Fôring og fôrplaner for kviger

Fôring

Ofte deles oppdrettet av ei kvige inn i tre perioder. Kalveperioden som varer fra 0-100 dager, fra 100 dager – 15 måneder og til slutt fra 15 måneder fram til kalving.

Fra 0 – 100 dager

I artikkelen om kalv finnes mer informasjon om kalveperioden. Her oppsummeres i korte trekk viktige faktorer for godt kalvestell i perioden 0-100 dager:

• Fødsel i rent miljø
• Tørr og lun oppstalling
• Minst 5-6 liter råmjølk første døgnet, følg med på om kalven dier nok
• Tilgang på kraftfôr, grovfôr og vann fra første leveuke
• Sett raskt inn tiltak mot diaré, luftveisinfeksjoner eller andre sjukdommer

Fra 100 dager til 15 måneder

I denne perioden anbefaler Tine en tilvekst på 770 – 900 g/dag. Kvigene har ulikt potensiale for å vokse, det er derfor viktig å følge med på holdet. Sykdom i kalveperioden og dårlig tilvekst første beitesommeren kan gi redusert avdrått i 1. laktasjon.

Fra 15 måneder til kalving

Dette er en periode hvor man må unngå at kviga blir for feit. Feite kviger har ofte kalvingsvansker, lavere grovfôropptak og lavere melkeytelse. Lavt grovfôropptak øker faren for at mjølkeproduksjonen tærer av holdet, og gjør kyrne mer utsatt for sjukdom (ketose) og dårlig fruktbarhet etter kalving. Holdet bør ligge på 3,5 – 3,75 ved kalving. Geno sitt holdvurderingsskjema kan være til god hjelp når holdet skal vurderes. Dersom kvigene følger normal vekstkurve trenger de ikke høy tilvekst de siste 3-4 månedene før kalving. På middels godt grovfôr vil de klare seg godt uten kraftfôr etter konstatert drektighet. Det er viktig at kviger som ikke får kraftfôr har tilgang til saltslikkestein på beite og vitamin- og mineralblanding ved innefôring. 

Dersom man har veldig godt grovfôr og kvigene blir feite selv uten kraftfôr bør tilgangen til grovfôr begrenses, eventuelt gi fri tilgang til struktur-rikt grovfôr med lavere energi-innhold. Dette er med på å utvikle stort vom-volum samtidig som tilførselen av energi begrenses. Vær oppmerksom på at kviga får nok protein og mineral.

Fôropptak

Fôropptaket er den faktoren som har størst betydning for melkeytelsen. I praktisk produksjon er størrelsen den mest effektive metoden for å påvirke kapasiteten dyret har til å ta opp grovfôr. I tillegg vil:

• Nok grovfôr
• Høstetidspunkt
• Gjæringskvalitet
• Stort vom-volum (fôret med struktur-rikt grovfôr)

være faktorer som innvirker på grovfôropptaket til dyra. Kviger som er store ved kalving vil bruke mindre energi på å vokse og mere på produksjon. Selv om store kyr har større vedlikeholdsbehov enn mindre kyr er det av mindre betydning enn fordelen man har med økt fôropptak. I tillegg er det en fordel i løsdrift at størrelsesforskjellen mellom kviger og eldre kyr ikke er for stor på grunn av rangordningen blant kyrne.

Optimal alder ved kalving

Alder ved kalving varierer , og snittet ligger på 25,8 måneder. Fôrkostnadene utgjør ca. 70 % av de variable kostnadene i oppdrettet av ei kalveferdig kvige. Det er derfor i mange tilfelle økonomisk gunstig å ha ei kort oppfôringstid, men dersom man eksempelvis har rikelig tilgang på beiter taler det for en lengre oppfôringstid på kviga. Dette er forhold den enkelte må vurdere ut fra tilgangen på ressurser.

Sikkerhet

Håndtering av kviger og kyr kan være en risikosport. Av hensyn til sikkerheten er det mye å hente på å håndtere dyra mye fra de er små. De første 4 dagene synes å være den perioden hvor det er lettest å sosialisere kalven på mennesker. Oppretthold kontakten i hele oppdrettsperioden.

Dårlig tilvekst på beite?

