Nettside for
økologisk landbruk
Vi Har Dyrket Grønnkålen Selv

Skolehage for morgendagens forvaltere

Morgendagen trenger forvaltere som har de spesielle kunnskapene og egenskapene som skal til for å takle de utfordringene verden står ovenfor. Om ikke lenge er dagens barn og ungdommer disse forvalterne i rollene som foreldre, politikere, kokker, matprodusenter, helsearbeidere, arkitekter, lærere eller by- og bygdeplanleggere.

I en skolehage kan barn lære mye av det som skal til for å skape et bærekraftig samfunn. Gjennom lek og alvor lærer de å dyrke matvekster som passer til klimaet der de bor, blir kjent med nye smaker, lærer å lage smakfulle og næringsrike retter og ikke minst kan de få et nært forhold til begrepene økologisk, kortreist, rettferdig og bærekraftig.

En skolehage er en helt spesiell læringsarena. Det er et klasserom der skolens fag og ferdighetsmål kan smelte sammen til en kraftfull, tverrfaglig kunnskapsbase og der det er sterke bånd mellom teoretisk og praktisk kunnskap. Der kan elevene få impulser til å bli glad i naturen og lære respekt for alle levende organismer, både de under og de over bakken. Kunnskap om de små økologiske systemene i skolehagen kan gi elevene innsikt i jordklodens større og mer komplekse systemer. Denne innsikten er viktig for at elevene skal kunne forstå hvordan ting henger sammen og gjøre dem i stand til å oppdage hvordan velfungerende økosystemer er koblet til betingelser for fremtidig og bærekraftig forvaltning av jord og miljø.

Froskedammen i skolehagen er en viktig del av hagens økosystem. En elev har valgt denne som sin spesielle flekk som han skal følge gjennom sesongen. Observasjoner og betraktninger tegnes og beskrives i loggboken. Foto: Kirsty McKinnon
Froskedammen i skolehagen er en viktig del av hagens økosystem. En elev har valgt denne som sin spesielle flekk som han skal følge gjennom sesongen. Observasjoner og betraktninger tegnes og beskrives i loggboken. Foto: Kirsty McKinnon

I skolehagen lærer barn å få respekt for mat, en respekt som kanskje vil føre til at terskelen for å kaste mat blir større. Når de selv får kjenne på arbeidet og ressursene som ligger bak dyrkingen, vil de oppleve at en krokete gulrot eller et eple med litt skurv også har verdi som mat. De smaker godt også, minst like godt som de plettfrie varene i butikken. For ingenting smaker vel bedre enn en gulrot rett fra åkeren, selv og den er litt krokete? For ikke å snakke om et helt måltid som er tilberedt med egendyrkete produkter, attpåtil etter egenkomponert oppskrift. 

Hvorfor skolehage?

Det finnes mange gode argumenter som begrunner at skolehage er en god idé. Vi spurte noen 5. klassinger, som hadde drevet skolehage en sesong, om hvorfor de synes at det er viktig med skolehage. De svarte slik:

  • "Vi lærer om det som er bra for naturen"
  • "Vi lærer om hvordan vi ikke sulter"
  • "Vi lærer om det som er giftig og det som ikke er giftig"
  • "Vi lærer å plante"
  • "Vi bruker det vi dyrker i middag og dessert …. slikt som vi ikke vanligvis bruker"

En gruppe lærere som deltok på skolehagekurs sa dette om hvorfor de ønsker å starte skolehage:

Jeg vil ha skolehage fordi…

  •  ”det er viktig å synliggjøre en praktisk arena” 
  • ”det er viktig å opprettholde grunnleggende selvhusholdning”
  • ”Jeg synes skolehage er viktig fordi den kan være en av veiene å gå for igjen skape en verden som er god å leve i.” 
  • ”elevene må få en mer praktisk skolehverdag” 
  • ”det er en arena hvor elevene kan gjøre ekte, meningsfullt arbeid.” 
  • ”Elevene får kontakt med naturen og kan lettere forstå seg selv i en større sammenheng.”
  • ”barna kan få mulighet til å utvikle alle sine sanser og forbinde seg til naturen.” 
  • ”En skolehage gir mulighet til å formidle grunnleggende kunnskap om jorda, dyp glede og en flott arena for undring.” 
  • ”man i en skolehage utvikler ferdigheter for framtiden.”  
  • ???!. Den dagen det ikke blir riktig med skolehage, er det noe galt med læreplanen” 
  • ”det praktiske  arbeidet i hagen er meningsfullt og gir en følelse av tilhørighet.”
  • ”det er viktig at barn/unge oppdager hvor maten kommer fra, og lære å lage mat og lignende fra egen hage.”

Artikkelen er tidligere publisert i KIMEN, Nr 2 2015, Naturfagsenteret

Se innslag om skolehagen på Tingvoll gard i NRK sin serie Grønn glede.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no