Levende jord

Jorden er full av levende organismer. Alle sammen, fra de minste vi ikke kan se, som bakterier, sopp og alger, til de større som meitemark, småleddmark og spretthaler, utgjør hver sine ledd i et avansert samspill, som er av vital betydning for absolutt alle planters og overjordiske dyrs velvære.

Vi vet for eksempel at jordorganismer skiller ut stoffer som vitaminer, aminosyrer, sukkerholdige stoffer, antibiotika og voksstoffer og er med på å gjøre tungt tilgjengelige næringsstoffer lettere å ta opp for planter.

Planter på sin side utsondrer stoffer gjennom røttene, som igjen stimulerer jordorganismene. Men vi har ikke fullt ut avdekket de mer intrikate samspillene - kan det f.eks. tenkes at en spesiell planteart skiller ut stoffer som tiltrekker spesielt utvalgte organismer som produserer eller gjør tilgjengelig stoffer som akkurat den planten trenger?

Hva er god jord?

Hva mener vi når vi snakker om en god, frisk eller fruktbar jord? Først og fremst tenker vi på en jord som produserer sunne planter av god kvalitet og en jord som har god struktur og høyt humusinnhold.

Videre har vi gjerne klare formeninger om hvilke egenskaper god jord har, slik som at den: drenerer godt og varmes raskt opp om våren, ikke danner skorpe etter såing eller planting, har evne til å absorbere kraftig regnfall uten avrenning, har god evne til å holde på fuktighet og næringsstoffer, ikke inneholder harde jordlag eller klumper, har sterk motstand mot erosjon og har en god, jordaktig lukt. 

Jordorganismene - kimen til alt godt

God jordstruktur motvirker erosjon. Ofte blir jord bare vurdert ut fra fysiske og kjemiske termer og så glemmer vi den faktoren som er den aller viktigste, nemlig de levende jordorganismene. Det er jordorganismene som bygger den beste og mest stabile jordstrukturen blant annet gjennom danningen av humus.

Det er jordorganismenes aktivitet som sørger for at næringsstoffer sirkulerer og blir lettere tilgjengelig for plantene og de har mye av æren for god plante- og dyrehelse. Videre har de stor innflytelse på det globale miljøet ved at de bidrar med reguleringen av klimagasser.

Jorderosjon utgjør trussel nummer en mot verdens matjordlag. Tiltak for å opparbeide og beholde god jordstruktur står derfor øverst på listen over tiltak for en bærekraftig jordforvaltning.
 
God jordstruktur er forbundet med jordaggregering, det vil si at individuelle jordpartikler på ulike måter danner sammensatte strukturer. Slike aggregater eller gryn (vi snakker også om grynstruktur) kan dannes ved fukting og tørking, frysing og tining, ved plantevekst og ikke minst ved aktiviteten til jordorganismene. Kjemiske bindinger spiller også inn.

Stabiliteten til jordaggregatene varierer - det vi ønsker er mest mulig stabile aggregater, som for eksempel kan motstå slag fra regndråper. 

Sopp lager "superlim"

De mest stabile aggregatene er de som dannes gjennom mikrobielle prosesser. Ved omdanning av organisk materiale produserer jordorganismene, i tillegg til den viktige humusen, klebrige biprodukter som rett og slett limer jordpartikler sammen. Et av disse stoffene, utskilt fra hyfene til en spesiell soppart, kalles glomalin.

At jordarbeiding kan virke negativt på jordstruktur, ble vist ved å måle glomalin-innholdet i jorder som ble ulikt behandlet. Det ble målt høyere innhold av stoffet (altså et potensial for bedre jordstruktur) i jord der det var praktisert redusert jordarbeiding. Dette understøttet erfaringen at jord som blir bearbeidet ofte, får dårligere struktur. 

Les mer

Alsanius, B. m.fl. 2024. Bedömning av markens mikroliv. LTV-fakultetens faktablad 1:2024

Sunn jord er biologisk aktiv jord

En jord med stabile aggregater er naturlig nok mye mindre utsatt for erosjon enn jord uten aggregatstruktur eller der aggregatene er ustabile. For røtter, meitemark og andre jorddyr betyr god struktur også bedre framkommelighet.

Jordens tilstand og ulike funksjoner avhenger av nivået av biologisk aktivitet. Et høyt innhold av for eksempel organisk materiale har lite for seg dersom det ikke finnes nok organismer til å bryte det ned og omdanne det til humus.

Måter å pleie jorden på, for den som ønsker å opprettholde en god jordfruktbarhet, betyr i praksis metoder som stimulerer jordlivet. 

Hvordan stimulere et aktivt jordliv?

• Ved å tilføre organisk materiale, fordi de fleste jordorganismer er avhengig av organisk materiale som matkilde (unntatt alger). De ulike organismene har ulike preferanser, ulik smak, rett og slett. Derfor er det lurt å tilføre en variert blanding av organiske materialer for på den måten å støtte et mangfold av organismer. 
• Beskytte leveområdet til jordorganismene. Dette kan gjøres ved å redusere jordarbeiding og jordpakking, sørge for god drenering og ved å holde jorden mest mulig dekket og beskyttet. 
• Plantevariasjon. Vekstskifte fører til at kravet til næring og rotdybde varierer noe som fører til at et bredere spekter av jordorganismer opprettholdes, Dette er positivt for næringssirkulasjonen og også for prosessene som styrer skadedyr- og sjukdomsregulering. 

Vurdering av jordens helsetilstand

Å skulle vurdere helsetilstanden til en jord ut ifra kjemiske og fysiske analyser eller ut ifra dens evne til å produsere en spesiell avling forstår vi et meningsløst eller i alle fall mangelfullt. Jordlivet må ha en spesiell plass i vurderingen der diversitet, aktivitet og strukturen på næringsnettet er viktige parametere. Ennå er ikke slike målinger og vurderinger lett tilgjengelige.

Det er også behov for å videreutvikle de metodene som allerede eksisterer og det trengs kunnskap for å kunne vurdere målingene. For eksempel trenger ikke mangfold i jordlivet ha noen kortsiktig betydning for produksjonen av en gitt vekst.

På den annen side vil det være en egenskap av vital betydningen for jordens evne til å produsere veksten over tid. Langsiktighet må derfor også være et viktig stikkord i vurderingen.

Komplekse samspill

Med ærefrykt må vi aldri kommer til å forstå alle de komplekse samspillene og sammenhengene. Men vi forstår likevel nok til å kunne si at et friskt og velfungerende samfunn under bakken er en forutsetning for alt liv over bakken.

Gode betingelser for jordorganismene gir jord med god struktur og høyt humusinnhold, som igjen gir en stabil, bærekraftig og produktiv jord som er en forutsetning for sunne planter og dyr. Vi må stelle med alle jorddyrene. Dette er faktisk en forutsetning for å sikre produksjonen av mat, fiber og andre nødvendige vekster for framtidige generasjoner.