Nettside for
økologisk landbruk
Struvitt produsert ved HIASStruvitt produsert ved HIAS

Ta fosforet tilbake!

Et felles renseanlegg for kommunene i Hamar-regionen eid av Hias IKS har utviklet en prosess som biologisk fjerner både nitrogen og fosfor fra vannmassene før de sendes ut i Mjøsa. Fosfatmineralet som felles ut kalles struvitt, og gir god virkning på plantevekst. 

Løser to problemer samtidig

Fosfor og nitrogen i avløpsvannet er god mat for alger, som forbruker oksygenet i vannet når de råtner. Med dårligere tilgang på oksygen blir det dårlige betingelser for fisk og andre dyr. Ved å fjerne næringsstoffene som struvitt kan man løse et forurensningsproblem, samtidig som man får ut en god næringskilde for jordbruksvekster. Mineralet er godt egnet til å få opp fosforinnholdet på næringsfattig jord. I tillegg til ammonium (mineralsk nitrogen) og fosfor, er det en god del magnesium i struvitt. Både N, P og Mg er viktige næringskilder for plantene. Struvitt løser seg ikke i vann, men blir oppløst i surt miljø og blir godt tilgjengelig for plantevekst i løpet av en vekstsesong.  

 

Forsøkstekniker Peggy Haugnes påfører struvitt på forsøkfelt
Forsøkstekniker Peggy Haugnes påfører struvitt på forsøkfelt

Feltforsøk


Sommeren 2018 gjennomførte NORSØK testing av struvitt i et feltforsøk på Tingvoll. Forsøket ga lovende resultater. På forsøksruter som ikke var gjødslet siden 2010, økte totalavlinga av eng fra 240 til 410 kg tørrstoff per dekar. På ruter som hadde fått ca. tre tonn husdyrgjødsel per dekar og år siden 2011, økte avlinga fra 500 til 600 kg. På ruter som hadde fått dobbelt så mye husdyrgjødsel økte ikke avlinga med struvitt. Nivået var 620 kg tørrstoff per dekar med struvitt, og 640 kg uten. Innholdet av fosfor i plantematerialet økte imidlertid, fra 0,21 til 0,23 prosent. Uten struvitt eller husdyrgjødsel var det 0,15 prosent. Struvitt bidro også til å øke innholdet av plantetilgjengelig fosfor i jorda (P-AL). Etter sju år uten husdyrgjødsel hadde verdien avtatt ra 2,6 til 2,3 mg P-AL per 100 g jord, noe som er et lavt nivå. Selv med seks tonn husdyrgjødsel per år hadde ikke fosforinnholdet økt til mer enn 3,5 mg i 2018. Med en struvitt-tilførsel våren 2018 tilsvarende fire kg fosfor per dekar, var innholdet økt til 4,5 mg per 100 g jord, målt etter at avlinga var fjernet. 

Struvitt har potensiale som salgsvare når det blir godkjent i EU. Foto: Atle Wibe
Struvitt har potensiale som salgsvare når det blir godkjent i EU. Foto: Atle Wibe

Gjødselmiddel

På Hias-renseanlegget ved Mjøsa er utfordringen å finne avsetning for struvitt. For en stor gjødselprodusent som Yara blir mengdene fra ett enkelt renseanlegg alt for små til at de kan tas inn i produksjonen. Uten avsetning er det heller ikke
mulig å sette i gang å felle ut struvitt i full skala. Det er lov å bruke struvitt som gjødselmiddel i flere europeiske land. Utenom Norge har Danmark, Belgia, Nederland, Tyskland og Sveits godkjent bruken av struvitt i landbruket, og mineralet er også tillatt brukt i mesteparten av USA, i Canada og i Japan.

Mineralet er foreløpig ikke tillatt brukt i økologisk dyrking, men EUs ekspertgruppe innen økologiske produksjonsregler (EGTOP) har anbefalt at det skal bli tillatt så fort struvitt blir generelt lovlig i EU. Den dagen dette skjer, kan det åpne seg et interessant marked for struvitt som gjør at mange renseanlegg kan sette i gang å felle ut dette mineralet, kanskje i samband med den biologiske rensemetoden som man har utviklet ved Hias IKS. 

Kloakkslam


Et alternativ til felling av struvitt er å bruke kloakkslammet fra renseanlegget til å gjødsle med. Her er det ulike regler i ulike land, og noen steder brennes kloakkslammet fordi man ikke vil bruke det til gjødsel. En utfordring med kloakkslam er imidlertid at det ofte er tilsatt fellingskjemikalier som binder fosforet veldig hardt, slik at det tar lang tid før det blir tilgjengelig for plantene. Et anlegg som produserer struvitt vil fortsatt også produsere kloakkslam, som er fint å få tilbake til jorda fordi det inneholder mye organisk materiale som er bra for jorda, særlig der det er lite tilgang på husdyrgjødsel. Men ved struvitt-felling kan fosforet brukes om og om igjen i et kretsløp, i stedet for å bli «innesperret» i en form som er nesten utilgjengelig for plantene. 

Resirkulering


Et viktig prinsipp i økologisk produksjon er å utnytte lokale og naturlige ressurser best mulig, og å la næringsstoff og organisk materiale sirkulere i kretsløp. Struvitt er godt egnet til å resirkulere både nitrogen og fosfor, og dette tiltaket er enda mer aktuelt når man tar i betraktning hvor lite det er igjen av lett tilgjengelige fosfor-ressurser verden. Gårder som driver økologisk trenger å få tilbakeført de næringsstoffene de mister når de selger melk, kjøtt, korn og andre varer. Uten en slik tilbakeførsel vil fosforinnholdet avta, og slik vi har sett i forsøket på Tingvoll er det krevende å bygge det opp igjen, selv med god tilgang på husdyrgjødsel. 

Resultatene fra forsøket er publisert i en NORSØK-rapporten med tittelen «Effects of struvite application on soil and plants: a short­term field study", skrevet av Tatiana Ritt!, Tore Krogstad, Sondre Eikås, Torgeir Saltnes, Gjermund Sørensen, Hans Emil Glestad og Anne-Kristin Løes, og du finner den på nettsida til NORSØK.  

 

 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no