Drenering

Den første dyrkinga av jord her i landet var på selvdrenerende grunn. Behovet for drenering oppstod etter hvert som dyrkinga økte og flere typer arealer ble tatt i bruk. Av det totale dyrkede arealet i landet på cirka 10 millioner dekar regner en med at 60 % har behov for drenering. Behovet er størst på myrjord, leirjord og morenejord. Ved dårlig drenering tørker jorda langsomt opp etter regnvær og særlig om våren. På flate steder kan dessuten overflatevann bli stående. Kulturplantene trives ikke på dårlig drenert jord. De er mer utsatt for sjukdomsangrep, og vi får inn ugras som vassarve, linbendel, krypsoleie, sølvbunke, knebøyd revehale, siv og starrarter. Avlingene blir små og av dårlig kvalitet. Dårlig lufttilgang i rotsonen kan føre til denitrifikasjon og dårlig utnyttelse av tilført gjødsel.

Hvorfor drenering

Ved drenering kan en unngå disse negative effektene av for mye vann. Avlingene vil øke i mengde og kvalitet, driftsforholdene blir bedre, og en kan få større frihet med hensyn til valg av vekster. I økologisk landbruk er god drenering spesielt viktig. Jordlivet er avhengig av oksygen for å omdanne næringen i organisk gjødsel slik at den blir tilgjengelig for plantene.

Porevolum

Jordas kornstørrelse og lagdeling er blant de ting som avgjør hvor raskt vannet siger nedover i jorda etter nedbør. Etter hvert som jordas porer tømmes for vann, fylles de med luft. I motsetning til enkelte vannplanter som kan vokse helt neddykket i vann, må kulturplantene ha minst 10 % luftfylte porer i omkringliggende jord for at de skal trives. Denne prosentandelen påvirkes av temperatur og vekstforhold, blant annet ved at høye temperaturer gir økt aktivitet og dermed større behov for luftveksling. Ved drenering sørger vi for at det naturlige poresystemet i jorda tømmes raskere for vann, og at luftfylte porer finnes dypere nede i jorda.

Jordarbeiding og tråkking på dårlig drenert jord

I det moderne, mekaniserte jordbruket er det ofte de tunge maskinene som forårsaker strenge krav til drenering. Særlig moldrik jord og leirjord tåler dårlig å bli eltet og pakket i våt tilstand fordi det reduserer andelen av store, luftfylte porer sterkt. En våt flekk vil alltid spre seg utover når den eltes og pakkes av traktor og redskaper. Tråkk av tunge beitedyr gir den samme negative effekten.

Les mer

Hauge, A. m.fl. 2020. Drenering og klimagassutslipp. Virkning av drenering på klimagassutslipp, arealomfang og tiltaksanalyse. NIBIO Rapport nr. 6, 2020