Næringsbalanse i småskala grønnsaksdyrking

Stadig flere markedshager

Markedshager blir stadig mer populært, og omfanget av en slik produksjon har økt i Norge som ellers i verden. Markedshager er definert som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, og kjennetegnes ved at det dyrkes intensivt og arealeffektivt på mindre enn 10 dekar. Det er vanlig å dyrke mange ulike typer grønnsaker, ofte i bed med fast bredde og lengde, og med lite mekanisering. Mange ønsker å benytte lokale ressurser som husdyrgjødsel eller kompost fra gården eller nærområdet. Svært få benytter seg av mineralgjødsel eller plantevernmidler, og markedshager dyrkes i stor grad etter økologiske metoder, selv om mange ikke er sertifisert økologisk.

God agronomi nødvendig

For å lykkes med en markedshage trenger dyrkeren kunnskap om, og praktisk innsikt i, mange fagområder. Hen må kunne mest mulig om alt fra plantenæringsstoffer, kalking, oppal av småplanter, jordarbeiding og ugrasregulering til høsting og lagring av produkter, aktuelle markedskanaler og kommunikasjon med forbrukere. En god agronomisk forståelse og kunnskap om salg og markedsføring er sentralt, da dette vil hjelpe den enkelte dyrker til å få gode avlinger og å få produktene ut til forbruker til en god pris.

Næringsbalanse viktig

Det er viktig med en god balanse mellom tilførsel av plantenæringsstoff i form av gjødsel, kompost og jorddekke, og det plantene fjerner i avling. Dette gjelder i større skala så vel som i markedshager. I markedshager er det imidlertid mye mer sammensatt, siden det som regel dyrkes mange ulike grønnsaker med forskjellig næringsbehov. Deler av plantemassen blir etterlatt på/i jorda etter høsting. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva næringsstoffinnholdet i organiske gjødselmidler som kompost og husdyrgjødsel er, og nøyaktig hvor mye som er igjen i planterester. I noen tilfeller kan det være ønskelig å bygge opp næringsinnholdet i jorda ved å tilføre litt ekstra, mens i andre tilfeller bør heller næringsinnholdet reduseres.

Jordas pH påvirker plantetilgjengeligheten av fosfor og mikronæringsstoff, og må også tas i betraktning. Det er viktig å ta jordprøver til kjemisk analyse selv om arealet er lite. Eksport ut av hagen av næringsstoffer som fosfor (P), kalium (K), magnesium (Mg), og svovel (S) gjennom salg av produkter bør erstattes gjennom gjødsling for å unngå at jorda blir mindre fruktbar over tid. Målet bør derfor være å ha en balanse mellom det som tilføres og det som fjernes av næringsstoffer. Underskudd på tilført næring kan redusere jordas fruktbarhet, mens overskudd kan gi dårlig utnytting av næringsstoffene som tilføres, og føre til utvasking eller tap av nitrogen til lufta. Grønnsaksproduksjon er ofte mer utsatt for høyt næringsstoffoverskudd enn andre kulturvekster, på grunn av sterk gjødsling. Grønnsaker er krevende kulturer med høye kostnader til oppal og stor arbeidsinnsats, noe som krever gode avlinger for å få økonomisk avkastning. Da kan man ikke spare for mye på gjødselen.

Overgjødsling lite lønnsomt

Næringstilførselen på små grønnsakarealer påvirkes også av at tilført organisk materiale som kompost eller plantemateriale brukt til jorddekke legges oppå jorda for å redusere framveksten av ugras. Spesielt for kompost og annet materiale med høyt nitrogeninnhold vil dette gi en dårlig utnyttelse av nitrogenet. Det er ikke uvanlig at det brukes pelletert fjørfegjødsel i tillegg til kompost i markedshager, fordi nitrogenet i komposten knapt kommer plantene til gode. I områder og land der EUs regelverk for maksimal tilførsel av husdyrgjødsel er gjeldende, tilføres ofte kompostert eller ferskt plantemateriale som jorddekke for å kunne tilføre betydelig mer nitrogen enn maks-mengden på 17 kg husdyrgjødsel per dekar. Det er foreløpig små areal som drives som markedshager, men dyrkerne er ofte svært miljøbevisste og ønsker å drive på en mest mulig bærekraftig måte. Da kan et enkelt verktøy være nyttig for å anslå næringsinnholdet i gjødsel, kompost og annet som tilføres dyrkingsarealet, sammenholdt med hva som fjernes i produktene.   

