En stor metastudie viser at kjemiske sprøytemidler skader  organismer i jorda som er essensielle for det biologiske kretsløpet. Foto: Franck Barske fra Pixabay En stor metastudie viser at kjemiske sprøytemidler skader organismer i jorda som er essensielle for det biologiske kretsløpet. Foto: Franck Barske fra Pixabay

Kjemiske sprøytemidler er en trussel mot jordorganismene

Ved gjennomgang av nærmere 400 studier fant forskere at mange kjemiske sprøytemidler brukt til plantevern og ugraskontroll påvirker en rekke jordlevende organismer negativt. De fleste studiene omfattet bare enkeltmidler, og undersøkte ikke effekter ved bruk av flere midler samtidig.

Sprøytemiddel Jordliv Artikkel
Trykk på bildet og les hele artikkelen

Kjemiske sprøytemidler kan ha skadelige effekter på andre organismer enn dem de er ment brukt til (såkalte «non target»-organismer) Dette kan bla. være virvelløse dyr i jorda, organismer som er viktige for omdanning av organisk materiale, frigjøring av næring og jordhelse generelt. Eksempler på virvelløse dyr i jorda er midd, spretthaler, nematoder, meitemark og billelarver.

Forskere i USA har gjennomgått i alt 394 studier fra hele verden, hvor effekter av kjemiske sprøytemidler har blitt undersøkt på slike organismer, både i laboratorieforsøk og i felt. I disse forsøkene ble blant annet dødelighet, antall, samlet biomasse, adferd, fruktbarhet, vekst, diversitet og strukturelle endringer i dyra registrert. Studiene omfattet 275 ulike arter av jordorganismer og 284 ulike kjemiske sprøytemidler. Et kriterium for utvelgelse av studier til denne metaanalysen at disse midlene skulle være tillatt i USA. Bare to av studiene så på blandinger av sprøytemidler, noe som ofte er i bruk i praksis.

Mer enn 2 800 enkeltmålinger av effekter ble gjennomgått. Resultatene viste at midlene hadde negativ virking på 70 % av målingene, mens det i 28 % av tilfellene ikke var noen effekt. Det ble registrert positiv effekt i 1,4 % av tilfellene, dvs. at et middel hadde positiv effekt på en organisme, f.eks. antall. Dette kan som regel forklares med at middelet hadde negativ effekt på en konkurrerende organisme eller en predator i samme undersøkelse, noe som ga gunstige forhold for andre organismer. 

Det var insektmidler som gav størst negativ effekt, hvor i alt 75 % av målingene viste negativ effekt på jordorganismene. Ugras- og soppmidler hadde også negativ effekt, særlig på meitemark, nematoder og spretthaler. Dødelighet og fruktbarhet ble mest påvirket av insekt- og soppmidler, mens vekst ble mest påvirket av soppmidler og adferd av insektmidler. Effektene var noe mer omfattende i lab-forsøk enn i feltforsøk. Glyfosat var blant ugrasmidlene som hadde negativ effekt.

En av forskerne bak studien, Aditi Dubey, mener at resultatene viser at økologisk landbruk og andre metoder som ikke bruker kjemiske sprøytemidler bør få økt støtte fra myndighetene. Landbruk uten bruk av kjemiske sprøytemidler bidrar til å fremme det biologiske mangfoldet både over og under jorda, mener hun.

Gunstone, T. m.fl. 2021. Pesticides and Soil Invertebrates: A Hazard Assessment. Frontiers in Environmental Science. May 2021, Vol 9., nr. 643847  

Les mer

Silva, V. m.fl. 2019. Pesticide residues in European agricultural soils – A hidden reality unfolded. Science of The Total Environment. Vol 653, s. 1532-1545

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no