Bildet er tatt på Dyre gård i Østfold. Foto: DebioBildet er tatt på Dyre gård i Østfold. Foto: Debio

Ulike behov for små- og storskala produsenter

Mangfoldet blant økologiske produsenter av frukt og bær er stort. Både stor- og småskala yrkesprodusenter trengs. Variasjonen mellom driftsmåtene er stor, noe som betyr at behovene for blant annet driftsmidler og rådgivning er forskjellige.

Omaeple fra Hardanger. Foto: Debio
Omaeple fra Hardanger. Foto: Debio

Økt variasjon i produksjon og marked

Driftsreglene for økologisk produksjon åpner for ulike produksjonsmåter. Naturgitte forhold, motivasjon og kompetanse, økonomi og markedsforhold bestemmer valg av plantekultur og måte å drive på for den enkelte. De siste årene har størrelsen på de største økologiske frukt- og bærprodusentene økt. Dette har ført til større variasjon i driftsmåter, fordi det samtidig er noen som ønsker å drive allsidig småskala yrkesdyrking. Denne differensieringen speiler utviklingen i markedet, hvor de store matvarekjedene har økt sin etterspørsel etter økologiske produkter, samtidig som markedet for lokalmat og spesialiteter også øker.

Viktig å identifisere ulike behov

Den generelle utviklinga innen landbruket har stort sett medført stadig større og mer effektivt maskinelt utstyr og en landbrukspolitikk som har lagt til rette for større enheter. Forskning, undervisning og rådgivning har også for en stor del lagt til rette for økt produksjon og bedre økonomi for produsentene. Dette har medført at småskala yrkesdyrkere i mindre grad har blitt hjulpet med sine spesielle behov for f.eks. lette maskiner, sortsvalg og utdanning innen videreforedling.

Det fins mye kunnskap om småskala hobbyhagebruk, men dette er ikke uten videre relevant for yrkesdyrkere. Etter hvert som det viser seg at småskala yrkesdyrking er «liv laga» og øker i omfang blir det stadig viktigere at disse produsentene får tilgang til den kunnskapen de trenger.

Sprøyting om høsten med rapsolje og grønnsåpe tar knekken på de fleste av de overvintrende middene rundt knoppene. To behandlinger før frosten kommer vil gi en effektiv behandling hvis sprøytevæska renner nedover stenglene og samler seg i bladstilken. Foto: Anita Land
Sprøyting om høsten med rapsolje og grønnsåpe tar knekken på de fleste av de overvintrende middene rundt knoppene. To behandlinger før frosten kommer vil gi en effektiv behandling hvis sprøytevæska renner nedover stenglene og samler seg i bladstilken. Foto: Anita Land

Historiefortelling

Småskala yrkesdyrkere har gjerne et nært forhold til dem som kjøper produktene. Mange av disse forbrukerne ønsker produkter med historie. Det kan være om gårdens historikk, folk og dyr på gården, naturen og måten maten er produsert på. Dette gir spesielle muligheter og utfordringer, sammenlignet med storskala produksjon.

Produseres det tjenester på gården i form av f.eks. «Grønn omsorg», besøksgård eller gårdskafe vil det også være spesielle behov i produksjonen. Det kan være mindre husdyrraser som er lettere å håndtere for de besøkende eller behov for effektive håndredskaper framfor mer maskinelt utstyr.

Dyrkingsmetode og plantevalg

Allerede ved anlegg av dyrkingsfeltet kan det være nødvendig for småskala yrkesdyrkere å velge andre løsninger enn det som er best for større produksjonsomfang. Større avstand mellom frukttrær eller bærbusker kan f.eks. gi bedre nærings-, lys- og opptørkingsforhold, mens det i storskala drift anbefales tettplantinger. Valg av dyrkingsmetode bidrar også til sortsvalget, i fruktdyrkinga også valg av grunnstamme.

Allsidig småskala drift kan åpne for større mangfold, både på landskapsnivå og på arts- og sortsnivå. Verdifulle landskapselementer som dammer, steingjerder, store enkelttrær og allsidige åkerkanter vil være verdifullt for besøkende, men også nyttig i drifta på andre måter. Stor variasjon i plantevalget betyr et variert kulturlandskap, allsidige arbeidsoppgaver og et stort vareutvalg i gårdsbutikk og for leveranser ut fra gården.   

