FORNYING AV ENG: Det er mange ting som må tas med i beregningen om man skal få til et vellykket gjenlegg. Foto: Maud GrøttaFORNYING AV ENG: Det er mange ting som må tas med i beregningen om man skal få til et vellykket gjenlegg. Foto: Maud Grøtta

Gjenlegg og fornying av eng

Du lurer kanskje på når den gamle enga skal fornyes? Tenk gjennom engas dreneringstilstand, ugrassituasjonen, avlingsnivå og omfanget av kjøre- og vinterskader. Så kan du vurdere kostnader opp mot nytte av å fornye eller å fortsette å drifte gammelenga.

Før du går i gang, drøft gjerne hva som skal til for at gjenlegget skal bli bra. Dersom det gikk dårlig sist, er det lurt å stille seg spørsmål om hvorfor? Det kan være flere årsaker:

  • Tørke under spiringa
  • For djup nedmolding av frøet
  • Dekkveksten ble for kraftig og kvalte kulturgraset
  • Ugras konkurrerte ut kulturgraset
  • Dekkveksten ble høstet for seint

 

Nyspiret Gjenlegg
Nyspira gjenlegg med noe oppslag av tidligere grasvekst. Foto: Ragnhild Renna

Forgrøde til eng

Potet eller rotvekster er de beste forkulturene til eng, men det er ikke alltid så aktuelt å dyrke. Med slike vekster får man bearbeida jorda og redusert både pakkeskader og mengden flerårig ugras. Gjenlegg rett etter eng er det minst gunstige, fordi planterester fra enga gjerne vil skille ut spirehemmende stoff under nedbrytinga. En sesong med grønnfôr vil være bedre enn ny eng etter gammel eng. Det bør helst dyrkes grønnfôr i to vekstsesonger. Da blir mye av grastorva omsatt og en får også bekjempa rotugraset bedre. Bruk for eksempel blandinger med korn, ettårige belgvekster og raigras. Er det strukturskader i jorda bør den såkalte pionerblandinga brukes. Den er satt sammen av 2 kg lodnevikke, 0,5 kg blodkløver, 0,5 kg honningurt og 1 kg ettårig raigras. Valg av jordarbeiding før gjenlegg avhenger av forhistorien til gjenleggsåkeren. 

Pløying er særlig aktuelt når:

  • jorda er hardt pakka på grunn av kjørebelastning og det er nødvendig for å løsne pakkeskader i matjordlaget ca til dybde 20 – 25 cm
  • det er nødvendig å bryte opp sjikt i jorda som hindrer vannet å trenge ned
  • det er mye rotugras
  • enga som skal fornyes har seig grassvor

Er det mye flerårig ugras i enga som kveke, eller pløyinga har vært mislykka, kan enga med fordel harves en gang før gjenlegg, når kveka igjen har ett til to blad. Ved gjenlegg etter åkervekster kan harving være første jordarbeiding.   

Gjenlegg Med Kløver
Gjenlegg med kløver bør såes om våren for at kløveren skal etablere seg godt før vinteren. Foto: Ragnhild Renna

Gjenleggsmetoder

Tidlig vårgjenlegg med eller uten dekkvekst 

Så tidligst mulig om våren slik at ugraset ikke får et forsprang, men jorda må være laglig før man starter bearbeiding. Sein såing på våren kan gjøre at mye av spirefuktigheten er borte når frøet blir lagt i jorda. Dekkvekst brukes kun når det er fare for mye ugras og det er behov for avling i gjenleggsåret. Legde i dekkveksten krever umiddelbar høsting. Det er ekstra viktig at høstinga ikke skader gjenlegget. Høst under tørre forhold og vurder hjulutrustning og kjøreteknikk. Høg stubbing på 10-12 cm er best. Gjenlegget bør ikke høstes seinere enn at plantene kan forberede seg til vinteren. Høsting i september-oktober er ugunstig.

Såmengder for dekkvekst

Havre eller bygg: 6-8 kg per dekar

Korn + ert: 7 + 4 kg per dekar                   

Raigras: maks ti vektprosent av såvare i gjenlegg, det blir omtrent 0,2-0,35 kg/dekar 

Tidlig høstgjenlegg 

Dette såes før 20. august, slik at graset får tid til etablering før innvintring. Gjenlegget bør være minimum 10 - 15 cm høgt ved innvintring. Erfaring har vist at tidlig høstgjenlegg gir best etablering av eng, men ikke dersom det skal såes med kløver. Kløver bør såes om våren for å få god etablering og kløveren kan såes våren etter gjenlegget. Høstgjenlegg høstes normalt ikke i gjenleggsåret.    

Seint høstgjenlegg 

Såing sist i september eller i oktober. Frøet bør ikke spire før til våren. Dette er en usikker metode i områder uten stabilt snødekke. Frø som har begynt å svelle og har starta spiringa før vinteren eller i milde perioder løpet av vinteren er mer utsatt for å ødelegges ved frost. I tørre innlandsstrøk har det også vært prøvd å så på snøen, for å utnytte spireråmen på tidlig vår. Det er en metode som kan innebære mer risiko for at frøspirne ikke overlever.

