Nettside for
økologisk landbruk
Mye fint og nyttig til skolehagen kan lages i kunst og håndverkstimene, for eksempel insekthotell, gjerde og portal flettet av pil og et telt som ertene kan vokse på. Foto: Kirsty McKinnonMye fint og nyttig til skolehagen kan lages i kunst og håndverkstimene, for eksempel insekthotell, gjerde og portal flettet av pil og et telt som ertene kan vokse på. Foto: Kirsty McKinnon

Skolehage i alle fag

Det finnes mange muligheter for å knytte de fleste av skolens fagområder til undervisning i skolehagen. 

Vi forbinder kanskje skolehage først og fremst med dyrking og tilberedning av nyttevekster der faget Mat og helse fremstår som det opplagte kontaktpunktet mellom fag og aktiviteter i en skolehage. Det skal likevel ikke mye fantasi til før en oppdager at det finnes mange muligheter for å knytte de fleste av skolens fagområder til undervisning i skolehagen. Skolehagen er uten tvil en verdifull arena for tverrfaglig undervisning.

Hva gjør vi for eksempel når sukkerertene, blomkarsene eller hagebønnene trenger noe å klatre oppetter? Eller når fuglene ser etter redeplasser og insektene etter boplasser? Da er det lurt å alliere seg med kunst- og håndverkslæreren for å lage fuglekasser, insekthotell, ertetipier og stakitter. Før vi lager insekthotellene og fuglekassene derimot, er det lurt å finne ut noe om leveviset til de som skal bo der. Det bruker vi noen biologitimer til. Så var det matrestene fra skolekjøkken og kantine og hagerester fra bedene i skolegården. Fine ressurser som kan brukes til gjødsel i skolehagen. Til restene hadde det vært praktisk med en eller flere kompostbinger, enda en oppgave for håndverkstimene.  

Alt er tverrfaglige! Tang, for eksempel: en kilde til gjødsel og dyrefôr, et viktig industriprodukt, en ressurs som det før i tiden kunne bli slåsskamp om. Foto: Kirsty McKinnon
Alt er tverrfaglige! Tang, for eksempel: en kilde til gjødsel og dyrefôr, et viktig industriprodukt, en ressurs som det før i tiden kunne bli slåsskamp om. Foto: Kirsty McKinnon

Om vi velger et hvilket som helst tema, for eksempel gjødsel, siden vi allerede er inne på det, viser det seg ofte å være tverrfaglige. I naturfag lærer elevene om næringsstoffer som sirkulerer, om bananskall som brytes ned til humus og blir til ny næring for planter. Ypperlig for skolehagen. Hestegjødsel og kaningjødsel likeså. For skoler som ligger nær sjøen er tang og tare gode gjødselkilder. Historisk var tang og tare svært viktige gjødselressurser. Men ikke bare det. Tang og tare ble brukt som dyrefôr og menneskemat og i industrien ble tareaske brukt til produksjon av glass. Også i dag er tang og tare viktige for industrien, spesielt med tanke på alginatet som brukes som fortykningsmiddel i mange produkter. Vips – så kan altså en tur i fjæren for å samle tang til gjødsel, knyttes til mat og kultur, historie, naturfag og geografi. Selve sankingen er ypperlig mosjon og krever god styrke og arbeidsteknikk, med andre ord en fin oppgave å utføre i gymtimen.

Flerkulturelt

Vekstene i skolehagen kan være en fin innfallsvinkel til å lære om andre land, språk, kulturer og historie, gjerne med utgangspunkt i land som elevene i klassen kommer fra. At poteten stammer fra Sør-Amerika er det mange som vet. At jordbær kommer fra samme område er kanskje ikke like mange klar over. Kinakål og spansk pepper, kommer de kanskje fra Kina og Spania? Og hva heter potet på engelsk, dansk, tysk, somalisk og kinesisk? Å avsløre reiseruten som forskjellige grønnsaker har brukt for å komme til Norge er et spennende detektivarbeid. Det reiser også diskusjoner om hvordan Norge bruker naturressurser i andre land og om premissene for en bærekraftig utvikling; sentrale kompetansemål i samfunnsfag.

Dyrking av vekster til mat, medisin og fiber er et universelt fenomen. Skolehagen er derfor et fint møtested for å bli kjent, på tvers av kultur og språk. Mennesker fra andre himmelstrøk kan bidra med interessant og ny kunnskap om vekster vi kjenner fra før og om hvordan de bruker dem i matlaging og som medisin. I tillegg kan de introdusere oss for nye vekster. Og hvem vet – kanskje de kan dyrkes og trives i skolehagen? En spennende oppgave for unge forskerspirer. 

Artikkelen er tidligere publisert i KIMEN, Nr 2 2015, Naturfagsenteret

Se innslag om skolehagen på Tingvoll gard i NRK sin serie Grønn glede.

Medelevene til disse potetgraverne kommer fra eller har aner i Norge, Danmark, Sveits, Somalia, Nederland, Kina, Tyskland, Etiopia, Spania, Frankrike og England. På skiltet har klassen skrevet hva potet heter i alle disse landene. Foto: Kirsty McKinnon
Medelevene til disse potetgraverne kommer fra eller har aner i Norge, Danmark, Sveits, Somalia, Nederland, Kina, Tyskland, Etiopia, Spania, Frankrike og England. På skiltet har klassen skrevet hva potet heter i alle disse landene. Foto: Kirsty McKinnon

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no