Småskala yrkesdyrkere kan også ha god nytte av sorter med større genetisk variasjon, f.eks. når det gjelder høstetid. Innhøsting over tid kan være arbeidsmessig gunstig. Lang innhøstingsesong kan dessuten være en fordel for å sikre jevne ferskvareleveranser til gårdsbutikk, restauranter og videreforedling. Småskala dyrkere ønsker kanskje også å bruke gamle sorter som har gått ut av det vanlige sortimentet og bruke sortsvalget aktivt i markedsføringen, med historiefortelling og lokale tilpasninger som viktige formidlingsmoment.

Allsidig drift er arbeidskrevende og krever allsidig kompetanse, men kan også gi stor fleksibilitet.

Prosjektet Softpest Multitrap arbeider med å utviklet insektfeller med en kombinasjon av duftstoffer som virker tiltrekkende på jordbærsnutebille og håret engtege i jordbær. Foto: Atle Wibe
Prosjektet Softpest Multitrap arbeider med å utviklet insektfeller med en kombinasjon av duftstoffer som virker tiltrekkende på jordbærsnutebille og håret engtege i jordbær. Foto: Atle Wibe

Plantevern

Ikke minst innen plantevern vil det være forskjell mellom stor- og småskala drift. Dette gjelder både forebyggende og direkte tiltak. Små driftsenheter vil i større grad kunne nyttiggjøre seg av kantvegetasjonen med tanke på biologisk mangfold som del av en plantevernstrategi. Nyttedyr kan finne mat og skjul i kantvegetasjonen i perioder av året hvor det dyrka arealet ikke dekker dyras behov. Samtidig må en ta hensyn til at eventuelle skadegjørere, som også bruker kantvegetasjonen, kan gjøre skade i større deler av dyrkingsfeltet der arealene er små. Ofte må det være en balansert bruk av direkte tiltak (godkjente plantevernmidler til økologisk drift, spesielt mot sopp) og forebyggende tiltak. Allsidig dyrking gir uansett mindre sårbarhet ved angrep av artsspesifikke skadegjørere.

Kunnskap fins, men…

Mye av den kunnskapen som trengs for å drive allsidig småskala yrkesdyrking på en god måte fins allerede, men er ikke alltid lett å finne fram til. Dette gjelder ikke minst økologisk, men også ikke-økologisk drift. En del av den nødvendige kunnskapen er heller ikke alltid godt nok forankret i forskning og utprøvinger. For å styrke denne driftsmåten bør naturbruksutdanninga i større grad gi mulighet til en innføring i relevante tema, også videreforedling og direkte omsetning. I dag foregår opplæringa i dette gjerne i form av etterutdanning og enkeltvise kurs.

Rådgivning spesielt rettet mot denne målgruppen vil være faglig nyttig både for dem som planlegger oppstart og for dem som allerede driver. Dyrkingsveiledere og artikler i tidsskrift og på nett vil være viktig supplement til mer individuell rådgivning. Lettere tilgang på egnede driftsmidler vil forenkle arbeidet, det gjelder blant annet maskiner og utstyr, formeringsmateriale og gjødselmidler.

En spesiell utfordring for de som ønsker å drive økologisk småskala yrkesdyrking, er å kombinere kunnskap om småskala yrkesdyrking med kunnskap om økologisk landbruk.

Spydspissfunksjon?

Økologisk landbruk har en spydspissfunksjon overfor landbruk generelt, ved å vise vei fram mot et mer miljøvennlig landbruk. Metoder som har blitt utviklet for og tatt i bruk i det økologiske landbruket, har seinere blitt tatt i bruk også i ikke-økologisk drift. Bruk av fiberduk i grønnsaksdyrking er et godt eksempel på det. Det er mulig å tenke seg at økologisk småskala yrkesdyrking kan ha en tilsvarende rolle i tida framover overfor økologisk drift i større skala. Ikke minst kan det gjelde bedre kunnskap om og tilrettelegging for økosystemtjenester i landbruket.     

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no