Foto: Steffen Adler, NIBIOFoto: Steffen Adler, NIBIO

Økologisk mjølkeproduksjon uten kraftfôr

Interessen for mjølk og mjølkeprodukter produsert uten kraftfôr øker. Rørosmeieriet er interessert i å produsere slik mjølk. Undersøkelser viser at mjølkeproduksjon uten kraftfôr er enklest å få til i beiteperioden.

Kan få store konsekvenser

Konsekvensene av å kutte ut kraftfôret til mjølkekyr kan bli store for mjølkeytelsen og dermed også for bondens økonomi. Men dyras helse og fruktbarhet og næringsstofforsyningen til gården kan også bli påvirket. Ved hjelp av en litteraturstudie og en analyse av fire økologiske mjølkeproduksjonsbruk i Rørosområdet har forskere vurdert forventet mjølkeytelse og mjølkekvalitet ved slik produksjon. Nødvendig merpris for å kunne opprettholde dekningsbidraget i mjølkeproduksjonen ble også analysert.

Lavere ytelse og bedre kvalitet

Tidligere forsøk har vist at ytelsen hos mjølkekyr som ikke får kraftfôr var om lag 3-5 000 kg mjølk per år. Analysen av de fire gårdene i prosjektet viste at kyrne kunne melke rundt 5 500- 6 500 kg per år, mest hvis de fikk noe kraftfôr i innefôringsperioden. Grovfôropptaket ville øke med rundt 19-27 %. Litteraturstudiet viste at konsentrasjonen av fett og protein i mjølka reduseres uten kraftfôr. Andelen av ernæringsmessig gunstige fettsyrer øker ved slik fôring. Mjølkefettet fra de fire gårdene i prosjektet ble mykere når kyrne gikk på beite, sammenlignet med i innefôringsperioden.

Grovfôrkvaliteten viktig    

Økt fokus på grovfôrkvalitet er nødvendig hvis kraftfôret blir kuttet ut. Grovfôret må være energirikt. Siden vitaminer og mineraler ofte er tilsatt kraftfôret må dette også følges opp.

Kraftfôr tilfører gården næringsstoffer

Kraftfôr inneholder nitrogen, fosfor og kalium, som er viktige plantenæringsstoffer. Uten tilførsel av kraftfôr kan næringsstoffbalansen bli negativ. Dette kan eventuelt kompenseres med import av husdyrgjødsel.

Merpris nødvendig

Den økonomiske analysen viste at tre av de fire gårdene fikk redusert sitt dekningsbidrag ved å kutte ut kraftfôret, mens for den fjerde ble det opprettholdt. Det er lettere å opprettholde dekningsbidraget når arealtilgangen er god.

Ved å kutte ut kraftfôret 100 %, viste analysene at merprisen måtte være inntil kr 1,94 per liter. Hvis kraftfôret bare ble kuttet i beitetida, måtte merprisen være inntil 0,84 kr per liter. Uansett valg av periode for grasbasert mjølkeproduksjon gjennom året var behovet for merpris størst når arealtilgangen var begrenset.

Adler, S.A. m.fl. 2018. Økologisk mjølkeproduksjon uten kraftfôr. NIBIO Rapport nr. 41, 2018

Les mer

Brathagen, K. 2020. Et regneeksempel på omlegging til økologisk drift. Buskap nr. 4, 2020

Johansson, B. & D.-A. Danielsson 2020. Hög grad av självförsörjning av foder. Inspireras av fyra ekologiska gårdar med mjölkproduktion. Jordbruksinformation 14-2020, Jordbruksverket

Sørensen, L.S. 2020. Koen favoriserer naturligt frem for syntetisk E-vitamin til komælken. Aarhus universitet, 21.4.2020

Ekofakta 2024. Mjölkproduktion utan proteinkoncentrat kan löna sig. Ekofakta.se 29.2.2024

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no