Bruk av mobil melkerobot for å utnytte beiteressurser

NORSØK, i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning, Fjøssystemer, Nasjonalt senter for fjellandbruk og Strømsvåg Holding AS har et pågående prosjekt (2025-2026) som undersøker mulighetene for bruk av mobil melkerobot i Møre og Romsdal.

Så langt finnes det kun tre mobile melkeroboter i bruk i Norge, og NORSØK har besøkt de som har disse: Britt Lilly Græe Hylland i Nærøydalen og Voss, Anders Kringli i Etnedal, og Georg Magnus Heiberg og Ragnhild Karset Heiberg i Hamar. Robotene ble tatt i bruk i henholdsvis november 2024, desember 2022 og august 2020.

Fjøssystemer selger ferdigpakker, som kan flyttes på én dag. Det kreves imidlertid noe infrastruktur på stedet - som vann, strøm, melketank, kraftfôrsilo, og en løsning for oppsamling av gjødsel og vaskevann. Underlaget ved roboten må tåle opptråkking, og kan være av for eksempel asfalt eller betong.

Ekstrakostnaden for den mobile løsningen var 200 000 (2020), 400 000 (2022) og 500 000 kr (2024). I tillegg brukte Georg og Ragnhild rundt 200 000 kr på tilpasninger på setra, inkludert elektriker, rørlegger, forlengelse av støpt underlag, enveisporter, grinder og ekstra gjerde. Enveisporter kostet ca. 10 000 kr stykket, mens Britt Lilly i tillegg investerte i en smartport til 80 000 kr. Anders anslår at han må investere 2-3 millioner kroner for å få det til å fungere på sin seter.

Britt Lilly i Nærøydalen og Voss

Britt Lilly og mannen Sveinung valgte mobil melkerobot for å utnytte begge gårdene sine – med beite i Nærøydalen fra april til oktober, og løsdriftsfjøs på Voss resten av året. Britt Lilly jobber 80% som rådgiver i NLR, mens Sveinung har full stilling i et snekkerfirma. Britt Lilly overtok gården i Nærøydalen i 2020, og de har rundt 20 melkekyr.

For Britt Lilly er det avgjørende å utnytte beitene der: «Mor og far har brukt hele livet sitt på å rydde oppi bakkene og utvikle den beitedrifta vi har nå. Å slutte var aldri et alternativ. Det er veldig kjekt å føre den videre når den fungerer så godt.» Kyrne står på nattbeite ved melkeroboten fra kl. 18 til 07, og beiter på to større og flere mindre teiger på dagtid. 

For å lokke kyrne til melkeroboten får de alt kraftfôret der, og i tillegg får de surfôr tre ganger daglig i båsfjøset. Roboten står utenfor båsfjøset hvor døra står åpen, og kyrne passerer gjennom en enveisport for å komme inn på området. Når de skal tilbake på beite, styrer en smartport hvor de skal gå, og kyr med melketillatelse sendes til en snubinge, slik at de går tilbake til robotområdet. På denne måten sikrer de at alle kyr melkes minst tre ganger daglig.

Flokken melker seg selv morgen, kveld og natt, men midt på dagen må de ofte hentes, avhengig av beitekvaliteten. «Det er en del jobb med henting og fôring, men det er en annen type arbeid. Før melka vi morgen og kveld i båsfjøset, men nå med selve melkinga er det mest å skifte filter og følge med på at alle melkes som de skal. Det er mye lettere arbeid, og både produksjon og dyrehelse er blitt bedre,» sier Britt Lilly.

Anders i Etnedal

Anders vokste opp på gården og tok over drifta i 2021. Han er utdanna både tømrer og tannlege, og jobber fulltid som tannlege ved siden av gården. Foreldrene er pensjonister, men bor fortsatt på gården og hjelper til.

Anders trives med dyr, og han ønsket å føre tradisjonen med setring videre. «Jeg er opptatt av å utnytte de ressursene som er,» sier han. I 2022 bygde han om fra båsfjøs til løsdrift og installerte en mobil melkerobot. Besetningen ble dobla fra rundt 15 til 30 NRF-melkekyr. Totalt er det nå 70-80 storfe, samt noen høner på gården.

Setra ligger på rundt 1000 moh. Beitesesongen varer i to måneder fra rundt sankthans. For å forlenge sesongen har Anders lagt til rette for beiting også hjemme, slik at både melkekyr og ungdyr beiter fra mai til oktober.

