjeland inneholdt rester. Av alle prøvene inneholdt 39 % rester av mer enn ett middel. En prøve av rosiner fra USA inneholdt i alt 16 ulike stoffer. I 2019 inneholdt en prøve av rosiner fra Tyrkia rester av i alt 16 ulike stoffer. Rester over grenseverdi ble påvist i 39 prøver (2019: 23). Det ble påvist rester av totalt 149 ulike stoffer (2019: 126).

 Totalt antall prøver med rester av sprøytemidler og antall over grenseverdi, i % av totalt antall prøver i 2021. Tall for 2019 i parentes
 Frisk frukt                                       
           Totalt antall prøver med rester   82 % (80 %)
           Over grenseverdi  4,8 % (2,3 %)
 Grønnsaker   
          Totalt antall prøver med rester  52 % (48 %)
           Over grenseverdi  2,5 % (2,0 %)
  
 Matkorn og ris  
           Totalt antall prøver med rester  29 % (34 %)
           Over grenseverdi 9,1 % (2,0 %)
  
  
          
           

 

I 2021 ble det tatt prøver av både jordbær og bringebær dyrket i Norge. I prøvene av disse bærene ble det funnet rester i 81 % (26 stk). Jordbær (friland og tunell) er det vareslaget som oftest bidrar til påvisning av rester i norske produkter. 21 av prøvene i 2021 var av norske jordbær, og 17 av disse inneholdt rester av ett eller flere plantevernmidler. En prøve inneholdt rester av ni ulike midler. Totalt for disse prøvene av jordbær ble det gjort i alt 74 funn, av 14 ulike midler. Det var rester i 76 % (46 stk) av bærprøvene av produkter fra EU/EØS.

Av i alt 21 prøver av norske jordbær tatt i 2019 inneholdt 19 av dem rester av ett eller flere stoffer. I alt 85 funn av 11 ulike midler ble funnet i prøver av sprøytemidler i norske jordbær i 2019. To av prøvene inneholdt begge rester av 7 ulike midler. I 2018 ble det funnet rester i 35 av i alt 40 prøver av norske jordbær. I en av disse prøvene var det rester av ni ulike midler.

Rester i urin

Urin fra 23 skoleelever i Seattle ble undersøkt for innhold av to insektmidler ved skifte til økologisk kosthold. Urinen ble undersøkt i 15 dager. Mengden av de to midlene malathion og klorpyrifos sank til ikke målbare konsentrasjoner straks kostholdet ble økologisk.

Etter at barna vendte tilbake til vanlig kosthold økte konsentrasjonen av midlene med opptil fem ganger. Forskerne konkluderte med at eksponering til midlene hovedsakelig skyldes maten de spiser, og at økologisk mat beskytter mot en slik påvirkning.

Urin fra 100 personer i Sverige ble i 2004 undersøkt for 6 sprøytemidler. Alle midlene ble påvist, 4 av dem er ikke tillatt brukt i Sverige. Et av midlene (2,4-D) ble forbudt i 1990, men ble likevel påvist hos 77 av personene.

Kreft

Statens arbeidsmiljøinstitutt, Kreftregisteret og Medisinsk fødselsregister har undersøkt kreft blant mer enn 320 000 barn av norske bønder, født 1952-1991. Kreft blant barn av bønder er i utgangspunktet ikke mer vanlig enn normalt. Bruker foreldrene kjemisk-syntetiske sprøytemidler, øker sjansen for at barna får kreft de første leveårene.

For gårder med fruktdyrking eller veksthus var risikoen nesten fordoblet. Tendensen er tydeligst for barn født etter 1980. Sterkest sammenheng mellom bruk av sprøytemidler og kreft ble funnet for spesielle typer hjerne-svulst. Undersøkelsen viser sterk sesongeffekt for disse spesielle krefttypene. Befruktningstidspunkt for barn med hjernesvulst sammenfaller med tiden da risikoen for at foreldrene har vært eksponert for sprøytemidler var størst.

Ved hjelp av det svenske kreftregisteret er det påvist sammenheng mellom eksponering for ugras- og soppmidler og økt risiko for krefttypen Non-Hodgin Lymphoma (NHL).

Andre alvorlige sykdommer og skader

En norsk studie viste at forekomsten av misdannelser i nevralrøret var 60 % høyere enn normalt hos barn av bønder som dyrker potet. Forskerne knytter dette til bruk av mankozeb, som brukes mot tørråte i potet.

Flere undersøkelser viser at bønder og gartnere oftere får Parkinsons sykdom enn andre som ikke har brukt sprøytemidler.

Direkte og indirekte virkning på dyr

Sprøytemidler kan ha negativ innvirkning på insekter, edderkopper, amfibier, fugler og dyr. Effekten kan være direkte giftvirkning, men også indirekte gjennom mindre tilgang på mat eller dårligere levevilkår ellers. Slike effekter er registrert for tanglopper, sommer-fugler, flaggermus, frosk og fugler.

I Costa Rica er årlig tap på grunn av redusert honningproduksjon beregnet til 2,4 milliarder kr fordi bikoloniene reduseres kraftig etter bruk av sprøytemidler i banandyrkinga.

Flere spørsmål enn svar

Det er fremdeles mange usikkerhetsmomenter knytta til virkningene av sprøytemidler:

  • Andre stoffer, såkalte følgestoffer, enn det virksomme stoffet i midlene kan også ha negative effekter på mennesker og miljø
  • Hvordan virker rester av flere sprøytemidler sammen ("coctaileffekt")?
  • Er analysemetodene gode nok?
  • Samleprøver kan skjule store variasjoner i innhold av rester f.eks i epler, på grunn av ulik plassering på treet i forhold til sprøyting.

Økologisk landbruk

Bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler strider mot mange av målene i økologisk landbruk, blant annet mht ressursbruk, forurensning og biologisk mangfold. Dessuten er effektene av slike midler på lang sikt så usikre at en ønsker å være "føre var". Slike midler er derfor ikke tillatt i økologisk landbruk.    

Mer informasjon

http://www.panna.org/ 

Buchanan, S. 2022. Ny risikovurdering: Druer og rosiner kan være giftige for barn. okologisknorge.no, 31.8.2022

Gran, H.M. m.fl. 2018. Overvåkningsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2017. Mattilsynet og NIBIO

Gran, H.M. m.fl. 2019. Overvåkningsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2018. Mattilsynet og NIBIO

Gran, H.M. m.fl. 2020. Overvåkningsresultater for plantevernmidler i næringsmidler 2019. Mattilsynet og NIBIO

Hustad, M. 2022. Mer giftfri mat til folket. okologisknorge.no, 7.9.2022 

Mattilsynet & NIBIO 2022. Overvåkingsresultater for plantevernmidldelrester i næringsmidler 2021. Rapport Mattilsynet & NIBIO, 108 s.

Skretteberg, L.G. m.fl. 2013. Rester av plantevernmidler i maten vi spiser. Bioforsk TEMA nr. 8, 2013

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no