Nettside for
økologisk landbruk
Foto: DebioFoto: Debio

Økologiske produkter

Økologisk mat kjennetegnes først og fremst av den miljøvennlige måten de er laget på.

På samme måte som det er vanskelig å skille egg fra frittgående høner fra egg fra burhøns, er det ofte ikke mulig å kunne se forskjell på konvensjonell og økologisk mat. Det er en av grunnene til at vi trenger en pålitelig merkeordning, slik som Debio-merket.

Det er vanskelig å si noe generelt om forskjell i næringsstoffer i økologisk og konvensjonelt dyrka mat. Det er mange faktorer som bestemmer innholdet i produktene, og det kan være vanskelig å skille ut det som skyldes driftsformen. Mengden nitrogengjødsel er en av faktorene som oftest skiller økologisk fra konvensjonell drift. Fordi kunstgjødsel ikke brukes i økologisk landbruk, er tilgangen på nitrogen begrenset, slik at de totale gjødselmengdene med nitrogen blir lavere per dekar. Dette kan bidra til at økologiske produkter inneholder mindre vann, mer C-vitamin, mer antioksidanter og mindre nitrat.

Fôrsammensetning til husdyr påvirker produktkvalitet. For eksempel har fettsyresammensetning betydning for hvor sunt et produkt kan sies å være. Blant annet er forholdet mellom omega-3 og omega-6 og innholdet av fettsyren LCA viktig. LCA finnes i melk og innholdet i melka påvirkes blant annet av mengden friskt gras i fôret. Det er påvist gunstigere fettsyresammensetning i økologisk melk både i norske og utenlandske undersøkelser. Viktige faktorer er mer beite og større kløverandel i grovfôret.

Økologisk husdyrhold tar større hensyn til dyras behov for naturlig atferd. Mulighet til å utøve naturlig adferd blir sett på som en forutsetning for god dyrevelferd. I praksis betyr dette tilgang til utearealer, større areal per dyr, valgfrihet, krav om naturlig lys i dyrerom og detaljerte krav til oppstalling. På de fleste av disse områdene stilles det noe strengere krav til økologisk enn til konvensjonelt husdyrhold.

Antibiotikaresistente mikroorganismer truer helsen til menneskene. Dette skyldes blant annet misbruk av antibiotika i husdyrhold som vekstfremkallende middel eller for å forebygge sjukdom i fjøset. Begge deler er forbudt i økologisk drift.

Siden kjemisk-syntetiske sprøytemidler ikke er tillatt brukt i økologisk landbruk, slipper en rester av slike stoffer i økologisk mat. Dette er grunn god nok for mange til å spise økologisk mat. Mattilsynet tar årlig stikkprøver for å kontrollere mulig innhold av plantevernmiddelrester i mat. I 2016 ble det påvist i alt 125 ulike stoffer. Av totalt 1326 stikkprøver av næringsmidler, inneholdt 690 prøver rester av plantevernmidler. Mest var det i frukt og bær. Hele 83 % av prøvene av importerte og 62 % av prøvene av norsk frukt inneholdt rester. For bær var forholdet mellom norske og importerte produkter omvendt, med rester av sprøytemidler i hele 92 % av prøvene av norske bær og i 68 % av prøvene av importerte bær. I de 31 prøvene av norske jordbær ble det gjort i alt 117 funn av 9 ulike midler.

Av de ca. 400 tilsetningsstoffene som er tillatt brukt i vanlig mat, er under 50 tillatt brukt i økologisk mat. Ingen av disse er kunstige aroma- eller fargestoffer. For dem som ikke ønsker, eller ikke tåler tilsetningsstoffer, vil derfor økologisk mat være et godt alternativ. Bruk av genmodifiserte organismer (GMO) er heller ikke tillatt i økologisk matproduksjon.

Vi trenger en pålitelig merkeordning, slik som Debio-merket. Foto: Debio
Vi trenger en pålitelig merkeordning, slik som Debio-merket. Foto: Debio

Økologisk måltid

Det er helt nødvendig at vi reduserer miljøbelastningene av forbruket vårt. Det gjelder også vårt forbruk av mat. De viktigste reglene for bærekraftig matkonsum er:

  • Spis økologisk: Mat som er produsert med bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler er dyrt for miljøet. Økologisk mat er tilsvarende «miljøbillig».
  • Spis opp: Stort svinn og kasting av mat er uøkonomisk og uøkologisk. Kjøp matvarer av god kvalitet, tilbered passelige mengder, lag god mat som spises opp, lag mat som holder seg, oppbevar mat og råvarer på fornuftige måter og bruk opp rester for å redusere svinnet. Det kan være nyttig å kartlegge hvor stort svinnet i utgangspunktet er i matserveringa, hva dette svinnet består av og hva det skyldes.
  • Spis nært: Finn fram til den gode, lokalproduserte maten som ikke er fraktet halve kloden rundt for sortering, pakking og foredling. Aller nærmest er egen hage.
  • Spis lavt: Hent maten lavt i næringskjeden. Det vil si mer vegetarisk mat og mindre kjøtt.
  • Spis ferskt: Bruk variasjonene i årstida og utnytt de ulike sesongene. Ferske jordbær hører sommeren til, og er ikke del av et bærekraftig julemåltid. Unngå sterkt bearbeidet mat, slik som noen typer hermetikk, frossenmat og posemat.

Teksten er et redigert utdrag av boka "Måltid, årstid, nåtid! Økologisk mat i storkjøkken" fra 2005. Forfattere: Liv Birkeland, Liv Solemdal og Gesine Behrens.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no