Foto: DebioFoto: Debio

Økomat i hovedstaden - det skjer nå

Oslo er kåret til Europas miljøhovedstad i 2019. Kommunen skriver på hjemmesida: «Dette betyr at Oslo er en av Europas mest ambisiøse og handlekraftige byer innen miljø og klima, og viser at vi har tatt på oss ledertrøyen i den grønne omstillingen».

Marte von Krogh håper at de skal nå  målet om at halvparten av all maten som kjøpes inn i Oslo skal være økologisk. Foto: Debio
Marte von Krogh håper at de skal nå målet om at halvparten av all maten som kjøpes inn i Oslo skal være økologisk. Foto: Debio

Mål om 50 % økomat

2019 er året da Oslo må vise resultater av miljøsatsingen sin. Vi har allerede hørt at ulike trafikktiltak har gitt målbare resultater i form av reinere luft. 

En annen sektor med miljømål er byrådets ambisjoner om økologiske matinnkjøp i kommunal regi. Den politiske plattformen Ap, SV og MDG-byrådet kom med i 2015, inneholdt et mål om 50 % økologiske matinnkjøp. Dette burde være et overkommelig mål hvis en sammenligner med København kommune. Der nådde de rundt 90 prosent økomat i sine institusjoner i løpet av 10 år med bevisst satsing.

Da Aftenposten i 2018 gikk gjennom 120 løfter fra byrådet, fant de at det økologiske målet langt fra var nådd. I 2016 utgorde økologiske matinnkjøp 2,1 prosent av totalen. Andelen var bare økt til 2,5 prosent i 2018. Det virket ganske dystert, og byrådsleder Raymond Johansen sa til Aftenposten at de hadde gjort en for dårlig jobb og ikke hatt nok fokus på målet.

Selv om måloppnåelsen for kommunen som helhet er lite imponerende, er det flere tiltak på gang som framover vil slå positivt ut på statistikken. Oslo kommunes virksomheter er bundet av felles innkjøpsavtaler, og i nye avtaler er økologisk mat godt representert. Konsernservice har nylig inngått nye samkjøpsavtaler hvor det er forhandlet fram utvalg og priser på økologiske varer. Ut fra disse nye avtalene kan det forventes at prosenten økologisk mat vil øke til 22 – 24 prosent totalt innen mat og drikke. For frukt og grønt kan det forventes inntil 60 prosent økologisk, forutsatt at produktene er tilgjengelige hele året.

Oslo kommunes innkjøpsorganisasjon (Konsernservice) har bestemt at ulike matvarer skal gjøres tilgjengelig i kommunens innkjøpsportal kun i økologisk kvalitet. Dette kalles kategoristyring, og kan bli et viktig verktøy for å nå økomålet. De nye avtalene har nettopp trådt i kraft, så det gjenstår å se hvordan reaksjonene blir.

Foto: Debio
Foto: Debio

Kompetanse

En hovedgrunn til at København kommune har lykkes så godt med en høy andel økologisk mat, er satsing på kompetanseoppbygging blant ansatte. Dette er det brukt betydelige offentlige midler på. Københavns Madhus har stått for oppgaven med omfattende matfaglig kursing og hjelp til kvalitetsheving i den enkelte institusjon. I København har økologisk mat inngått som en del av en stor satsing for å heve kvaliteten i de måltidene som tilbys i barnehager, skoler og eldreinstitusjoner.

I Norge har veiledningstjenesten Matvalget fått oppgaven med å tilby hjelp til økologisk omlegging. Mat- og miljøveiledere knyttet til Matvalget hjelper storhusholdninger i det praktiske arbeidet med omlegging.

Teamleder i Matvalget, Marte von Krogh, hvilke tiltak har dere på gang i Oslo kommune for å øke de økologiske innkjøpene?           
-Det er for tida mye på gang i Oslo. Det blir spennende å se hva de nye innkjøpsavtalene vil utløse. Oslo er en stor kommune med mange etater. Det er Utviklings- og kompetanseetaten som forvalter økomålet. Denne etaten jobber seriøst med gjennomføring av økomålet og de oppfatter det nok ikke bare som et blaff. Det er mitt inntrykk at økomålet kommer til å overleve kommunevalget, sier Marte.

Pionerer i bydel St. Hanshaugen

Marte legger ikke skjul på at det krever veldig mye informasjonsarbeid å forankre den økologiske satsinga i hele kommunen. Det er mange etater, og hver etat må forholde seg til sine målstyringsdokumenter.
-Matvalget er opptatt av forankring for å få varige endringer. Da må den økologiske maten integreres i en generell matsatsing og den må integreres i den daglige drifta, påpeker von Krogh.

-Barnehager i bydel St. Hanshaugen har jobbet over tid med mattilbudet. Bydelen har hatt en folkehelsekoordinator som har hjulpet de 12 barnehagene med å utarbeide menyer for gode og sunne måltider. Matvalget har samarbeidet med folkehelsekoordinatoren og fikk bistå disse barnehagene med veiledning om økologisk mat. Resultater til nå er at de 12 barnehagene bruker fra 15 til 60 prosent økologiske varer, i gjennomsnitt 35 % økologiandel. Dette har de oppnådd innenfor gjeldende kostøre. Jeg mener det er slik vi må jobbe for å få varige endringer, sier Marte von Krogh.

Sammen med Oslo kommune har Matvalget satt mål om å følge opp minst 40 nye barnehager og skoler (skolefritidsordningen AKS) i 2019. 

-Vi jobber på samme måte som med barnehagene overfor skolene. Foreløpig er det AKS vi retter oss mot. I skolen for øvrig er det trange rammevilkår og vi er langt unna å tilby skolemåltid i Osloskolen. Bortsett fra noen utprøvinger med gratis skolefrokost, er det matpakka som gjelder.

-Vi er nå i gang med nettverksbygging i utvalgte skoler og barnehager i fire nye bydeler. Barnehagene får besøk av Matvalget der vi kartlegger status for mattilbudet og hvilke behov de måtte ha for bistand. Det arbeidet som er gjort i bydel St. Hanshaugen vil ha stor overføringsverdi når vi nå skal ut å veilede grundigere i nye bydeler.

-I 2019 regner vi også å komme mer i inngrep med sykehjemsetaten. Uavhengig av økosatsing har det blitt mer fokus på måltidskvalitet i eldreomsorgen. Nå når kategoristyringen kommer i gang, vil det trolig bli meldt inn behov for informasjon om økologisk mat. Vi i Matvalget er klar til å rykke ut for å informere og hjelpe til med omlegging.

-Matvalget møter stor interesse og positivitet. Innføring av økologisk mat tar tid, mange skal ha informasjon og avtaler må på plass.

- Jeg håper og tror virkeligheten skal nærme seg politikernes ambisiøse økomål, avslutter Marte von Krogh. 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no