FORNYING AV ENG: Det er mange ting som må tas med i beregningen om man skal få til et vellykket gjenlegg. Foto: Maud GrøttaFORNYING AV ENG: Det er mange ting som må tas med i beregningen om man skal få til et vellykket gjenlegg. Foto: Maud Grøtta

Ugras? Tenk konkurranse!

Hvordan får vi vitale kulturplanter og lite ugras? En god strategi er å gi kulturplantene gode konkurransevilkår.

På berggrunn vokser det som kjent svært lite. Finnes det derimot jord i tillegg til frø, lys og nok vann vil det bli vekst. De ville plantene våre er tilpasset å vokse akkurat her. Gjennom mange generasjoners utvikling har de tilpasset seg årsrytmen, klimaet og de betingelsene som det naturlige jordsmonnet tilbyr de. De stiller på startstreken vel forberedt. De er til og med så "lure" at de bare spirer når forholdene passer for den arten.

Hva er ugras?

Ugras er planter som i for stor grad konkurrerer med de plantene vi ønsker å høste, eller som gjør annen skade på grøden. I denne artikkelen tenker vi på ugras som stedegne ville vekster. Om en art er et ugras er betinget av situasjonen; når plantene gjør skade er de et ugras. Når de ikke gjør skade er de bare viltvoksende planter.

Konkurransevilkår

Jordbruk går kort sagt ut på å dyrke noe som ikke hører heime på stedet. Unntaket er i beiter der vi med fordel også kan bruke de stedegne vekstene. I stedet for å høste de ville plantene vil vi ha andre planter som er avlet fram for å gi oss et annerledes produkt eller som gir mer avling. Hvordan skal disse plantene kunne konkurrere med de ville vekstene som har forberedt seg i århundrer? Det er bonden, gartneren, hageeieren som må legge forholdene til rette slik at kulturplantene får gode konkurransevilkår. Hvis kulturplantene ikke trives vil det alltid være en eller flere arter av ville vekster som takler forholdene og tar den ledige plassen.

Oppdemt Vann Alternativt Bilde
Her er ikke dreneringen god nok, det mangler fall mot kanalen. Dette gir dårlige forhold for kulturplantene. Det er nok heller ikke gode forhold for ville vekster, men hvis kulturplantene blir forsinket i utviklinga pga. vassmettet jord, vil det gi ugraset større sjanse til å vinne kampen om plassen. Bildet er tatt under kraftig regnvær. Foto: Are Johansen

Kjenn plantene!

Nøkkelen til å lykkes med en plantekultur ligger i å kjenne plantene. Hvilke forhold liker den plantearten du vil dyrke? Hva skal til for at den skal konkurrere godt? Men det gjelder også å kjenne de plantene som opptrer som ugras på din gård. Hvilke forhold liker de best? Er det noe du kan gjøre for å redusere deres konkurranseevne? De grunnleggende tiltakene som legger til rette for en vellykket plantekultur handler likevel om jorda.

God drenering

God drenering er det første som må være i orden. Hvis jorda er vassmettet nytter det ikke hva godt vi ellers gjør. Da vil alle andre tiltak være bortkastet. Det er svært få av våre kulturplanter som tåler å stå i vassmettet jord over tid. Vi har derimot svært mange ville vekster som er tilpasset vårt våte klima. Lyssiv, knappsiv, knerevehale, krypsoleie, vassarve, engkarse, åkerkål og myrtistel er noen av de som greier seg selv om jorda er vassjuk, altså dårlig drenert.

Hjortetråkk
En tett og frodig plantebestand gir ugraset små sjanser til å utvikle seg. Her er det hjort som har ødelagt et gjenlegg. Den åpne plassen vil snart bli okkupert av ville vekster. Reparasjonssåing ble anbefalt her. Foto: Maud Grøtta

Riktig pH

De fleste steder i Norge er jorda sur fra naturens side og det vil være behov for å tilføre kalk for å heve pH. Kulturplantene våre har forskjellige krav når det gjelder pH. Optimal pH vil også være avhengig av jordarten. pH bør være høyere dess mer leir jorda inneholder, og den bør være lavere dess høyere moldinnhold jorda har. Det er derfor vanskelig å gi en generell anbefaling om pH. Riktig pH skal hindre aluminiumsforgiftning i sur jord og sørge for at alle næringsstoffer er i plantetilgjengelig form. Kalktilstanden har også betydning for sopp, bakterier og annet jordliv.

