Kjemiske sprøytemidler spres i miljøet

Det fins lite kunnskap om forurensning i jord, luft og vann av kjemiske sprøytemidler som brukes i konvensjonell drift. Sveitsiske forskere har gått gjennom eksisterende forskning på dette, og sett på hvilke måter kjemiske sprøytemidler kan spres i miljøet og hvordan de til slutt kommer inn i matproduktene. Oversikten deres bygger på litteraturstudier og er konsentrert om undersøkelser gjort i Europa de siste 20 årene.

Kjemiske sprøytemidler i jord

Kartleggingen beskriver flere kilder til forurensning, og gir eksempler på undersøkelser som viser omfattende funn. For forurensning av jord gjengis bla. resultater fra en undersøkelse i 11 europeiske land. I alt 43 ulike stoff ble påvist og 83 % av prøvene inneholdt rester av minst ett stoff. Glyfosat og nedbrytningsproduktet AMPA var blant de stoffene som oftest ble påvist (Silva m.fl. 2019).

Forurensning av vann

Kjemiske sprøytemidler kan også forurense grunnvann, overflatevann og nedbør. Dette kan skyldes bla. avrenning, transport i jord og dreneringssystem, avdrift ved sprøyting og punktforurensing ved tankvasking. Det norske programmet for jord- og vannovervåking i landbruket, JOVA-programmet, har i mange år kartlagt forurensing av bla. kjemiske sprøytemidler i nedbørfelt i jordbruksområder. I perioden 1995-2018 ble det i bekker og elver utført 2 640 analyser, med påvisning av 78 ulike sprøytemidler. Til sammen ble det gjort 5 386 enkeltfunn. I gjennomsnitt ble det påvist to midler i hver av prøvene, uavhengig av sted (Bechmann m.fl. 2021).

Kjemiske sprøytemidler i luft

Kjemiske sprøytemidler kan forekomme i luft både i flytende og fast form, foruten som gass. Flere undersøkelser viser at slike midler kan transporteres over lange avstander. I tyske undersøkelser av luft langt fra jordbruksområder fant Hofmann m.fl. (2019) bla. glyfosat bundet i jordpartikler i lufta.

Opptak i planter

Med rester av sprøytemidler i vann, jord og luft kan kulturplantene ta opp slike stoffer på ulike måter, både gjennom røttene og gjennom overjordiske plantedeler. Mange faktorer påvirker plantenes opptak og vil bla. variere med stoffenes biotilgjengelighet. Jordas innhold av organisk materiale og leirinnhold, vind, nedbør, temperatur og andre miljøfaktorer påvirker også opptaket. I artikkelen er det nevnt flere undersøkelser av hvordan sprøytemidlene tas opp av plantene.

Rester også i økologisk mat?

Bruk av kjemisk/syntetiske sprøytemidler er ikke tillatt i økologisk produksjon. Godkjenning av økologisk produksjon gir forbrukerne en forsikring om maten er produsert uten bruk av kjemiske sprøytemidler. En sjelden gang blir det likevel påvist rester av slike midler i økologisk mat. Sporing av kilden til slike funn viser svært ofte at kilden ikke ligger i selve produksjonen, men at det stammer fra utilsiktet forurensning fra omgivelsene. Dette har de økologiske produsentene liten mulighet til å forhindre og kontrollere. Økt kunnskap om kjemiske sprøytemidler i miljøet gir imidlertid økologiske produsenter bedre mulighet til å unngå slike rester i deres produksjon.

Økologiske produkter er underlagt det samme regelverket for innhold av kjemiske sprøytemidler som konvensjonelt produsert mat. I forbindelse med innføring av ny EU-forordning om økologisk landbruk diskuteres innføring av spesiell kontroll og spesielle grenseverdier for slikt innhold i økologiske produkter på EU-nivå.

Paraplyorganisasjonen for økologisk landbruk i Europa, IFOAM Organics Europe, har publisert et såkalt «Position Paper», hvor de diskuterer disse problemstillingene.

Schleiffer, M. & B. Speiser 2022. Presence of pesticides in the environment, transition into organic food, and implications for quality assurance along the European food chain – A review. Environmental Pollution 313 (2022) 120116

IFOAM Organics Europe 2023. Management of Pesticide Residues in Organic Products. Position Paper. IFOAM Organics Europe

Litteratur

Bechmann, M. m.fl. 2021. Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt. Sammendragsrapport fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 1992-2019.NIBIO Rapport nr. 135, 2021

Hofmann, F. m.fl. 2019. Biomonitoring der Pestizid - Belastung der Luft mittels Luftgüte - Rindenmonitoring und Multi - Analytik auf über 500 Wirkstoffe inklusive Glyphosat. TIEM Integrierte Umweltüberwachung GbR

Mattilsynet & NIBIO 2022. Overvåkingsresultater for plantevernmiddelrester i næringsmidler 2021. Rapport Mattilsynet & NIBIO

Silva, V. m.fl. 2019. Pesticide residues in European agricultural soils – A hidden reality unfolded. Science of The Total Environment, Vol 653, s. 1532-1545 

Stikkprøvekontroll for rester av kjemiske sprøytemidler i næringsmidler viser at mat dyrket konvensjonelt ofte inneholder slike rester. EFSA (2018) fant rester i 44,5 % av prøvene av konvensjonell mat. I økologisk mat fant de rester i 6,5 % av prøvene. Mattilsynet & NIBIO (2022) fant at 65 % av prøvene fra EU/EØS (unntatt Norge) som ble analysert i 2021 inneholdt rester av kjemiske sprøytemidler.