I melkeproduksjon er det vanlig praksis at ku og kalv skilles umiddelbart eller innen kort tid etter fødsel. I et beiteforsøk ble det undersøkt hvilke effekter det har å la melkeku og kalv gå sammen på beite. Foto: Rosann Johanssen Beiteforsøk med kyr og kalver
Et beiteforsøk med 20-ku-kalv-par ble gjennomført sommeren 2021 på Bergtun gård i Rennebu og gårdens seter i Nerskogen. Kalvene var født i mai og juni, og parene ble fordelt på to behandlinger: «Ku-kalv-kontakt (CC) og «tidlig separasjon» (ES).
Det var to grupper i hver behandling, parene ble tildelt gruppene etter kalvingsdato, og CC-behandlingen hadde flere førstegangskalvere og kvigekalver enn ES-behandlingen.
Med og uten ku-kalv-kontakt
Hvert CC-par var alene i minst tre dager i en kalvingsbinge før de ble sluppet ut i løsdrifta eller direkte på beite (hvis det var siste kalv født i gruppa). De var sammen hele døgnet i seks uker, unntatt under melking. I uke 7 og 8 var de sammen i perioder etter melking morgen og kveld og hadde ellers kontakt gjennom et gjerde (bilde 2), og i uke 9 ble de helt adskilt da kyrne ble flyttet.
I ES-behandlingen ble kalvene skilt fra moren innen tre timer etter fødsel og fikk ingen videre kontakt. De var tre dager i individuelle bokser for å lære å drikke fra melkebar, før de ble flyttet til en fellesbinge eller direkte på beite. Tilbydd melkemengde per kalv via melkebar (bilde 2) var 12 l/dag i uke 0-3, 14 l/dag i uke 4-6, 8 l/dag i uke 7, og 4 l/dag i uke 8, før de var avvent i uke 9.
Alle kyr ble melket i melkestall på setra, og alle kalver hadde tilgang til kalvehytter med halm og fri tilgang på kraftfôr (bilde 3).
Produksjon og sammensetning av melk
Forsøket undersøkte kyrnes maskinmelkede ytelser, melkesammensetning, kalvenes tilvekst, kraftfôrinntak, helse hos kyr og kalver, samt melkeinntak hos ES-kalver.
Ved melking leverte CC-kyrne i snitt 11 kg melk/dag mens kalvene fikk die fritt (uke 0-6), mot 35 kg hos ES-kyrne (se figur). CC-kyrne leverte fortsatt mindre melk enn ES-kyrne under avvenningsperioden (uke 7-8, CC: 10 kg, og ES: 33 kg) og etter full separasjon (uke 9, CC: 18 kg, og ES: 33 kg, og uke 10-11: CC: 24 kg, og ES: 32 kg).
For melkesammensetningen ved maskinmelking i uke 5 var det forventet at CC-kyrne, som ble diet av kalvene, ville ha et lavere fettinnhold i melka. Generelt var fettinnholdet lavt, og selv om CC-kyrne hadde lavere fett-innhold enn ES-kyrne (CC: 2,6%, og ES: 3,3%), var forskjellen ikke signifikant. Derimot hadde CC-kyrne signifikant lavere laktoseinnhold (CC: 4,5%, og ES: 4,9%) og energikorrigert melk (EKM).
Etter forsøket, da kyrne var under like forhold innendørs, var det ingen signifikante forskjeller i melkesammensetning, men CC-kyrne hadde fortsatt litt lavere EKM.
Alle kyrne gikk ned i vekt på beite, men gjennomsnittlig vekttap var større hos ES-kyrne (1647 ± 552 g/dag) enn hos CC-kyrne (973 ± 462 g/dag).
Kalvenes tilvekst, kraftfôr- og melkeinntak
Det var ingen signifikant forskjell i tilvekst mellom CC- og ES-kalvene. Gjennomsnittlig tilvekst fra fødsel til 6-7 måneders alder var 1150 g/dag for CC-kalvene og 1110 g/dag for ES-kalvene.
Da tilveksten ble analysert i tre ulike perioder: Før, under og etter avvenning, ble det heller ikke funnet signifikante forskjeller mellom behandlingene. Alle kalvene hadde en nedgang i tilvekst under avvenning (se figur).
Melkeinntaket hos CC-kalvene er ukjent, mens ES-kalvene drakk i snitt 11 l/dag de første seks ukene. ES-kalvene hadde generelt høyere kraftfôrinntak enn CC-kalvene.
Helse hos kyr og kalver
Det var utfordringer med nedgiving av melk under melking av CC-kyrne, særlig blant førstegangskalvere og spesielt under avvenning og separasjon. Bøndene og veterinæren var bekymret for mastitt og varig nedsatt melkeproduksjon, og det ble derfor gitt oxytocin-injeksjoner til flere kyr flere ganger i forsøket. Kun de to eldste CC-kyrne (av 10) hadde normal nedgiing gjennom hele forsøket.
Kalvehelsen var generelt god, med noe diaré i begge behandlinger og hosting i én ES-gruppe, men uten påvirkning på allmenntilstanden.
