Gris på beite og vekstskifte med gris

Et areal som brukes til grisebeite kan brukes i inntil 12 mnd i løpet av ett kalenderår. Deretter må det gå minimum 2 år før arealet kan brukes til beite for purker og smågris. Som eksempel i et 6- årig vekstskifte slik vi har foreslått her, kan grisene beite i år 1 og 4. For slaktegris kan det beites med noe kortere intervaller, men ikke oftere enn hvert 2. år.

Ly og flytting på beite

Griser som skal være ute hele året, må ha tilgang til et hus der de kan søke ly i varmt eller vått vær. Det finnes ferdige hytter til utendørs grisehold som man kan kjøpe.  Grisen er et reinslig dyr som ikke gjør fra seg i sengehalmen, men derimot rett utenfor hyttedøra. Grisene legger også igjen en god del gjødsel langs stiene som dannes mellom steder de oppholder seg mye, f.eks. mellom hytta og en gjørmegrop.

Det er viktig at hyttene er flyttbare, og de bør flyttes jevnlig f.eks. hver måned etter et fast system for å spre gjødsla jevnt over arealet. Vannings- og fôringsplasser bør også flyttes.

Styring av grisens bevegelser

For å styre grisenes bevegelser i et område, kan man legge ut greiner med lauv, plenklipp eller annet "snask" der en ønsker at grisene skal oppholde seg. Det er viktig å sjekke vanningskar hver dag for å unngå at de lekker. Selv en liten lekkasje vil over tid føre til erosjon. Legges det ut vanntilførsel til gjørmebad, må det ikke bli så mye at det blir vannløp ut av gropa.

Et svalende gjørmebad

Griser må ha mulighet til å fukte huden for å regulere kroppstemperaturen om sommeren. Utegris bør få tilgang til gjørmebad med ca 20 cm vanndybde i sommermånedene. Slike gjørmebad må plasseres på steder med lite avrenning, på flate områder eller i små søkk. På leirjord trengs ikke noe dekke i gropa for å holde på vannet, mens på lettere jord må gropa tettes for eksempel med gummiduk. Ulike parasitter oppformeres lett i et gjørmebad, så gropene må saneres mellom hver beiteperiode. Grisene skal ikke kunne bade i åpne vassdrag.

Vekstskifter med gris

For å unngå at enkelte områder får P-konsentrasjoner i jorda som er høyere enn de bør være, må grisebonden sørge for at grisene ikke beiter eller oppholder seg på samme areal i lengre tid. Mest mulig av gårdens tilgjengelige areal må trekkes inn i et fast vekstskifte der grisene oppholder seg om lag like lenge på hvert skifte.

Vekstskifter helårs utendørs grisehold

I tabellene er det vist to forslag til vekstskifter for gårder med helårs utendørs økologisk grisehold. Hensikten med disse er å produsere mest mulig av det fôret grisene trenger på gården for å redusere overskuddet av innkjøpte næringsstoff.

Vekstskifte A inneholder mye grønnfôr, og enga er mer kortvarig. Vekstskifte B er satt sammen av korn og mer langvarig eng.

Siden griser ikke bør oppholde seg på et areal oftere enn hvert tredje år av hensyn til smitte, er det praktisk å dele en gård som satser på utendørs grisehold inn i et  seksårig vekstskifte med 6 like store skifter.

Pass på jorda

De samme prøvepunktene bør brukes hver gang, slik at verdiene kan sammenliknes over tid. På jorder med svært høye P-AL verdier (>15 mg P per 100 g jord), bør  det ikke tilføres noen form for gjødsel annet enn de belgvekstene som er aktuelle i vekstskiftet. Den mest næringsrike jorda bør brukes til å dyrke grovfôr, som fôr til dyr som beiter på områder med lavere innhold av P i jorda eller selges.

Uansett P-verdi i jorda bør man ikke tilføre noe gjødsel til den første veksten som dyrkes etter at et jorde har vært brukt til grisebeite over lengre tid.

