En mannsalder med myr som lidenskap og jobb

Anders Hovde har jobbet med forvaltning av myr i landbruket i en mannsalder. Her deler han noen av sine erfaringer knyttet til myrjord og landbruk. 

Et liv med myr

Hovde er en av dem som har jobbet lengst og mest med dette i Norge. Myr og myrvegetasjon har vært både jobb og lidenskap. Faren Oscar arbeidet i Det norske myrselskap fra 1935 og undersøkte myrområder over hele landet. Anders lærte tidlig å hjelpe faren med arbeidet. Han ble interessert i myr og landbruk og tok utdanning ved Landbrukshøgskolen på Ås. I hovedoppgava studerte han plantesamfunn på myr. Etter noen år på forskningsstasjonen Fureneset i Sogn, flyttet Anders og familien til Molde i 1973. Da var Selskapet Ny jord og Det norske myrselskap slått sammen til Det norske jord- og myrselskap. Der jobbet Anders fram til 1989, før han gikk over i stilling som fylkesagronom hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Der fortsatte han å arbeide med å tilrettelegge arealer for bruk som landbruksjord, blant annet med drenering og bruk av husdyrgjødsel. Seinere ble arbeid med «Utvalgte kulturlandskap i jordbruket» ei viktig oppgave.

Myr er så mangt

Som konsulent i Jord- og myrselskapet hadde Anders oppdrag langs hele Vestlandet. De mange reisene i vestlandsfylkene ga et godt innblikk og grunnlag for å sammenligne naturforholda.

- Det er virkelig store, naturgitte forskjeller for matproduksjon på Vestlandet, sier Hovde. I Møre og Romsdal er «stormyra» 250 daa, i Sogn og Fjordane er det som kalles «stormyra» 50 daa, mens i Hordaland er «stormyra» gjerne bare 10 daa.

I Hordaland ligger myrene oftere direkte på fjell enn det vi ser lengre nord, fortsetter Hovde. Løsmassene som ble dannet under siste istid er i større grad skylt ut i havet. Myrene er derfor ofte dannet på bart fjell og på steder hvor vatnet først er demmet opp til tjern. Seinere har tjerna grodd igjen til myr. Slike små myrer kan være temmelig djupe på midten. Når det blir problem med drenering på oppdyrkede myrer med ujevn dybde, er det ofte fordi myra synker mest der den er djupest. Hvis det ikke er tatt hensyn til dette ved grøfting, vil fallet i grøftene endre seg slik at dreneringa kan slutte å virke.

Fra Møre og Romsdal og nordover er store myrområder ofte dannet oppå mineraljord. Det finnes også myrarealer som ligger direkte på fjell, slik som på øya Smøla som ligger i havgapet ytterst på mørekysten. Definisjonen på myr er at torvlaget er vokst til minst 30 cm. Årsaken til at det er blitt myr over mineraljord, er at massene under har gitt dårlig drenering. Når det i tillegg er vått kystklima, ligger forholdene til rette for myrdannelse.

Etter drenering, kalking, gjødsling og eventuell omgraving er det mange eksempler på at slike arealer er blitt god dyrkingsjord. Nå er det ikke lenger tillatt å dyrke myr på grunn av de viktige funksjonene myr har som økosystem.

- Myr som ligger direkte på fjell bør ikke i noe tilfelle dyrkes, sier Anders Hovde.

Myras egnethet til matproduksjon kommer an på flere faktorer. Dybde og plassering på mineraljord eller berg - hva slags vegetasjon myra er bygd opp av og grad av omdanning er viktig. Grasmyrer har tilsig av mineralnæring og er i utgangspunktet bedre egnet til jordbruksjord enn reine mosemyrer.

Pakkeskader

For å unngå pakkeskader bør en bruke lette maskiner med god flyteevne på myrjord. Landbrukspolitikken har tvunget fram stadig tyngre maskinelt utstyr. Dette er særlig uheldig på organisk jord.  