Foreløpig står den mobile melkeroboten fast i fjøset. For å gjøre det mulig å flytte den ut fra fjøset, ble det laget et forsterket golv og satt inn en port. Selv om planen om å ta den med til setra foreløpig er utsatt, er Anders svært fornøyd med roboten: «Avdråtten ble mye høyere etter at vi begynte med roboten. Og det at den står i konteiner og dermed har sitt eget rom, gjør det både rensligere og bedre.»

På setra melkes kyrne fortsatt med det gamle anlegget fra båsfjøset med 15 båsplasser. Kyrne beiter fritt om dagen og står på inngjerdet beite om natta. Dagens melking tar 7-8 timer daglig når kyrne er på setra.  

Anders ønsker å ta i bruk den mobile roboten også der, både for å redusere arbeidsmengden og for å gi kyrne et mer stabilt system. «Kyrne er ømfintlige for forandringer. Å bli melka på to ulike måter kan påvirke produksjonen negativt,» sier han.

En utfordring på setra er manglende strøm – alt drives med aggregat. Anders vurderer solceller og trenger i tillegg en løsning for å samle opp gjødsel og vaskevann. Den største hindringen er imidlertid hytteutbyggingen i området: «Det er det som bremser oss mest. Det er dumt å investere 2-3 millioner, også bygger de så mange hytter at dyra ikke kan være der. Kyrne kan rote seg bort blant hyttene, og hytteeierne liker ikke at de er der.»

Georg og Ragnhild i Hamar

Ragnhild hadde ingen erfaring med gårdsdrift før hun møtte Georg, som vokste opp på gården. De ble sammen i 2013 og tok over i 2015. Fra 2017 bodde begge fast på gården, begge med full jobb utenom. I 2020 sto nytt fjøs med mobil melkerobot klart, og sommeren 2021 tok de den i bruk også på setra. Siden 2022 har Ragnhild jobbet fullt på gården, mens Georg driver eget lastebilfirma ved siden av.

Gården har vært økologisk siden 2002 og har i dag i dag 27 melkekyr (NRF og noen Jersey) og 24 ammekyr (Charolais). Totalt har de rundt 100 storfe, i tillegg til et par griser om sommeren, og noen høner, sauer, kaniner, hund og katt. Melkekyrne kalver fra september til februar.

Med to små barn på fire og seks år setter familien pris på at gårdsdrifta gir både mening og frihet. «Det er viktig at dyra har det bra, men også at vi kan være med på andre ting utenom gården,» sier Ragnhild.

Kyrne har tilgang til luftegård i april, og deretter går de på beite hjemme i mai før de flyttes på setra, der familien bor fra månedsskiftet mai-juni til uti august. Setra ble bygd med melkestall i 1997, men mobil melkerobot ble sett som en forutsetning for å fortsette med setring. «Vi kunne sikkert fortsatt noen år med vanlig melking, men da hadde vi nok sluttet etter hvert,» sier Georg. Ragnhild legger til: «Å være på setra om sommeren gir oss et miljøskifte, og vi ønsker å fortsette med det. Den mobile melkeroboten ble en god løsning.» Georg supplerer: «Vi ville også utnytte beitene her og holde kulturlandskapet ved like.»

Den første sommeren med melkerobot i 2021 gikk ikke helt som tenkt. Sauer skapte problemer, og kyrne brukte roboten ujevnt. «De dominante kyrne melka seg først og når de gikk tilbake til beite fulgte resten etter uten å ha melka seg,» forteller Ragnhild. Så samlet de inn kyrne som før, morgen og kveld. Da tok det tre timer før alle hadde vært gjennom roboten hver gang før de ble sluppet ut på beite igjen – ikke helt slik de hadde sett for seg.

Høsten 2022 satte de opp ekstra strømtråder og stolper rundt det 300 dekar store beiteområdet for å holde sauene ute, samt to enveisporter ved roboten: «Når alle kyrne da kommer gjennom den ene enveisporten for å spise ved fôrbrettet, må de gjennom roboten før de kan gå ut på beite igjen gjennom den andre enveisporten,» sier Georg. De prøvde først med plankegjerde rundt ved enveisportene, men da kyrne klarte å hoppe over skaffet de lettgrinder som de satte opp isteden. Etter dette har systemet fungert optimalt fra sommeren 2024.

Denne artikkelen er tidligere publisert i NLR-magasinet nr 5, årgang 2, desember 2025.