Unngå erosjon

I eng som skal beites av gris, er det enkelt å lage slike vannveier ved å gjerde inn grasdekte striper med strømtråd. Det bør settes av slike vannveier for hver 50. meter i hellinger som er mer enn 200 m lange. Vannveiene skal være ca 5 m brede og gå på tvers av fallet.

Søkk og dalbunner

Det er ekstra viktig å lage grasdekket vannvei der vannet samler seg i søkk og dalbunner. I slike områder, og spesielt i overgangen mellom dyrka mark og utmark, må det være permanent grasdekke som ikke beites. Slikt dekke må det også være rundt inntakskummer, åpne grøfter og dreneringskanaler.

Graset i disse områdene bør slås noen ganger hvert år for å unngå at dette blir oppformeringssteder for ugras. Der jordet grenser inn mot vassdrag må det være minst 2 meter med permanent vegetasjon. Dette bør være gras eller busker, ikke skog fordi vegetasjonen under store trær lett blir for glissen til å dekke bakken.

Plassering og vedlikehold

For å forebygge erosjon, må alle inntakskummer være riktig plassert og i god stand. Inntakskummer og andre dreneringsanlegg bør etterses minst en gang årlig. Feil repareres snarest mulig.

Overskudd av næringsstoffer

Alt landbruk innebærer et tap av næringsstoff til omgivelsene. Bonden må prøve å begrense tapene av næringsstoff mest mulig for å unngå skader på miljøet. Overgjødsling av vassdrag kan gi algevekst, gjengroing og fiskedød.

Ved helårs utendørs grisehold er den viktigste miljørisikoen tap av nitrogen (N) og fosfor (P) via grøftevann og overflateavrenning.

Handelsbalanse og næringsoverskudd

Norske regler for dyretetthet krever 4 dekar spredeareal per gjødseldyreenhet,og for gris regnes en dyreenhet som 18 slaktegriser eller 2,5 avlspurker (2008). På en gård som har en slik  dyretetthet med gris og baserer drifta på innkjøpt kraftfôr, tilføres det mye mer næring i kraftfôret enn det fjernes igjen med dyr som selges til slakt. Hvis jordene brukes som oppholdssted for grisene, vil mye av P-overskuddet bli igjen i jorda eller renne bort med drensvannet.

Erosjonsutfordring ved utendørs grisehold

Når matjorda anrikes med P, blir det større miljøpåvirking hvis jorda utsettes for erosjon fordi jordpartiklene bærer med seg mye fosfor. Hadde grisene vært inne i et fjøs, kunne man brukt gjødsla på jordene og høstet og solgt produkter derfra som ville bidratt til å redusere overskuddet av innkjøpt næringsstoff.

Utfordringen med å drive et omfattende utendørs grisehold, blir å holde gårdens arealer produktive og utnytte det som dyrkes på jordene til grisefôr slik at mengden innkjøpt kraftfôr kan reduseres. Grisen eter gjerne grovfôr, både ferskt og konservert. Men der grisen går og tråkker hele vinteren, kan gjenveksten bli dårlig neste sommer hvis ikke arealene bearbeides og såes til på nytt.

Bygg en fangdam

Uansett hva slags drift du har: Alle bønder som har jorder inn mot åpne vassdrag, må ta spesielle hensyn. Et aktuelt tiltak er å anlegge fangdammer, i tillegg til å etablere og vedlikeholde gode vegetasjonsbelter.

Når en har husdyr som gris ute hele året vil en være ekstra utsatt for erosjon utenom vekstsesongen fordi jorda kan bli liggende ubeskyttet av vegetasjon, og grisene kan rote i jorda og gjøre den mer utsatt for erosjon. Nedbørsepisoder eller avsmelting kan gi kraftig overflateavrenning.

Plassering og tømming

Fangdammer bør plasseres nærmest mulig dyrka jord, for å fange opp avrenningsvann før det blir fortynnet med reinere utmarksvann. Dammens størrelse bør være minst 0,1 % av nedbørfeltet. En fangdam består av et sedimentasjonskammer med 1-2 m dybde, og et vegetasjonsfilter som er ca 0,5 m dypt. Mellom kamrene kan det være terskler eller overrislingssoner.

