FLOTTE FORSØKSFELT: Fra markdag hos bonde Bjørnar Langklep på Nordre Langklep gård utenfor Tønsberg. Fra venstre Anne Kari Heen Skjørdal, NLR, Jon Arne Dieseth, Graminor, Bjørnar Langklep og Silja Valand, NLR . Foto: Anne-Kristin LøesFLOTTE FORSØKSFELT: Fra markdag hos bonde Bjørnar Langklep på Nordre Langklep gård utenfor Tønsberg. Fra venstre Anne Kari Heen Skjørdal, NLR, Jon Arne Dieseth, Graminor, Bjørnar Langklep og Silja Valand, NLR . Foto: Anne-Kristin Løes

Mer og bedre økologisk vårhvete

Gode erfaringer med økologiske åkerbønner og vårhvete i Vestfold.

Nabosamarbeid

-Det er moro å se at jorda har godt av det, sier Bjørnar Langklep på Nordre Langklep gård i Undrumsdal i Tønsberg. Ni år etter at han la om fra konvensjonell til økologisk dyrking er han godt fornøyd med avlinger og økonomi. Han samarbeider tett med nabogården, som har konvensjonell slaktegrisproduksjon. Selv driver han med økologiske ammekyr. Jorda på de to gårdene drives økologisk og samarbeidet legger et godt grunnlag for et vekstskifte med eng, såkorn, såfrø, høstraps og åkerbønner. Det såes til med fangvekster i åkervekstene. Langklep sørger for å holde seg faglig oppdatert, blant annet gjennom et nært samarbeid med Norsk landbruksrådgivning, NLR. Silja Valand fra NLR Viken får mange godord fra økobøndene i Vestfold, og da særlig korndyrkerne. I tre år, fra 2019 til 2021, har Langklep vært feltvert for et forsøk med ulike sorter og foredlingslinjer av vårhvete. I samarbeid med NIBIO, Graminor og NORSØK har Langklep og Valand anlagt et flott forsøksfelt, der effekter av måten såfrøet var valgt ut på året før, kom tydelig fram.

Lanklep Og Valand
Gårdbruker Bjørnar Langklep er godt fornøyd med rådgivninga fra Silja Valand i NLR Viken når han skal dyrke vårhvete og åkerbønner økologisk. Foto: Anne-Kristin Løes
Randi Frøseth
Prosjektleder Randi Frøseth (NIBIO) var stolt over flotte forsøksfelt i økologisk vårhvete i Undrumsdal i Vestfold. Randi Frøseth til høyre i bildet. Foto: Anne-Kristin Løes

Prosjekt for mer og bedre såkorn til øko-dyrking

I juli var det markdag på forsøksfeltet og prosjektleder Randi B. Frøseth var godt fornøyd med det hun fikk se. Målet med prosjektet, som er finansiert av Landbruksdirektoratet, er å øke utvalget av vårhvetesorter til økologisk dyrking, og øke kompetansen om såkornkvalitet. Økologiske dyrkere bruker gjerne eget såkorn, særlig hvis de driver med spesielle sorter til viderefordeling. Tørkesommeren 2018 viste også hvor viktig det er å kjenne til hvordan såkorn best skal håndteres, lagres og kvalitetssikres, for å unngå at det oppformertes soppsjukdommer eller spres aggressive ugras. Prosjektet «Økologisk såkorn» er en videreføring av et prosjekt som sammenliknet 25 sorter og foredlingslinjer i Midt-Norge. Her var konklusjonen at moderne sorter på mange måter er godt egnet for økologisk dyrking og kan gi brød av svært god kvalitet også ved håndverksbaking. Eldre sorter gir lavere avlinger, men er populære blant mange forbrukere.

Graminor Og Langklep
Metoden for utvalg av såkorn påvirker neste års resultat, kan Jon Arne Dieseth konstatere. Dieseth til venstre i bildet. Foto: Anne-Kristin Løes

Sorten Runar som bevaringsverdig sort?

Sorten Runar, som ble foredlet fram på 60-tallet for å kunne dyrkes i store deler av landet og høstes med skurtresker, gjorde det bra i det opprinnelige prosjektet. Kanskje kunne denne sorten også blitt vurdert som bevaringsverdig? Den har en interessant historie, har kort veksttid, gir gode avlinger og fine brød. Runar ble tatt med videre i det pågående prosjektet, sammen med Mirakel, Seniorita, Dala landhvete, to foredlingslinjer fra Graminor som gjorde det bra i prosjektet i Midt-Norge og fire populasjoner fra Graminor. Populasjonene er krysninger av en rekke svært ulike foredlingslinjer, men også etablerte norske sorter som Bjarne, Krabat og Mirakel.

Populasjoner av hvete - en økologisk innovasjon?

