PLANTEVERN PÅ AVVEIE: Det er kun 30-50% av plantevernmidlene som når sitt tiltenkte mål. Resten ender på bakken der stoffene blir spredt via vind, utvasking og avrenning. . Foto: Franck Barske fra Pixabay Kjemiske sprøytemidler er en trussel mot jordorganismene
Ved gjennomgang av nærmere 400 studier fant forskere at mange kjemiske sprøytemidler brukt til plantevern og ugraskontroll påvirker en rekke jordlevende organismer negativt. De fleste studiene omfattet bare enkeltmidler, og undersøkte ikke effekter ved bruk av flere midler samtidig.
Kjemiske sprøytemidler kan ha skadelige effekter på andre organismer enn dem de er ment brukt til (såkalte «non target»-organismer) Dette kan bla. være virvelløse dyr i jorda, organismer som er viktige for omdanning av organisk materiale, frigjøring av næring og jordhelse generelt. Eksempler på virvelløse dyr i jorda er midd, spretthaler, nematoder, meitemark og billelarver.
Forskere i USA har gjennomgått i alt 394 studier fra hele verden, hvor effekter av kjemiske sprøytemidler har blitt undersøkt på slike organismer, både i laboratorieforsøk og i felt. I disse forsøkene ble blant annet dødelighet, antall, samlet biomasse, adferd, fruktbarhet, vekst, diversitet og strukturelle endringer i dyra registrert. Studiene omfattet 275 ulike arter av jordorganismer og 284 ulike kjemiske sprøytemidler. Et kriterium for utvelgelse av studier til denne metaanalysen at disse midlene skulle være tillatt i USA. Bare to av studiene så på blandinger av sprøytemidler, noe som ofte er i bruk i praksis.
Mer enn 2 800 enkeltmålinger av effekter ble gjennomgått. Resultatene viste at midlene hadde negativ virking på 70 % av målingene, mens det i 28 % av tilfellene ikke var noen effekt. Det ble registrert positiv effekt i 1,4 % av tilfellene, dvs. at et middel hadde positiv effekt på en organisme, f.eks. antall. Dette kan som regel forklares med at middelet hadde negativ effekt på en konkurrerende organisme eller en predator i samme undersøkelse, noe som ga gunstige forhold for andre organismer.
Det var insektmidler som gav størst negativ effekt, hvor i alt 75 % av målingene viste negativ effekt på jordorganismene. Ugras- og soppmidler hadde også negativ effekt, særlig på meitemark, nematoder og spretthaler. Dødelighet og fruktbarhet ble mest påvirket av insekt- og soppmidler, mens vekst ble mest påvirket av soppmidler og adferd av insektmidler. Effektene var noe mer omfattende i lab-forsøk enn i feltforsøk. Glyfosat var blant ugrasmidlene som hadde negativ effekt.
En av forskerne bak studien, Aditi Dubey, mener at resultatene viser at økologisk landbruk og andre metoder som ikke bruker kjemiske sprøytemidler bør få økt støtte fra myndighetene. Landbruk uten bruk av kjemiske sprøytemidler bidrar til å fremme det biologiske mangfoldet både over og under jorda, mener hun.
Gunstone, T. m.fl. 2021. Pesticides and Soil Invertebrates: A Hazard Assessment. Frontiers in Environmental Science. May 2021, Vol 9., nr. 643847
Les mer
Schleiffer, M. & B. Speiser 2022. Presence of pesticides in the environment, transistion into organic food, and implications for quality assurance along the European organic food chain - A review. Environmental Pollution, vol 313, 120116 2022. https://doi.org/10.1016/j.envpol.2022.120116
Silva, V. m.fl. 2019. Pesticide residues in European agricultural soils – A hidden reality unfolded. Science of The Total Environment. Vol 653, s. 1532-1545
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no