Fangdammene tømmes ved behov. Det vil særlig være sedimentasjonskammeret som fylles, og en bør ha tilgang til dette for tømming. Slammet er næringsrikt, og kan spres på fulldyrka jord.

Vurdering av behov for bygging

Behov for bygging av fangdam vurderes på den enkelte eiendom ut fra avrenningsforhold, erosjonsrisiko, P-AL tall i jorda og vassdragenes sårbarhet. På gårder med utendørs grisehold er det god grunn til å være ekstra forsiktig. Hvis grisene har tilgang til grøfter eller råsig med periodisk vannføring, bør disse grøftene avsluttes med en liten fangdam før de munner ut i hovedvassdraget.

Vekstskifte og jordvern for utendørs økogris

Økologiske griser bør rusle rundt på ei frodig, grønn eng og spise mest mulig plantemateriale og minst mulig kraftfôr. De må gjerne grave seg en søledam, men de bør ikke traske rundt i søle til langt opp på skinkene. Driftsopplegget skal selvsagt være miljøvennlig, og ikke forsyne nærliggende vassdrag med næringsstoffer som kan bli algemat.

Mange danske økogriser befinner seg på grønne beiter, men de har gjerne en ring i nesa som begrenser gravingen i jorda. Nesering er ikke tillatt på gris i Norge. Er det mulig under norske forhold å kombinere idylliske utegriser med effektivitet og lønnsomhet?

Med så store besetninger som trengs for at bonden skal kunne leve av griseholdet, blir det betydelige mengder med næringsstoff som er i omløp og som må håndteres med omtanke. I denne artikkelen presenteres forslag til vekstskifter tilpasset et driftsopplegg med helårs utendørs økologisk grisehold. Utgangspunktet for arbeidet er et prosjekt Bioforsk har gjennomført for Grøstadgris A/S i Vestfold. Målet med prosjektet var å sikre at drifta foregår på en miljømessig forsvarlig måte.

Aktuelt å tenke over

• Overgangen mellom nedbeitet vinterareal og nytt sommerbeite er en utfordring med helårs utendørs grisehold. Hvor skal grisene oppholde seg mens det gjøres våronn på skiftet der de har hatt vinteropphold? Skal man vente med å flytte grisene over til nytt areal til det er god grasvekst og beite der, vil våronna på vinterarealet bli svært sein. Flytter man over for tidlig, vil det bli lite avling på sommerbeitet.
• Grisebonden må vurdere hvor mye arbeid hun eller han ønsker å legge ned i egen fôrproduksjon. Med litt arbeidsinnsats i form av daglig stripeslått og transport av ferskt grønnfôr, kan det produseres mye fôr og spares tilsvarende mye innkjøpt kraftfôr. Slik tilleggsfôring vil også redusere beitepresset på området der grisene går. Hvis bonden ønsker å redusere arbeidsmengden, kan det være enklere å dyrke korn (eller grovfôr) for salg på arealet der grisene ikke går. Flytting av griseflokken kan være mer eller mindre krevende, avhengig av gårdens arrondering.
• Hvis grisebonden vil bruke eget korn til fôr, må han eller hun vurdere om det skal dyrkes til modning, tresking og tørking. Økologisk halm er verdifullt som strø i hyttene. Men det er også aktuelt å høste kornet som helsæd. Ved tidlig høsting kan korn og halm ensileres sammen, gjerne i rundballer, og blir da et smakelig og energirikt fôr. Uansett er det aktuelt å så erter sammen med kornet.
• Spørsmålet om korndyrking henger sammen med hvordan det skal legges igjen til ny eng. Skal det være med eller uten dekkvekst, av korn eller grønnfôr?

Les mer

Früh, B. m.fl. 2022. Welfare and environmental impact of organic pig production. A collection of factsheets. Manual nr 1300, Research Institute of Organic Agriculture (FiBL), Frick

Righi, F. m.fl. 2019. Natural antiparasitics in organic livestock. Organic-PLUS Factsheet 2019-01

Sørheim, K., B. Blomstrand & C. Løkken 2023. Praktiske løsninger for utendørs grisehold. Litteraturgjennomgang og eksempler fra norske gårder. NORSØK Rapport nr. 7, 2023