Erter og åkerbønner er god agronomi

Innen 2050 vil vi trenge 265 millioner tonn mer proteiner hvert år for å fø verdens økende befolkning. I tillegg skal produksjonen være bærekraftig, mest mulig miljøvennlig og minst mulig ressurskrevende. Det er ingen liten oppgave vi står ovenfor. Men hvor skal vi begynne?

Wendy Waalen er forsker og leder for Avdeling for korn og frøvekster i NIBIO. Hun mener noe av løsningen ligger i planteproteinene vi finner i erter og åkerbønner.

– I dag blir kun én prosent av kornarealet i Norge brukt til dyrking av disse belgvekstene, forteller hun. Mye av årsaken henger sammen med at sortene som er tilgjengelig på markedet i dag er dårlig tilpasset norske forhold. Dermed blir det mer risikofylt for bøndene å dyrke belgvekster enn korn.

Hvorfor er erter og åkerbønner bra å ha?

For det første er det bra for kornavlingen.

– Det lønner seg å dyrke belgvekstene i vekstskifte med korn, mener Waalen. Belgvekster har god evne til å fiksere nitrogen. Ved bruk av sorter som kan høstes tidlig nok til at høstkornet kan sås på samme areal, vil kornet kunne nyttiggjøre seg næringen fra belgvekstene i jorda, noe som gir økt kornavling.

– Det er rett og slett god agronomi, mener hun.

I tillegg er det en god proteinkilde.

– Erter og åkerbønner har høyere proteininnhold enn for eksempel korn. Det er positivt med tanke på det økende proteinbehovet. I dag går det meste av belgvekstene som dyrkes i Norge til dyrefôr. Gjennom å dyrke mer erter og åkerbønner kan vi øke innholdet av norskprodusert protein i kraftfôret.

Men belgvekstene kan også brukes som mat til folk.

– Det er økende etterspørsel etter produkter av planteproteiner som erstatning til kjøtt. Også her er de tilgjengelige produktene på markedet i dag basert på importerte belgvekster. Norsk landbruk bør kunne produsere råvarer også til slike produkter, sier Waalen. Dette jobber vi med i et nytt prosjekt kalt FoodProFuture, finansiert av Norges forskningsråd.

Forsker på hvilke sorter som trives under norske forhold

Forskere og fagfolk fra NIBIO, NMBU, NLR, Nofima, BAMA, og Gartnerhallen, har gått sammen om å se på hvilke erter og åkerbønner som gir best resultat under norske forhold.

– Vi har en kort vekstsesong her nord. Derfor er vi ute etter sorter som kan høstes tidlig i sesongen og som har god nok kvalitet til å kunne brukes som mat til folk, sier Waalen. I vinter har vi fått tak i sorter fra Canada, Finland, Latvia og Tyskland, og testingen begynte nå i vår.

– Vi tester ulike sorter åkerbønner, og de finske sortene Louhi og Sampo ser lovende ut. De har vist avlingspotensial opp mot de sortene som har dominert markedet fram til nå, men kan høstes tidligere.

Ertesorter som kan høstes tidlig er allerede tilgjengelig på markedet, som den populære Ingrid. Men erteplanter kan ha en tendens til å legge seg, altså bøye seg og bli liggende på bakken. Det fører til at avlingen kan bli svært vanskelig å høste, tørker seint opp, og man risikerer at kvaliteten reduseres. Sorter som står bra også i modningsfasen er derfor viktig.

– I prosjektet tester vi effekten av å bruke små mengder av rybs, havre eller bygg sammen med ertene. Vi er fremdeles tidlig i forsøket, men foreløpig har ingen erteplanter lagt seg på disse arealene, forteller Waalen.

Les mer

Brown, T.J. 2023. Erter og åkerbønner i vekstskiftet gir bedre kornavlinger. NLR Innlandet, innlandet.nlr.no 24.2.2022

Torppa, K.A. & A.R. Taylor 2022. Alternative combinations of tillage practices and crop rotations can foster earthworm density and bioturbation. Applied Soil Ecology 175, July 2022, 104460

Åkerfeldt, M. & M. Wivstad 2020. Ekologisk odling av åkerböna i Frankrike och Sverige - vad kan vi lära? SLU Ekologisk produktion och konsumtion