Økologisk landbruk og redusert jordarbeiding fremmer økosystemtjenester
Økologisk landbruk og redusert eller ingen jordarbeiding fremmer støttende og regulerende økosystemtjenester i landbruket og har høyere multifunksjonalitet sammenliknet med konvensjonell drift med intensiv jordarbeiding. Det viser en omfattende studie i Sveits.
Naturen forsyner oss mennesker med utallige goder og tjenester som kalles for økosystemtjenester. Landbruket blir imidlertid ofte kun evaluert ut fra produktivitet og økonomisk lønnsomhet. Dette har bidratt til økt matproduksjon globalt, men samtidig også tap av biodiversitet og andre økosystemtjenester. Biodiversitet er avgjørende for matproduksjonen i verden. Mangfold av arter sikrer blant annet pollinering av kulturplantene, god jordhelse gjennom nedbryting og omdanning av dødt organisk materiale, vannrensing og forebygging av skader som følge av klimaeffekter. Det store tapet av biologisk mangfold og andre økosystemtjenester som nå skjer gjør landbruket mindre motstandsdyktig mot skadegjørere og klimaendringer.
Omfattende studie
I Sveits, i nærheten av Zürich, ble det utført et seksårig feltforsøk, hvor de agronomiske, økonomiske og økologiske effektene ble sammenliknet for fire ulike dyrkingssystemer: Konvensjonelt med intensiv jordarbeiding, konvensjonelt uten jordarbeiding, økologisk med intensiv jordarbeiding og økologisk med redusert jordarbeiding. 43 ulike variabler ble analysert i hvert dyrkingssystem, og følgende ni økosystemtjenester ble brukt for å vurdere økosystemenes multifunksjonalitet: Bevaring av biologisk mangfold, bevaring av jordhelse, erosjonskontroll, kontroll på vann- og luftforurensning, matproduksjon, inntekt, arbeidseffektivitet og økonomisk uavhengighet.
Miljøpåvirkning
Dyrkingssystemene med økologisk drift og konvensjonelt uten jordarbeiding hadde svært god effekt på støttende og regulerende økosystemtjenester, som biologisk mangfold, jordhelse, vern mot jord- og vannforurensning og redusert miljøpåvirkning. Økologisk drift ga 46 – 51 % lavere globalt oppvarmingspotensial, og 80 – 85 % lavere vannforurensningspotensiale per daa enn konvensjonell drift med intensiv jordarbeiding. Disse forskjellene var imidlertid mindre klare ved beregninger per produktenhet.
Jordhelse
Dyrkingssystemene med redusert og ingen jordarbeiding påvirket de fleste variablene for jordhelse svært positivt. De bidro sterkt til å holde jorda på plass med 79 – 93% mindre jorderosjon enn konvensjonelt med intensiv jordarbeiding. Økologisk drift og særlig redusert jordarbeiding hadde positiv effekt på aggregatstabilitet, jordbiodiversitet og antall jordorganismer. Redusert jordarbeiding viste seg dermed å være svært fordelaktig også med økologisk drift som følge av økt innhold av organisk materiale og bedret aggregatstabilitet i jorda. Jorda hadde også mer plantedekke i løpet av året. Det ble ikke observert store forskjeller i jordfruktbarhet. Dette var ikke uventet ifølge forskerne, fordi slike forskjeller ofte blir synlig først etter lengre tid.
Produktivitet
Produktiviteten i økologisk drift, uttrykt som salgbar avling, var betydelig lavere enn feltene med konvensjonell drift. Avlingsforskjellen mellom konvensjonelt med intensiv jordarbeiding og økologisk med redusert jordarbeiding var 34 %. Den høye produktiviteten i de konvensjonelle dyrkingssystemene kan forklares med økt ugraskontroll og bedre tilgjengelighet av tilførte næringsstoffer. Økologisk drift ga likevel best lønnsomhet takket være høyere produktpriser og ekstra støtteordninger, men dette ga samtidig lavere økonomisk uavhengighet.
Landbrukets evige dilemma – produktivitet versus miljøvern
Denne studien viste at økologisk drift og dyrkingssystemer med redusert eller ingen jordarbeiding er gunstig for støttende og regulerende økosystemtjenester i landbruket. Når alle økosystemtjenestene ble vurdert likt viste disse driftssystemene høyest multifunksjonalitet blant alle driftssystemene i forsøket. Økt multifunksjonalitet og redusert miljøpåvirkning var samtidig koblet til redusert avlingsnivå, noe som er et kjent dilemma også fra andre sammenligninger.
Forskerne konkluderer med at framtidige dyrkingssystemer må utformes slik at et multifunksjonelt landbruk også fremmer de støttende og regulerende økosystemtjenestene. Studien viser at selv om det er mulig til en viss grad, vil det alltid være avveininger mellom høy produktivitet og miljøvern. Å skape en balansegang mellom spesialiserte dyrkingssystemer som gir noen få funksjoner (på høyt nivå, f.eks. produktivitet), og dyrkingssystemer som bidrar med flere funksjoner (på et lavere nivå) innenfor et visst område (på gårdsnivå, lokalt eller regionalt) kan være en strategi for å oppnå balanse mellom tilfredsstillende avlinger og miljøvern, mener forskerne. Det konkluderes også med at overvåking og vurdering av landbrukspraksis vil være viktig i tiden framover for å utvikle et bærekraftig landbruk som samtidig kan støttes av myndighetene.
Wittwer, R.A., m. fl. 2021. Organic and conservation agriculture promote ecosystem multifunctionality.Science Advances, 7(34), eabg6995
Les mer
EPOK 2022. Ekologiskt, regenerativt, agroøkolgi.... - vad är skillnaden? Ekofakta.se
Torppa, K.A. & A.R. Taylor 2022. Alternative combinations of tillage practices and crop rotations can foster earthworm density and bioturbation. Applied Soil Ecology 175, July 2022, 104460
Se også:
Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no