Kalvenes atferd på beite
Kalvenes atferd ble observert ved 3, 6 og 9 ukers alder. Resultatene viste at CC-kalvene brukte kalvehyttene mye mindre enn ES-kalvene, men at CC-kalvene økte bruken med alder. I uke 3 og 9 lå CC-kalvene mindre enn ES-kalvene, mens det i uke 6 ikke var noen signifikant forskjell.
Beiteatferden økte for begge behandlinger etter avvenning i uke 9. Det ble observert at ES-kalvene beitet mer enn CC-kalvene i uke 6, men det var ingen forskjell i uke 3 og 9. Når det gjelder lek var det ikke signifikant forskjell mellom behandlingene, men CC-kalvene lekte mer i uke 3 enn de gjorde i uke 6 og 9, mens ES-kalvene lekte mer i uke 6 enn de gjorde i uke 9.
Generelt virket CC-kalvene mer aktive, da de lekte mer og lå mindre i uke 3 enn i uke 6. Denne aktiviteten så ut til å være påvirket av kyrnes melking, ettersom kalvene var spesielt aktive rundt disse tidspunktene i uke 3. De første ukene ville kalvene gjerne følge etter kyrne til melking, men etter hvert brydde de seg ikke lenger om dette.
Observasjonene av sosialt stell mellom kalver viste at ES-kalvene ikke stelte hverandre mer enn CC-kalvene, til tross for at ES-kalvene ikke opplevde stell fra kyr. Dette kan bety at CC-kalvene generelt opplevde mer sosial kroppspleie enn ES-kalvene.
Både CC- og ES-kalvene brukte opptil 13 minutter per periode med diing eller drikking av melk fra melkebar, noe som kan tyde på at alle kalvene fikk tilstrekkelig tid til å tilfredsstille sugebehovet sitt på en naturlig måte. Unormal sugeatferd, som at kalver suger på hverandre, ble ikke registrert under atferdsobservasjonene, men det ble observert svært lite av dette, kun noen ganger rett etter avvenning, og da blant kalver i begge behandlingene.
Etter avvenning i uke 9 rautet CC-kalvene mer og lå mindre enn ES-kalvene, noe som tyder på at de opplevde høyere stressnivå da de i tillegg til å bli avvent fra melk, også ble skilt fra kyrne.
Det ble også gjennomført en «ukjent fôr»-test hvor kalvene ble tilbudt bøtter med ulike typer fôr. På dag en av tre i testen viste CC-kalvene atferd som indikerte at de var mindre skeptiske til bøttene, uavhengig av innholdet, sammenlignet med ES-kalvene.
Oppsummering og veien videre
- CC-kyrnes lavere leverte melkemengder fortsatte under og etter avvenning og separasjon fra kalvene
- CC-kyrne hadde lavere fett- og laktoseinnhold i levert melk (men bare laktoseinnhold var signifikant lavere), under forsøket. Etter forsøket var det ingen forskjeller i melkesammensetning.
- Det var utfordringer med melkenedgiving hos CC-kyrne
- Det var god tilvekst og helse hos både CC- og ES-kalvene
- ES-kalvene hadde høyere kraftfôropptak
- CC-kalvenes atferd var påvirket av at de var sammen med kyr på beite, for eksempel virket de mer aktive i noen perioder, og de virket mindre skeptiske enn ES-kalvene i en fôrtest
God kalvehelse og tilvekst blir ofte trukket fram blant de største fordelene ved samvær mellom ku og kalv. I vårt forsøk var alle kalvene sammen med andre kalver, hadde god plass på beite, og ly i hytter med halm. Kalver som ble skilt tidlig fra mora hadde like god helse og tilvekst som dem som fikk gå med kua, noe som tyder på at et godt miljø og rikelig med melk kan kompensere for manglende fri diing. Det finnes likevel fordeler med ku-kalv-samvær som ikke ble direkte undersøkt i forsøket. En intervjustudie viste at bønder opplever redusert arbeid med kalvefôring, og økt bondetrivsel. Samværet gir også rom for mer naturlig atferd, der kua tar seg av kalven, som får die og oppleve trygghet og omsorg – forutsatt gode morsegenskaper. Kalver som går med kyr lærer også på andre måter enn de som kun er sammen med jevnaldrende. Samtidig er det tydelige utfordringer med å la ku og kalv gå sammen. Utfordringene som ble identifisert i forsøket med problemer med melkenedgiving og stress ved avvenning og separasjon er betydningsfulle for bonden i praksis. Det er behov for videre forskning på disse områdene, spesielt i beitesystemer, og på tiltak som kan redusere stress hos både ku og kalv.
En lignende artikkel fra beiteforsøket ble publisert i Buskap utgave 4, 2025.
Les mer:
Juni Rosann E. Johanssen, etolog og forsker hos NORSØK, gjennomførte sin doktorgrad (2020-2024) om samvær mellom ku og kalv i melkeproduksjon. Arbeidet omfattet intervjuer med bønder som holdt ku og kalv sammen, samt det beiteforsøket som er temaet for denne artikkelen.
Doktorgradsavhandling:
Vitenskapelige publikasjoner:
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no