Varierende kvalitet på beitet kan gi store utslag på tilveksten hos kvigene. For å få en pekepinn på beitekvaliteten bør kvigene måles før de slippes på beite og etter at de tas inn. Kviger på utmarksbeite eller dårlig innmarksbeite kan ha en lav daglig tilvekst. For åringskviger med dårlig tilvekst på beite er det i praksis tre valg:

• Sterkere fôring etter innsett som gir kompensasjonsvekst hos kviga. Her er det viktig å være oppmerksom på 60/40 % regelen i økologiforskriften som sier at 60 % av tørrstoffopptaket i dagsrasjonen skal komme fra grovfôr. Det er ikke ønskelig med kraftig vekst hos kviger eldre enn 17-18 måneder siden de avleirer fett istedenfor kjøtt som igjen kan gi kalvingsvansker og ketose.
• La kviga kalve ved 24 måneder og få ei lettere kvige som sannsynligvis melker mindre enn sitt potensial i første laktasjon.
• La kviga bli eldre ved inseminasjon og dermed eldre ved kalving slik at hun likevel oppnår planlagt vekt ved kalving.

Tiltak for bedre tilvekst på beite

• Kukalv under 6 måneder bør få kraftfôr på beite
• Parasittbehandling før første beitesesong etter samråd med veterinær. I økologisk landbruk står forebyggende dyrehelsetiltak sentralt. Sambeiting med flere husdyrslag og vekselbeite kan være to gode strategier for å redusere parasittpresset.
• God tilgang på vatn
• Supplere med surfôr eller høy når grasveksten og kvaliteten avtar.

Eksempel på økologisk fôrplan fra 3 måneder alder og fram til kalving.

Merknader til fôrplan:

• Grovfôret brukt i dette eksemplet er fortørka opp mot 35 % ts/kg.
• Debio-kravet om 60 % grovfôrandel for dyr over 6 måneder er tilfredsstilt.

Kilde: Tine Rådgiving – godt kvigeoppdrett

Eldre kviger ved inseminering

Moderat kvalitet på grovfôret og mye bruk av beiter på innmark og/eller utmark kan gi en lavere daglig tilvekst på kvigene. Alternativet vil da være å la kvigene bli litt eldre før inseminering (brystmål på ca. 170 cm) slik at vekt ved kalving likevel nærmer seg 560 kg. Det er som tidligere nevnt flere fordeler ved å ha store kviger ved kalving:

• Store dyr har større grovfôropptak enn mindre dyr
• De står bedre rusta mot rangsterke eldre kyr i lausdrifta
• De bruker mindre energi på å vokse og mere på produksjon

Oppfôring før kalving

De siste tre ukene før kalving må kvigene bli vant til de fôrslagene de skal ha etter kalving. I denne perioden har man mulighet til å styre mot et ønsket avdrått etter kalving som vist i tabellen under.

Anbefalt kraftfôrmengde før kalving, oppgitt som kg/kvige/dag i forhold til ønsket avdrått etter kalving

Kilde: Buskap 2-2010

 Les mer:

>> Økologisk produksjon - blogg: Topp Team Fôring

>> Skjema for holdvurdering av NRF-kyr

>> Sammenheng mellom brystmål og vekt

>> Enklare å kontrollere om ungdyra veks som planlagt – Buskap 8-2008

>> Er planen klar for beiteslipp? Buskap 3-2011

Bernes, G. m.fl. 2021. Produktion med flera djurslag på europeiska gårdar. Svenska Vallbrev nr. 5, 2021

Brodshaug, E. 2020. Fôrberegning og tørrstoffbestemmelse. Buskap nr. 1, 2020

Handrup, L.M. 2022. Holland: Græssende køer udleder mindre metan. Innovationscenter for økologisk landbrug. icoel.dk 26.8.

Jordbruksverket 2021. Vägen till bra ekologisk betesdrift. Jordbruksinformation nr. 1, 2021

Jørgensen, S. m.fl. 2020. Beiteblad. Praktisk veiledning til god beitebruk. NLR Innlandet og TINE Rådgivning 

Lindstrøm, K.S. & E. Brodshaug 2020. Hvordan tolke fôreffektiviteten. Buskap nr 1, 2020

Rasmussen, A.E. 2023. Längre tid mellan kalvingarna är bra för vissa mjölkkor, och lantbrukare. SLU-Nyhet 26.9.2023

Rasmussen, A.E. 2023. Extended voluntary waiting period before first insemination in primiparous dairy cows. Effects on milk production, fertility, and health. Acta Universitatis Agriculturae Sueciae 2023, Doc. Thesis nr. 2023:66, SLU

Schei, I. 2020. Fôring for auka feittprosent i mjølka. Buskap nr 1, 2020

Sundet, H. 2023. Beiter som blir bedre år for år. NLR Østafjells, 9.6.2023

Prosjektet Mix-Enable - Strategies for sustainable and robust organic mixed livestock farming