Bynærhet kan øke verdiskapingen

Prosjektet «Bønder og byen: økt verdiskaping og bærekraft gjennom optimalisert ressursbruk i byer og bynære områder» er et flerårig samarbeid mellom NIBIO, NORSØK, CCRI, Bristol Food Network, Bondelaget og Økologisk Norge. Hovedmålet i prosjektet er å utarbeide effektive strategier for hvordan bønder i bynære områder kan utnytte byens nærhet til å øke verdiskapningen fra produksjonen på en bærekraftig måte.

Beregningsverktøy for næringsbalanse

Som del av prosjektet har NORSØK arbeidet med å utvikle et verktøy for beregning av næringsbalanser i småskala grønnsaksdyrking med mye bruk av organiske gjødselmidler. Verktøyet er videreutviklet fra et excel-verktøy kalt NutriGadget, utviklet i EU-prosjektet RELACS. NutriGadget er beregnet på større økologiske gårder med husdyrproduksjon, men har blitt nedskalert for å passe til norske markedshager. Med denne tilpasningen, som vi har valgt å kalle NutriMarket, kan man vurdere de viktigste næringsstoffstrømmene ut og inn av et bed eller skifte, og avsløre overskudd eller underskudd av næringsstoffer. Egne verdier for gjødsel og kompost kan legges inn, det samme gjelder flere grønnsakskulturer hvis en vekst ikke allerede er listet opp. Resultatene vises i søylediagram som et regnskap mellom tilførsel og det som fjernes av plantenæringsstoffer. Ut fra resultatene for overskudd eller underskudd, sammenholdt med jordanalyseverdier og kunnskap om plantenes næringsbehov, kan man vurdere om det er nødvendig å justere tilførsel for å oppnå en bedre næringsstoffbalanse.

Tilpasninger til norske forhold

Næringsinnhold i ulike typer husdyrgjødsel og kompost er de samme som i det opprinnelige verktøyet, men vi har supplert med verdier for vanlige gjødselslag som er tillatt brukt i økologisk dyrking og som er tilgjengelige på det norske markedet. Næringsopptak i ulike typer grønnsaker, og til dels i ulike deler av grønnsakene, er hentet fra en tysk undersøkelse som legger vekt på å skille mellom hva som fjernes med høstede produkter, inkludert materiale som brukes til fôr, kompost eller annet, og hva som blir igjen på skiftet. Dermed kan man for ulike grønnsaker se hvordan næringsbalansen vil påvirkes hvis man f.eks. for gulrøtter bruker riset til fôr og fjerner det fra jordet, eller lar det ligge igjen.

Næringsstoffbalansen er basert på avling i kilo ferske grønnsaker per arealenhet. Avlingsnivået i grønnsaker, og hvor mye av plantematerialet som fjernes fra jordet, kan variere svært mye over år, og mellom ulike steder, vekster og dyrkingsopplegg. For å få til en næringsbalanse er man likevel nødt til å anslå et avlingsnivå for en gitt grønnsakkultur per arealenhet. NutriMarket omfatter et veiledende anslag for typiske avlingsnivå, hentet fra den tyske undersøkelsen. NORSØK har dessuten påbegynt en samletabell over avlingsdata fra norske forhold. Avlingstall fra tidligere forsøk med økologisk grønnsaksdyrking i Norge er samlet inn, inkludert avlingsregistreringer gjennomført i «Bønder og byen»-prosjektet. I tillegg er det hentet tall fra SSB og NIBIO.

Gjennomgang og eksempel på bruk av verktøyet

De to første arkene i verktøyet, «Grunnleggende informasjon» og «Vekstkalender», er til for å legge inn informasjon om gården/hagen og navnene på skiftene man har tenkt å beregne næringsbalanser for. Eksemplene som følger, er en hypotetisk markedshage hvor vi har kalt skiftene «Bed 1», «Bed 2», «Trollskiftet», «Sørteigen» og «Fjøsekra». I vekstkalenderen kan man se hvilke vekster som skal dyrkes, på hvor stort areal (m²).