Fornying uten pløying – innsåing eller direktesåing 

Direktesåing er en metode som har utviklet seg til å bli et godt alternativ til tradisjonell etablering av eng. Såmaskiner med ugrasharv og tromling etter såing har gjort at metoden fungerer svært godt. Årsaken til at man ikke lykkes med direktesåing kan være at frøene ikke får god nok kontakt med jord og dermed nok spireråme, at døende planterester skiller ut spirehemmende stoffer osv. Metoden kan benyttes når pløying og annen jordarbeiding er uaktuelt på grunn av steinrik mark, det er ønskelig å ta vare på grunne steingrøfter som fungerer, ved reparasjon og utfylling av plantedekke i ny eng eller i bratt terreng m.m.

Et godt resultat kan oppnås ved å:

  • Fjerne planterester før såing ved raking
  • Harve over marka for å rive opp plantedekket og få opp litt jord f.eks. med stivtindharv
  • Så tidlig om våren, mens det ennå er spireråme i jorda. Radsåing er å anbefale. Store frø, som frø av artene bladfaks, raigras og kløver har best forutsetning for å spire når spirevilkåra ikke er optimale. 
  • Tromle der det er mulig, for å sikre frøet kontakt med jord
  • Kjøre på husdyrgjødsel til slutt for å sikre fuktighet til frøspiringa      

Gjødsling og kalking til gjenlegg

Vurder jordanalysene når du planlegger gjødsling og kalking. Grunnkalking utføres etter anbefaling fra rådgiver og kalken skal harves, ikke pløyes ned. Oppfyll fosfor- og kaliumbehovet med husdyrgjødsel. Kjør ut husdyrgjødsla etter pløying, slik at gjødsla blir blanda inn i pløyelaget og ikke blir liggende for dypt. Harv ned straks for å unngå nitrogentap. Ikke overdosér med husdyrgjødsel. Siden plantene i et gjenlegg er små og har dårlig utvikla røtter, vil de ikke kunne utnytte større mengder gjødsel. Vær oppmerksom på ettervirkning av husdyrgjødsel tilført i foregående år med f.eks. åker. Organisk handelsgjødsel kan kjøres ut etter spiring av gjenlegget, nå du evt. ser behov for tilleggsgjødsling. God nitrogentilgang stimulerer ugraset til sterkere vekst, så det er viktig å følge med på ugrasutviklinga og grasspirene for å vurdere gjødselbehov.  

Såbedet

Såbedet må være jamnt og fritt for stein slik at det går greit å høste uten å få med jord og stein i avlinga. På løs jord kan det lønne seg å tromle jorda før såing for jevnere sådybde, jevnere overflate og knusing av klumper. Grasfrøet er smått, og dersom såbedet er for løst, kommer frøet lett for djupt, og spiringa blir dårlig. Etter såing bør arealet tromles. Dette for å klemme ned stein, gi frøene bedre kontakt med jorda og dermed bedre spirevilkår, forutsatt at du tromler rett etter såing.Vanntransporten i jorda bedres ved tromling. Glatt trommel gir jevn overflate, men det er fare for gjenslemming av jorda. Cambridgetrommel har løse ringer med rifler på annenhver ring og anbefales fremfor glatt trommel. Den gir bl.a. liten fare for gjenslemming. Ved breisåing tilrås ei lett nedmolding av frøet før tromling med glatt trommel eller tromling med Cambridgetrommel uten nedmolding av frøet.   

Det Ideele Såbed
”Det ideelle såbed”. Frøet ligger på sålen etter harvinga. Mindre jordpartikler tett inntil frøet sikrer spireråme. Vanntransporten oppover er intakt i jorda under harvesålen. Topplaget har større jordaggregat for å hindre uttørking. Etter Knut Lindberg

Såmetoder  

Breisåing 

Frøene såes oppå jorda og harves grunt ned, med påfølgende tromling. Dette gir god dekking av jordoverflata og er særlig aktuelt der en har problemer med tunrapp og andre grasugras. I slike tilfeller kan kryssåing med 45 graders vinkel på tidligere sårad gi ytterligere positiv effekt.   

Radsåing 

Frøene legges i rett sådybde og adskilte rader fordi sålabbene går ned i jorda. Dette gir sikrere og bedre spiring, forutsatt at frøene ikke legges for dypt. Husk dreieprøve før såing. Unngå såglipper ved å bruke markør på såmaskina eller presisjonsutstyr. Såteknikk på større areal; begynn ytterst, så 4-5 drag rundt, deretter såing fram og tilbake.    

Ta hensyn til tusenfrøvekta til grasarten, spireevne, såmetode og spirevilkår ved valg av såmengde. Dekkveksten såes tynt og på tvers av såretning for grasfrøet.

Sådybde  

  • Grasfrø: 0,5 - 1 cm. Minst sådybde for små frø som timotei, engrapp m.fl. og på løs jord
  • Korn: 2 -4 cm

Les mer

Renna, R. 2021. Såvare til økologisk eng - sats på kløveren. NLR Nord Norge

Såmengde
Generell tilråding for såmengder ved bruk av ulike arter og såmetoder

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no