Lønnsomt med økologiske jordbær

I utviklingsprosjektet ”Lønnsom og sikker kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær 2007-2012” gjennomførte NLR Agder mange forsøk i to bæromløp. Siden da har vi fått mer erfaring gjennom praktisk dyrking og forsøk med flytende, organiske gjødselslag til dryppvanning og forsøk med rovmidd. Dessuten er nye jordbærsorter godkjent. Regelverket for økologisk dyrking er endret.

Regelverk i endring

Parallellproduksjon av jordbær er tillatt på samme foretak dersom det benyttes ulike bærsorter som lett kan skilles fra hverandre visuelt. Omlegging til økologisk produksjon (karens) starter når virksomheten er innmeldt i Debio. Karenstiden for arealer er minimum 24 måneder før planting av jordbær. En skal etterspørre økologiske jordbærplanter. Det må brukes økologiske planter hvis det er høsting samme år som planting (produksjonsklare planter). Ved bruk av planter som ikke plukkes i planteåret, kunne en i 2020 bruke konvensjonelle småplanter om en ikke fikk tak i økologiske. Dette videreføres i 2021. Den nye EU-forordningen, som trer i kraft fra 2022, setter blant annet krav om bruk av økologisk formeringsmateriale. Hvis det er mangel på økologisk formeringsmateriale, er det krav om å søke om tillatelse før bruk av ikke-økologisk formeringsmateriale. Fra 2037 skal det kun brukes karens eller økologisk formeringsmateriale.

Det nye EU-regelverket krever også at all økologisk jordbærproduksjon må skje i matjord. I de nordiske landene som er medlem i EU vil det imidlertid bli en overgangsordning for areal som allerede var omlagt per juni 2017, der vil det fortsatt være tillatt med dyrking i avgrensede bed i 10 år etter at regelverket trer i kraft. Antakelig vil det bli en tilsvarende overgangsperiode i Norge.

Dyrkingssystem

Konklusjonene fra feltforsøkene og de praktiske erfaringene i Agder er at økologiske jordbær må dyrkes i plasttunell/-tak. Plasten må være på tunellene fra begynnende blomstring og frem til siste bær er plukket. I forsøkene ble det i gjennomsnitt best avling og nettoøkonomi ved dyrking under tak.

Planting

Før utplanting må jorda være fri for kveke, tunrapp og andre grasugras og må dessuten ha lite flerårige, tofrøbladede ugras. Det er lønnsomt å totalbrakke jordet året før planting for å minimert ugrasproblemene. Jorda må tilføres organisk gjødsel før planting, f.eks 3-4 tonn storfegjødsel/daa. Jorda må kalkes opp til pH 6,0- 6,3 og det må brukes Mg-rik kalk om Mg-Al i jordprøvene er under 9.

Dyrking på plast på opphøyd drill med dryppslange under plasten ga størst salgsavling, størst bær, minst råte, minst ugras og minst arbeid i forsøkene. Fem plastrader i 8 - 8,5 meter brede tuneller er optimalt. Ved utplanting av produksjonsklare planter som skal høstes i to sesonger kan det brukes tykk, nedbrytbar plast. Ved lenger omløp over flere år må det brukes vanlig sort plast. 140 cm bred plast legges slik at det er mest mulig synlig plast «i dagen» for å sikre at de fleste bærene havner på plasten og ikke i graset mellom plastrekkene. Sikksak-planting i 10 cm plantehull midt oppå plasten i 15-20 cm radbredde gir ca. 3 500 planter per dekar. Plantetallet må endres/tilpasses til plantestørrelse og sort.

Sorter

Det er svært viktig å bruke jordbærsorter som er sterke mot meldugg. Sorten Sonata hadde i forsøkene størst salgsavling, lite råte, store bær, god lagringsevne og ga best økonomi. De mest interessante sortene er Sonata og Flair. Sorten Polka er også bra, men får raskt små bær. Korona, Sonsation og Malwina anbefales ikke da de er altfor svake mot meldugg.

Gjødsling i bærårene

Flere nye organiske gjødselslag kan brukes i dryppvanning, men bruk kun av disse vil gi svært høye gjødselkostnader. Hovedgjødslinger gjøres med pelletert Marihøne Pluss 8-4-5, Grønn 8 % N eller lignende,  med 6-7 kg per 100 meter plastrad om våren og 1-3 kg per 100 meter rad sist i august. Gjødsla bør strøs midt oppi radene. Vårgjødslinga gjøres tidlig på våren straks gammelt bladverk er børstet bort. Det må komme bra med regn/fuktighet etter gjødsling. Hvis det er behov for næring i blomstring og høsting, gis det flytende organisk gjødsel i dryppvanninga. Bladgjødsling med alle næringsstoff unntatt nitrogen er tillatt dersom bladprøver kan dokumentere at plantene har mangler.

