Mellom hver rute med 20 løk plantet vi tagetes. Antall løkplanter som spirte ble målt én gang. Høyde på høyeste og laveste løk i hver rute og farge ble registrert to ganger i sesongen. Elevene noterte også dersom noen løker var syke eller visne. Det ble luket 4 ganger. Foto: Reidun Pommeresche«Møkkaprosjektet» - et tverrfaglig forskerspireprosjekt
Er det forskjell på dyrking med hestegjødsel, kaningjødsel, kugjødsel, lupingjødsel eller ingen gjødsel? Det ville elevene finne ut.
Her presenteres et prosjekt med løk og fem ulike gjødselslag som elever i 4.-5. klasse ved Tingvoll barne- og ungdomsskole var med på å planlegge og gjennomføre. Prosjektet viser hvor tverrfaglig et prosjekt, som i utgangspunktet er knyttet til naturfag, faktisk kan bli ved å vise til læreplanmål i ulike fag.
Mange nye begreper og ord
Elever i 4. klasse var med på å planlegge, etablere og samle data i et gjødselforsøk. Løk ble valgt som vekst og 5 gjødselbehandlinger og tre gjentak ble brukt, i alt 15 forsøksruter. Elevene jobbet ca. 15 timer totalt med prosjektet fra mai til september. Hestegjødsel, kaningjødsel, kugjødsel og lupingjødsel ble brukt som gjødsel. Tre ruter ble ikke gjødslet.
Forsøksfeltet var ca 3 m x 17 m langt. Hver av de 15 forsøksrutene var 1 meter drill, samt 20 cm mellom hver rute. Ha helst litt mer plass mellom drillene, dvs. breiere fårer, enn vi hadde. Det gjør det lettere for elevene å jobbe i selve ruten uten å trø i de andre rutene. Det var tre ruter med samme gjødsling (gjentak) og 5 gjødseltyper (behandlinger). 20 setteløk á 22 mm ble satt i hver rute, 10 i to rader. Bildet er fra 31.mai da vi gjødslet og satte løk. Elevene brukte engangshansker og en liten krafse da de blandet inn gjødsla i jorda.
Tverrfaglighet i praksis
Elevene laget merkepinner, målte opp feltet og merket plassering av hver forsøksrute. De gjødslet og satte løk. Høyden og fargen på løk i alle rutene ble målt to ganger, og vekten på løkene til slutt. Gjennomsnittet av høyde og vekt på løk fra de tre rutene som fikk samme gjødsel kunne regnes ut. De førte logg og noterte ned alt som ble gjort på ulike datoer. De kunne presentere resultatene som diagram laget i Excel, samt muntlig på norsk. De skulle samarbeide, begrunne egne standpunkt og lytte til de andre.
Tverrfaglig også i teorien – knyttet til læreplan
Forsøket er ved første øyekast knyttet til naturfag og matte. Mye naturfaglig utstyr brukes, slik som målebånd, tommestokk, linjal og ulike typer vekter. De må bruke matte for å finne antall løk, størrelse på ruter, måle opp feltet og måle høyde på løkene. De må finne riktig vekt for å veie en løk og for å kunne veie ti, de kan finne gjennomsnitt, median og typetal ved å bruke datasettet de får fra forsøket.
Flere fag knyttes til prosjektet: Når elevene jobber i feltet, bruker de ulike redskaper som spade, greip og hjulhakke. Da kan vi snakke om riktig teknikk og kroppsbruk. Det skal samarbeides, føres logg, og resultater skal presenteres. Det kan inngå i norskfaget. Eller engelsk. Elevene skal faktisk lære om veiing og måling på engelsk i 5.-7.trinn. Knyttet til samfunnsfag kan menneskelig påvirkning av økosystemer diskuteres. Bruken av løken i mat og til salg, bidrar til å nå læringsmål i mat og helse. Her kan man diskutere hvordan trygg mat skal produseres, hva trygg mat betyr og hvordan tilberede mat med løk i andre land. Vil man lage et skilt eller kompostbinge, eller et inngangsportal av pil, eller et lite gjerde rundt feltet, kan man gjøre det i kunst og håndverk, og der fokusere på «materialvalg og sammenføyninger». Prosjektet passer bra også for eldre elever.
Tverrfaglighet i teori og praksis (Læreplanmål 5.-7.trinn):
Naturfag | Matte |
- formulere spørsmål, lage en plan, undersøke en hypotese, gjennomføre undersøkelser, samtale om resultatene og publisere egen data via digitale verktøy - bruke naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid -undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter - oppbygning av stoffer og omdannelse, atomer og molekyler, f.eks. forklare nitrogenets kretsløp | - utvikle og bruke metoder for hoderegning, overslagsregning… - velge passende måleredskap og gjøre praktiske målinger… - gjøre overslag og måle størrelser for lengde areal, masse volum, vinkel og tid …. - finne median, typetall og gjennomsnitt av enkle datasett… - bruke målestokk til å beregne avstander og lage enkle kart og arbeidstegninger. Eks. feltkart med ruter og i riktig målestokk |
Norsk/Samfunnsfag/Engelsk | Mat og helse/Kunst og Håndverk/Kroppsøving |
-lytte til og forstå andre, uttrykke og grunngi egne standpunkt og vis respekt for andres (Norsk). -gi en begrunnet vurdering av andres fremføring (Norsk). Eks presentasjon av løkprosjektet -presentere fagstoff med bevissthet om hvem mottaker er (Norsk). Forklare hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystemer og forurense jord, vann og luft og diskuter hvordan dette kan hindres og repareres (Samfunnsfag) Gi en kort muntlig eller skriftlig presentasjon om et emne (Engelsk) -Uttrykke seg om mål og vekt (Engelsk) | -lage trygg og ernæringsmessig god mat…(Mat og helse) -diskutere hva mattrygghet og trygg mat innebærer (M&H) -lage mat fra ulike kulturer. (Mat og helse) -bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og mye materialer (Kunst og håndverk) Eks. snekre kompostbinge, flette et pilgjerde eller gjerde/portal av greiner, lage et forklarende skilt med bruk av ulike materialer. -utføre varierte aktiviteter som bygger opp kroppen på ulike måter (Kroppsøving) Eks. riktige arbeidsteknikker, utholdenhet, variasjon. |
I læreplanen for 8.-10. trinn er det også svært mange læreplanmål som kan dekkes av et slikt prosjekt.
Tidsbruk: Prosjektet startet 31.mai og ble avsluttet 20. september. Det var behov for 5-8 arbeidsøkter á 3 skoletimer.
Gruppestørrelse: 6-10 elever. Flere parallelle grupper anbefales heller enn flere i hvert forsøksfelt.
Praktisk forskning: Nysgjerrigpermetoden
1. Dette lurer vi på? (hypoteser)
2. Hvorfor er det slik
3. Lag en plan (metode)
4. Hente opplysninger (innsamling av data)
5. Dette har jeg funnet ut (resultater)
6. Fortell det til andre: Se Nygjerrigpermetoden
Fortell de andre
Fremlegging kan være å lage en plakat (poster på vitenskapsspråket) hvor man kort forteller om hva man lurte på, hvordan man undersøkte det og hva man fant ut. Bruk gjerne bilder, en liten tabell eller diagram eller tegninger. Man kan lage en muntlig presentasjon (kanskje på engelsk?), man kan lage en sang om prosjektet, film, power point eller noe annet.
Artikkelen er tidligere publisert i KIMEN, Nr 2 2015, Naturfagsenteret
Se innslag om skolehagen på Tingvoll gard i NRK-serien Grønn glede.
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no