KLIMA OG PLANTEPRODUKSJON: Belgvekster soler seg i Holt skolehage. Foto: DebioKLIMA OG PLANTEPRODUKSJON: Belgvekster soler seg i Holt skolehage. Foto: Debio

Klima- og miljøavtrykk fra matplanter

Korn, frukt og grønnsaker er generelt gode matvalg med liten negativ påvirkning på klima og miljø. Sammenlignet med animalske produkter kommer de jevnt over bedre ut. Det kan imidlertid være store forskjeller også innen planteriket.

Trykk på bildet og les hele studien
Trykk på bildet og les hele studien

Svenske forskere har gjennomført en større litteraturstudie, samlet data og vurdert miljøkonsekvensene av forskjellig plantebasert mat solgt i butikk i Sverige.

Vurdering av matens innvirkning på klima og miljø

Produksjon av matvarer er vurdert ut fra fire kriterier: Klima, biologisk mangfold, bruk av plantevernmidler og vannforbruk. Klima- og miljøeffektene er tallfestet ut fra hvor mye CO2-ekvivalenter som slippes ut og ressurser som kreves for å produsere en kilo av produktet. En kilo vare ble valgt fordi de fleste studiene brukte denne enheten. For næringstette produkter som nøtter og frø kan det innvendes at vurderingene blir forholdsvis strenge ved sammenligning kilo for kilo med andre produkter. Følgende steg i produksjonskjeden er inkludert i beregningene: Produksjon av innsatsfaktorer, dyrking, eventuell prosessering, lagring, emballering og transport fram til varene har nådd butikk. Forskerne har gått gjennom 91 LCA-studier og over 100 vitenskapelige artikler, og der det var nødvendig regnet om til samme enhet og funksjonelle system.

Konsekvenser for biologisk mangfold er vurdert dels ut fra størrelse på arealet som trengs for å produsere en kilo av matvaren og dels ut fra naturmangfoldet i det landet hvor matvaren dyrkes. Dersom matvarene er importert fra et land med stor naturlig artsrikdom, kan landbruksproduksjonen ha fortrengt flere arter og dermed ha større negative konsekvenser enn i et land med mer beskjedent naturmangfold.

Fem ulike matvaregrupper er analysert for hver av kriteriene klima, biologisk mangfold, plantevernmidler og vannforbruk. Matvarene er gruppert i

  • proteinkilder (erter, bønner, ferdigretter, nøtter og frø)
  • karbohydratkilder (korn, poteter og rotgrønnsaker)
  • plantebaserte drikker (inneholder mandler, kokos, soya, havre)
  • frukt og bær
  • grønnsaker og sopp

Viktig hvilket land plantene er dyrket i

Korn, poteter og frilandsgrønnsaker som dyrkes i Sverige har generelt et svært lavt klima- og miljøavtrykk og kommer godt ut for alle kriteriene. Belgvekster kommer også godt ut. Både erter som dyrkes i Sverige, og ulike bønner, linser og kikerter som importeres, kommer langt bedre ut for vann- og arealbruk, enn kjøtt som de er sammenlignet med.

Oliven, ingefær, asparges, avokado, mandler og dadler er eksempler på importvarer som krever mye vann der de dyrkes. Storstilt produksjon med kunstig vanning er mange steder en stor belastning på lokal vannforsyning.

Vegetariske substitutter for melkeprodukter inneholder ofte kokosnøttolje. Største eksportør til Sverige er Fillippinene og største globale eksportør er Indonesia. De er begge land med tropisk klima og mulig stor negativ påvirkning på biodiversitet. Plantasjer med ulike nøtter, sesamfrø, quinoa, avokado, oliven, bananer og mango fins også i områder med risiko for at de har fortrengt er stort naturmangfold.

Matvarer som fraktes med fly til Sverige får en stor negativ klimapåvirkning ved transport. Eksempler på dette er asparges fra Peru, friske erter og bønner fra Kenya og andre afrikanske land, friske bær fra Egypt, Etiopia, Mexico, USA og Canada.

Andre mer holdbare importerte frukter fraktes ofte med båt. Da får klimagassutslipp i forbindelse med transport en mindre betydning.

Konvensjonell versus økologisk produksjon

Studier av klimaeffekter viser tilnærmet det samme for økologisk og konvensjonell produksjon. Det samme gjelder totalt vannforbruk. Derfor er det ikke skilt mellom produksjonsformene for de to kriteriene. Naturlig nok kommer økologisk bedre ut for plantevernmiddelbruk siden kjemisk syntetiske midler ikke benyttes. Statistikk for Sverige viser at størst mengde plantevernmidler (aktivt stoff per dekar) brukes i løk og gulrot. Data fra europeiske land som eksporterer til Sverige viser størst bruk av plantevernmidler i frukt og grønnsaker og mindre i produksjon av korn, mais og oljefrø. Konsekvensene på økosystemene av plantevernmiddelbruk innenfor tillatte grenser finnes det dårlig kunnskap om og dokumentasjon på, spesielt gjelder dette ved kombinasjon av flere midler. En rangering av hvor negativ plantevernmiddelbruken er for miljøet har derfor ikke latt seg gjøre.

Forskerne har kommet fram til at lavere avlinger og mer arealbruk i økologisk produksjon får større negativ påvirkning på biologisk mangfold sammenlignet med konvensjonell produksjon. Lavere intensitet i produksjonen er vurdert til å ikke fullt ut oppveie konsekvensene av lavere avling.

Veileder for gode matvalg

Studien fra de svenske forskerne har WWF brukt som grunnlag for å utarbeide «Vegoguiden». Basert på klima- og miljøeffektene forskjellig matplanter fører med seg, anbefales forbrukerne å gjøre gode matvalg basert på et trafikklyssystem (grønt, gult og orange lys). WWF har tidligere utarbeidet tilsvarende forbrukerguider for fisk og kjøtt.

På grunn av usikkerheten med plantevernmidler har WWF valgt å gi alle de økologiske produktene grønt lys for plantevernmiddelbruk, mens konvensjonelle varer har fått gult eller orange lys for dette kriteriet.

Referanse

Potter, H. K., L. Lundmark & E. Röös 2020. Environmental impact of plant-based foods – data collection for the development of a consumer guide for plant-based foods. Report 112, Sveriges lantbruksuniversitet

WWF 2020. Vegoguiden

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no