Ugras

Ugras i plantehull bør tas ofte og så snart ugraset spirer. Med bare smått ugras er det nok å rote litt rundt i plantehullet. Plenklipper bør brukes mellom radene, med kjøring av det ene hjulsettet oppå plastkanten. Slik klipping gjøres fra tidlig vår og frem til rett før jordbærkartene legger seg ned, og videre fra avsluttet høsting og ut sesongen.

Sykdommer

Meldugg er hovedproblemet i jordbær. Bruk lysing med UV-lys, korte overvanninger med tåkedyser på varme dager og sprøyting med Thiovit hver 10.-14. dag fra tidlig vår og frem til sju dager før høsting samt etter avsluttet høsting. Gråskimmel og lærråte er et mindre problem når vi dyrker på plastdekket drill og har tunellplast på i blomstring og høsting. Middelet Serenade kan brukes mot meldugg og gråskimmel i blomstring og er skånsom mot rovmiddene i feltet. Sprøyting krever godt sprøyteutstyr for å gi god dekning inni plantene.

Skadedyr

Den største utfordringa er jordbærmidd, veksthusspinnmidd og trips. Rovmidd settes ut i planteåret og deretter 2-3 ganger per sesong i bærårene. Første utsett bør gjøres 1-1,5 uke før blomstring, de neste gangene med 3-4 ukers mellomrom. Sett ut 800-1 000 stk av rovmidden Neoseiulus cucumeris per meter rad per gang. Sett ut dobbel mengde hvis det er jordbærmidd i feltet.

Mot rotsnutebillelarver kan en bruke nyttenematoder og jernfosfatmidler mot snegler, tilsvarende som i konvensjonell drift. Mot teger, jordbærsnutebiller og andre skadedyr er det vekstskifte og god avstand til andre jordbærfelt som gjelder.

Forsøk med rovmidd mot jordbærmellus/kvitfly

NLR Agder har utført forsøk med bruk av rovmidd mot jordbærmellus, også kalt kvitfly. Disse skadegjørerne har økt i antall de siste åra, særlig i felt med sorten Sonata.

Jordbærmellus opptrer ganske tidlig på våren i moderate mengder, men formerer seg voldsomt i løpet av sesongen. Den legger egg på undersida av bladene, inne i hvitt spinn, etter hvert opptrer også ovale nymfer på undersida bladene. Disse suger på bladverket. Utover sommeren blir det en voldsom økning i antall voksne som tilsynelatende ikke gjør så mye skade, men når de er mange blir bæra klissete og de følger med i korgene ved plukking.

Ulike mengder og tidspunkt for utsetting ble prøvd ut i forsøkene. Rovmidden Amblyseseius montdorensis ble satt ut slik at den ble prøvd ut både alene og i kombinasjon med N.cucumeris. Resultatene viste at en kombinasjon av utsett av begge rovmiddartene gav best virkning mot jordbærmellus, med 50 – 150 stk A. montdorensis per meter rad i to omganger, sammen med N.cucumeris. Det var en tendens til at tidlig utsett, ca. 10.5., pluss nytt utsett 3 – 4 uker senere, ga best effekt. Der det var mye jordbærmellus tydet resultatene på at største mengde utsett, dvs. 100 – 150 stk A. montdorensis per meter rad, ga best resultat.

Lønnsom kvalitetsproduksjon

Forsøk og praktisk dyrking har vist at det er mulig å få til en sikker og lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær. I Agder har  sortene Sonata og Flair gitt 1 800 – 2 100 kg salgsvare per dekar og år. For å kunne tjene penger, må oppgjørsprisen være minst 25 %  høyere enn for konvensjonelle bær. Det får en når ei korg med 400 g økologiske bær blir solgt til samme pris som korger med 500 g konvensjonelle bær. Merkostnadene skyldes mer ugrasarbeid, kostnader med plasttunell, emballasje og frakt på grunn av mindre korger.

Mesteparten av artikkelen har tidligere stått i Økologisk landbruk

Litteratur

Henriksen, J.K. & A. Vintland 2020. Rovmidd mot mellus og midd i økologiske jordbær. Forsøksmelding 2019, NLR Viken

Les mer

Døving, A. 2010. Jorddekke i økologisk bærdyrking. Bioforsk Tema nr. 4, 2010

Døving, A., A. Nes & G.L. Serikstad 2017. Jordbærdyrking i økologisk landbruk. Dyrkingsrettleiing. Norsk Landbruksrådgivning

Døving, A. & S. Haukeland 2009. Rotsnutebiller i økologisk jordbærdyrking. Bioforsk Tema nr. 11, 2009

Døving, A. & J.K. Henriksen 2010. Dekking for klimaforbedring i økologisk jordbærdyrking.Bioforsk Tema nr. 5, 2010

Nes, A. & A. Døving 2012. Tiltak mot skadegjerarar i økologisk bærdyrking: Jordbær. Tema nr. 13, 2012