Det er ønskelig å tilrettelegge for et større biologisk mangfold, også når det gjelder genetikk av kulturplantene. Nytt regelverk for økologisk dyrking i EU fra 2022 vil tillate dyrking av populasjoner av korn, som ved aktivt utvalg kan tilpasse seg vokseplassen. Det nye regelverket vil i etterkant også bli implementert i Norge. Gamle landsorter som Dala landhvete er en slik populasjon, hvor åkeren er en blanding av korte og lange strå og aks med ulikt utseende. Hvordan såfrøet velges ut vil påvirke hvordan åkeren ser ut året etter. Det fikk vi tydelig demonstrert i feltforsøket i Undrumsdal, der såfrø fra de fire populasjonene ble sortert ut på to ulike måter i 2020. En utvalgsmetode var at Valand gikk gjennom forsøksrutene og valgte ut 200 gode aks i hver rute. Den andre metoden var å bruke en luftseparator som sorterer ut kornet etter tyngde. Det var spennende å se at dette ga klare forskjeller i utseendet på vårhveten i forsøksrutene i 2021. Håndplukka aks ga jevnt over litt lengre og kraftigere planter i 2021 enn de populasjonene som var luftseparert. Dessuten kunne hveteforedler Jon Arne Dieseth med et smil konstatere at Silja nok foretrekker «høye og mørke», siden det var flere aks med brun farge i hennes utvalg.

GAMMEL FAMILIEBEDRIFT: Hans Olav Moskvil driver Moskvil korn- og frørenseri som renser 6-700 tonn såkorn og frø hvert år. Han er snart alene om denne typen virksomhet. Foto: Anne-Kristin Løes
Hans Olav Moskvil driver, som en av svært få norske bønder, et lokalt frørenseri i Vestfold, etablert av tippoldefar Moskvil i 1924. . Bilde: Anne-Kristin Løes

Lokalt frørenseri

Hans Olav Moskvil driver med produksjon av rugeegg, korn, frø, raps og jordbær på Moskvil gård i Vestfold. Dessuten har han valgt å videreføre en gammel familiebedrift, som renser 600-700 tonn av såkorn og frø av ulike slag hvert år. Det er et utrolig mangfold av utstyr og teknikker som trengs for å kunne rense frø av ulike kulturvekster og ugras fra hverandre. Deltakerne på markdagen fikk en engasjert omvisning i den gamle trebygningen. Da Moskvil overtok renseriet for ca. 20 år sida var det fortsatt 8-10 frørenserier i Vestfold, men nå er han snart aleine om denne typen virksomhet.

En renselinje fra 1910 er fortsatt operativ, med reimdrift opp gjennom tre etasjer. Resultatet blir pent, men utstyret kan ikke ta mer enn 150 kg per time. Med dette utstyret kan man få ut mange ulike fraksjoner, men til daglig brukes mer moderne utstyr som sorterer ut færre fraksjoner. Renseprosessen består av en tinner som slår vekk agner, snerp og deler opp sammensatte korn, for eksempel i spelt. Så følger en forrens, før finrensen foregår i store, liggende sylindre der støv og mindre bøss suges vekk. Deretter er det er fordeling av frøene i ulike såld, avhengig av hvor reint partiet er. Det trengs en god del korn for å komme fram til de rette innstillingene og få et best mulig utbytte. I det siste soldet kommer en luftstrøm nedenfra som skiller frøene etter tyngde. Åkerbønner er gjerne ferdig rensa etter denne behandlingen, men de fleste andre vekster trenger litt mer bearbeiding. Spesielle partier kan trenge ulike typer spesialutstyr, for eksempel fikk Moskvil nylig et utfordrende parti der rug var blandet med frø av raigras. Da ble det brukt et skakebord, som klarte å skille dette fra hverandre.

Eget såkorn: Ta testinga på alvor

Etter omvisning i forsøksfelt og frørenseri var det lunsj og foredrag om såkornkvalitet, og betydningen av å teste eget såkorn. Guro Brodal fra NIBIO snakket om frøoverførte sjukdommer, mens Eivind Meen fra Kimen såvarelaboratorium fortalte hvordan man tar ut representative prøver. Til avslutning ble det understreket av Paul Edvard Vittersø hvor viktig dette er for å opprettholde den gode standarden på norsk korndyrking. Vi skal ikke langt sørover for å finne helt andre forhold med tanke på plagsomme ugras som floghavre og hønsehirse. Vittersø er såkorndyrker i Vestfold, og leder i Felleskjøpets Kontraktsdyrkerlag.

Økologisk såkorn er finansiert av Landbruksdirektoratet, med utviklingsmidler for økologisk landbruk. Prosjektet går fra 2019 til 2022, og ledes av NIBIO med medvirkning av NLR Viken, NLR Trøndelag, Graminor og NORSØK. Prosjektet skal bedre kvaliteten og få større mangfold i økologisk såkornproduksjon. Gamle og nye hvetesorter, foredlingslinjer og uselekterte avkomspopulasjoner fra krysninger, dyrkes i feltforsøk i Vestfold i 2020 og 2021. Les mer her.

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no