Lær dyra å spise ugras

Bli kjent med ugrasa

Før du går i gang er det viktig at du har kunnskap om de plantene du ønsker at dyra skal spise. Hvis plantene produserer giftstoffer, som er farlig for dyra, må du unngå å lære dyra å spise dem. Torner, pigger, hår, bitterstoffer eller vond smak derimot, er ingen hindring i å lære seg å spise ny kost. Det kan variere gjennom sesongen når planten produserer bitre eller giftige stoffer, så kjenn artene før du går i gang. 

Start med de unge og hunndyra

Neste steg er å trene de riktige dyra. Ungdyr er ofte mer nysgjerrige og harikke innøvde beitevaner, som eldre dyr kan ha. Tren opp hunndyra da de ofte blir lenger i flokken enn hanndyr. De vil så lære bort beiteatferden til sine avkom og resten av flokken. Når du går i gang er det viktig at du fôrer dyra fast hver dag med et nytt og næringsrikt fôrmiddel. Det kan være korn, korn med melasse, epler, poteter, grønnsaker, blader, brød osv. Dette gir dyra en positiv opplevelse ved å spise noe nytt og gir dem trygghet til å ville prøve ut nye innslag i kosten. Fôr dyra med en ny fôrtype to ganger om dagen i fire dager. Den femte dagen er en av rasjonene ugras du ønsker at de skal spise. I teorien vil de spise det når det blir en del av "å spise noe nytt"-rutinen.

Øke mengden gradvis

En annen strategi er å blande inn mer og mer ugras i kraftfôret hver dag, til de bare spiser ugraset. Alternativt kan melasse røres inn i kraftfôret og ugraset i begynnelsen slik at de garantert spiser ugraset og ikke bare sorterer det ut de første gangene. Når du så slipper dyrene ut på beitet igjen, så trenger de litt tid på seg til å lære seg å beite den nye planten. Gi dem en dag eller to på mindre områder, slik at de må spise målplanten. Når de har godtatt den nye kosten, kan du slippe dem på større beite igjen. Forhåpentligvis tar de med seg kunnskapen videre! Når dyra har lært seg å beite en ugrasart så kan du trene dem til å beite en ny en. Om dyra nekter å lære, kan det være at den smaker vondt eller gir ubehag. Det er ikke noen grunn til å gi opp etter første forsøk. Prøv heller å få dyra til å spise andre ugras du ønsker å få beita ned.

Det fungerte

Trond Qvale på Horgen gård i Nes, Akershus, praktiserer «Målretta beitebruk». Det innebærer at dyra benyttes som verktøy i jordbruksdriften, bl.a. til å kontrollere ugras. Han prøvde metoden på noen eldre kyr ved å blande melasse og litt mineraler med finkuttede høymoleblader. Dressing og kutting ble gradvis redusert og femte dagen spiste kuene hele høymoleblader fra fôrbøtta. Spenningen var stor da dyra ble sluppet ut på beite igjen. De spiste det de var vant til først, altså gras og kløver. Da det var tomt gikk de over på høymolene og spise opp bladene,noe de ikke gjorde før opplæringen. Beiting av bladene vil ikke fjerne høymola, men sette den tilbake slik at den kanskje har dårligere gjenvekst og produserer mindre frø. Neste steg i prosessen blir kanskje å lære kua å spise toppen av høymola også?

Andre tiltak

Sambeiting med andre dyr er en kjent, men lite brukt metode for at uønskede arter skal bli spist. Hesten spiser burot, tistel og sølvbunke og trenger generelt lite næring, så den kan brukes som beitepusser etter små- og storfe. Sauen spiser bladene til høymole og sølvbunke på et tidlig stadium, mens geita er en kjent alteter. Beitestrategien din kan også påvirke hvor mye ugras som står igjen. Store områder med få dyr gjør at dyra kan velge og vrake i hva de spiser. Da velger de det beste, uten at de trenger å prøve seg på andre vekster. Ha lite nok beiteområde slik at dyra spiser mer av ugrasplantene, men ikke så lite at plantene blir overbeitet eller får tråkkskader. Om området er lite nok kan dyr i flokk tråkke ned ugraset før de flyttes. Dette fungerer nok best med kuer da de er større og tyngre enn sau. Særlig brennesla er sårbar mot tråkk. Hvis vi får dyra til å spise de såkalte ugrasplantene, så er vel ikke disse plantene ugras lenger?