Det tredje arket, «Næringsstofftilførsel», omfatter gjødsla som brukes. Videre vises det hvor mye av ulike næringsstoffer som tilføres per skifte/bed i kg. Nederst på siden summeres alle tilførslene slik at man ser total næringsstofftilførsel per skifte/bed.

I neste ark, «Fjernes med planter», blir næringsopptaket i ulike grønnsaker beregnet, både i de høstede produktene og i bladmasse/planterester. Her må man oppgi eller anslå et avlingsnivå i kg/m². Nederst på siden summeres den totale mengden næring som fjernes. Merk at arealet på Bed 1 er delt i to, da gressløk og salat dyrkes sammen og tar opp ca. 50% av arealet hver.

Det femte arket , «Næringsbalanse», viser næringsstoffbalansen i tabeller og søylediagrammer. Her vises hva som tilføres, hva som fjernes av næringsstoffer, samt differansen mellom disse i g/m², som er det samme som kg/daa. Figuren viser om det tilføres for mye eller for lite av forskjellige næringsstoffer.

For Bed 2 er det overskudd av fosfor og nitrogen, mens det er underskudd av kalium. Da kan man vurdere å bruke et annet gjødselmiddel for å unngå ubalanse i gjødslingen. På Sørteigen dyrkes det gulrøtter. Her er differansen mellom de gule søylene og de grønne mindre. Det betyr at bladmassen/riset ikke tar opp så mye næringsstoffer i tillegg til selve gulrøttene

På Fjøsekra dyrkes det brokkoli. Eksemplet illustrerer hvordan næringsbalansen slår helt forskjellig ut dersom man kun tar høyde for produkt, versus om man også tar høyde for hva som tas opp av næring i andre planteorganer. Det er et tydelig overskudd (lysegule søyler) når bare produktdelen av brokkoliplantene regnes med, mens søylene (mørkere gule) synker til under null for flere av næringsstoffene når også planterester/bladmassen regnes med. Dette skyldes at brokkoliplanter består av tykke stengler og kraftige blader, og bare en mindre del av plantemassen høstes til konsum.

Arket «Næringsstoffinnhold» inneholder datamaterialet som brukes for å beregne næringsbalansene. Her ligger informasjon om innholdet i ulike gjødseltyper, og opptaket av næringsstoffer for forskjellige grønnsaksvekster. Det er mulig å supplere med egne data ved å legge inn informasjon i radene som er farga gule og kalt «andre». Hvis enkelte gjødselslag/vekster er irrelevante kan data for disse slettes og erstattes med egne eller andra data som er mer relevante.

Det siste arket, «Avlingsveiledning», inneholder tabeller med avlingsnivå for grønnsaker som er vanlig å dyrke i markedshagesammenheng. I tillegg fins det avlingstall for planterester av forskjellige grønnsaker fra den tyske undersøkelsen, og et forholdstall som angir andel planterester som følger en viss avling av grønnsaker. Det betyr at man f.eks. kan bruke norske avlingsnivå og gange dette med forholdstallet for å anslå hvor mye næring som tas opp i andre deler av plantene enn selve produktet.

NutriMarket

NutriMarket er tilgjengelig til nedlasting og bruk på Organic Eprints. Det vil være svært positivt om flere kan bidra med å utvide den enkle «avlingsdatabasen» med egne registreringer, eller komme med tilbakemeldinger/kommentarer til verktøyet. Ta i så fall gjerne kontakt med Anne-Kristin Løes, eller Agropub-redaktøren. 

Aktuell litteratur

Dyrkningsveiledning | Markedshager Norge

Feller, C., Fink M., Laber H., Rather, K., Strohmeyer, K. & Ziegler, J. 2019. Nährstoffgehalte in den Ernteprodukten und in den Ernteresten von Gemüse. Version 02.09.2021.

Hind, L.J. 2021. Markedshager – en økende trend - Nibio

Ny nettside for markedshager i Norge (urbantlandbruk.no)

Reimer, M., Oelofse, M., Bünemann, E., Magid, J., & Möller, K. 2020. NutriGadget - Farm gate nutrient budgets for organic farming (Relacs Practice Abstract).

Reimer, M., Möller, K., & Hartmann, T. E. 2020. Meta-analysis of nutrient budgets in organic farms across Europe. Organic Agriculture, 10(1), 65-77