Grøftemateriell til drenering, sekundærgrøfting og punktdrenering

Plastrør

Korrugerte plastrør leveres vanligvis i kveiler på 25, 50 og 100 m. Rørene er lette og billige, og har god inntakskapasitet og veggstyrke. Ulemper ved denne typen er at de lett føyer seg etter små ujevnheter i bunnen av grøfta, og at en lett får avleiringer i slamfarlig jord. Det er tungvint å legge kveila rør for hand, og dessuten er spyling vanskelig i korrugerte rør fordi spyleslangen (dysa) lett henger seg opp i rillene.

Slette plastrør i rette lengder, med glatt innside og utside, har vært mye brukt på myrjord. Røret er litt dyrere enn det korrugerte, har dårligere inntakskapasitet men bedre vannføringsegenskaper og får ikke så lett avleiringer som korrugerte rør. Røret er lettere å spyle og er stivere. Denne rørtypen er nå for en stor del erstattet av det dobbeltvegga røret.

Det dobbeltvegga plastrøret kombinerer de beste egenskapene til de to førstnevnte rørtypene og blir i dag anbefalt i de fleste tilfeller, særlig på myr og slamfarlig jord.

Tunnelrør er svakere enn det dobbeltvegga røret, men har ellers bra egenskaper. Denne rørtypen blir nå lite brukt.

Drensrør av plast blir levert i følgende dimensjoner (mm innvendig diameter):
 - Korrugerte rør: 50, 65, 80, 113 og 145
 - Dobbeltvegga rør: 48, 69, 100 og 147

Steingrøfter

Grøfter satte med stein er gode og varige, forutsatt at arbeidet er skikkelig utført. Handsatte steingrøfter er lite aktuelle i dag. Steingrøfter (steinkanaler) satte med gravemaskin er derimot mye brukt, for eksempel i Møre og Romsdal i forbindelse med nydyrking eller omgrøfting av jord med et steinlag i overflata. Det er viktig å passe på at det blir et rommelig vannløp langs bunnen av grøfta. Grøfta bør være 2-3 m dyp alt etter hvor mye stein en vil bli hvitt. Det må være godt og jevnt fall.

Trelurer

Før plastrøret kom, ble trelurer mye brukt i myr, men en er avhengig av tilgang på billige materialer og arbeidskraft for at det skal kunne forsvares økonomisk å bruke disse i dag. Trelurer er uegnet i annen type jord enn myr fordi treverket råtner fort.

Sekundærgrøfting

På grunn av tett overflatesjikt på lukka grøfter kan vannet bli stående på overflata like over grøfterørene. En kan da ha god nytte av grubber eller slissefres. Redskapen kjøres på tvers av de lukka grøftene med 40-60 cm dybde. Singel eller grus nedfelt i slissesporet gjør virkningen bedre og mer varig.

Punktdrenering

Noen steder kan en ha kraftig oppstikk av grunnvann/trykkvann i et punkt eller i en avgrenset sone. Slike oppkommer/kilder kan føre så mye vann at de vanskelig kan tas inn i et 50 mm drensrør gjennom vanlige mengder filtermateriale. I slike tilfeller må en grave seg ned og føre kilden inn i bunnen av en fylling av singel eller småstein på minst 1 m dybde. I fyllingen legges ett eller flere 100 mm drensrør som fører vannet korteste vei ut av feltet. Det er viktig at kilden tas inn i bunnen av fyllingen, ellers vil vannet få tak til å grave slik at singelfyllingen fylles med slam.