Betraktninger

Fra 2012 har myrkonsulenten vært pensjonist bosatt i Sunndal kommune. Der vokste kona Marit opp på fjellgarden Jenstad, og der bygde de seg pensjonistbolig. På fjellgarden 500 meter over havet driver Anders med hobbyene plantedyrking og tjærebrenning. Fra huset oppe i lia er det utsikt til elvejuvet Åmotan og et flott kulturlandskap skapt av landbruksdrift gjennom mange generasjoner. Her oppe reflekterer Anders over utviklinga i landbruket. 

- Trendene i landbruket er ikke bare positive, forteller Hovde. Effektiviseringa har noen klart negative konsekvenser.

Jordpakking er en av disse, fortsetter han. For å maksimere avlinger blir det i tillegg brukt mye gjødsel og dette gir en del uheldig avrenning av næringsstoffer. Alt plastavfallet etter rundballer er også svært betenkelig, sier Anders. Gjennom arbeidet som myrkonsulent var jeg mye sammen med bønder. Jeg varslet alltid grunneierne når jeg skulle komme og de var ofte med på befaring og oppmåling. Det svaret jeg fikk når jeg tok kontakt sier noe om hvordan livet som bonde har forandret seg:

• På 1970-tallet sier bonden: Kl. 1200 går vi inn og spiser. Da blir middagen servert.
• På 1980-tallet sier bonden: Kl. 1200 går vi inn og tar et par brødskiver på fjøla. 
• På 1990-tallet sier bonden: Du må ikke komme tirsdag eller torsdag. Da er jeg ute på arbeid.
• På 2000-tallet: Ingen av barna vil ta over.

- Det er ingen tvil om at disse observasjonene er representative for Vestlandet også, avslutter Anders Hovde. Likevel er det alltid noen som vil satse på landbruket og som greier å få til god drift. Det er interessant at livet i jorda og begrepet jordhelse får økende oppmerksomhet. Han har lest en rekke artikler fra NORSØK og er spesielt opptatt av forsker Reidun Pommeresches arbeid rettet mot jordliv, og synes det er oppløftende at slike tema blir behandlet grundig.

Les mer

Hovde, A. (ukjent årstall). Drenering av vanskeleg myr.

Grav, A. 2020. Omgraving av myr på leir-/siltgrunn. NLR Trøndelag SA, trondelag.nlr.no 27.5.2020

Fakta

Selskapet Ny jord: Ble stiftet i 1908 og hadde opprinnelig som formål å begrense utvandring til Amerika. Selskapet arbeidet med bureising på udyrka jord. Dyrkingsfelt ble kjøpt inn, stykket opp og solgt til bureisere. Fram til midten av 1930-tallet hadde selskapet gitt tilskudd til mer enn 10 000 bureisingsbruk, og det var dyrket over 180 000 dekar jord. Et bureisingsbruk skulle gi inntekt til en familie.

Det norske myrselskap: Ble stiftet i 1902. Formålet var «tilgodegjørelse av landets myrer». Selskapet tilpasset arbeidet til behov i samfunnet i de ulike epokene. I utgangspunktet var myrene en ressurs både for oppdyrking og tekniske formål som brenntorv og torvstrø. Myrselskapet sørget for registering av myrarealer, såkalte myrinventeringer, med beskrivelse av vegetasjon, hva de kan brukes til, topografi, beliggenhet og hvor egnet de er til dyrking.

Omdanningsgrad: Omdanningsgraden til torv har betydning for om den egner seg til plantedyrking. Den klassifiseres etter von Post skala fra 1 til 10. Omdanningsgraden kan enkelt sjekkes ved å ta en neve med torv og presse den sammen. Hvis vatnet som presses ut er helt klart, er torva helt uomdannet og klassifiseres som H1. Planterestene i myr brytes ned under anaerobe forhold, og når alle plantestrukturer er brutt ned klassifiseres det som H10. Da klemmes hele torvmassen gjennom fingrene, og vatnet er bundet hardt til torvmassen. Det er ved omdanningsgrad 5 – 7 at torva har best dyrkingsegenskaper.