Havre, rug og potet er eksempler på planter som greier seg med forholdsvis lav pH. Jordbær og bringebær likeså, mens det er vanlig å anbefale noe høyere pH for de fleste grønnsaker. Bygg, rødkløver og løk er eksempler på vekster som vil ha ei kalkrik jord. Hageblåbær stiller i særklasse, de kan trives i svært sur jord.

I naturen er det slik at i sur jord er det noen arter som trives godt. Er det høyere pH vil det være flere arter som trives godt og vi kan få et spesielt høyt biologisk mangfold. De fleste som trives med lav pH kan også trives med noe høyere pH.

Jordrøyk, linbendel, gullkrage, åkersvineblom, hønsegras og balderbrå er eksempler på planter som kan opptre som ugras og som greier seg godt i sur jord. Lyssiv, knappsiv, sølvbunke og åkersvinerot greier seg godt om det både er vassjukt og surt.

Mangold 1
MANGOLD: Dette ser ikke så bra ut. Det blir riktignok mangold å høste, men avlingen kunne ha vært mye større. Ugraset har ikke tatt overhånd, men det lover dårlig for neste år når så mye rotugras har fått lov til å utvikle seg i åkeren. Problemet her er en kombinasjon av dårlig drenering, mye nedbør og overdreven jordarbeiding som har ødelagt jordstrukturen. I tillegg har man vært for seint ute med direkte tiltak mot ugraset. Foto: Maud Grøtta

Jordpakking

På de aller fleste gårder blir jorda pakket av tunge maskiner. Også dyretråkk på våt jord kan gi stor grad av pakking. Dette påvirker konkurranseforholdet mellom kulturplanter og ugras. Pakket jord gir dårlig vannhusholdning, dårlig omdanning av organisk materiale og lite lufttilgang til planterøttene. Dette er ikke optimale forhold for kulturplantene. Igjen er det ville vekster som takler forholdene godt. Tunrapp og tunbalderbrå er eksperter til å tåle hardpakket jord. Pakket jord som samtidig er næringsrik er helt greie forhold for høymole, krypsoleie og tungras. Kveke vokser fort i løs jord, men greier seg også der det er pakket. I et vått klima får vi gjerne mer av de plantene som tåler våt jord når jorda er pakket eller strukturskadd, dette gjelder bl.a. som lyssiv, knappsiv og knerevehale.

Jordarbeiding og alt det andre

For ettårige kulturer, men også ved etablering av flerårige kulturer er det viktig at jordarbeidinga blir gjort riktig og etter prinsippet «så mye som nødvendig og så lite som mulig». Et godt såbed uten ugras gir en god start for kulturplantene.

Og så er det alle de andre dyrkingstiltakene som gir gode konkurranseforhold for kulturplantene: sortsvalg; såfrø av god kvalitet; utplantingsplanter som er sterke og i god vekst; vente med såing til jorda er varm nok om våren; passe og balansert gjødsling; nok vann i startfasen; falsk såbed, samdyrking/samplanting; jorddekke i kulturer der det er mulig; vekstskifte der det er hensiktsmessig; tett nok bestand av kulturplanter og ikke minst sørge for at jorda er levende.

Ved å tenke på veksten i enga og åkeren som en konkurranse vil man prioritere forebyggende tiltak og kan spare seg for å måtte trå til med ressurskrevende, direkte tiltak.

 

Grunnlag Ps
FORBEREDELSER: For å skape god vekst er det viktig med et godt grunnlag.

 

Kjenn kulturen din!

Hvilke krav har denne arten eller sorten? Den må passe til klima på stedet, til jordtypen, den må få riktig sådybde, riktig gjødsling og stell. Hvor mye kan du legge til rette for denne planten?

Kjenn ugraset!

Hvilke arter har potensiale til å være ugras hos deg? Hvilke forhold liker disse artene? Hvordan formerer de seg? Er de ettårig, vinterettårig, toårig eller flerårig? Hvordan sprer de seg? Hvordan kan du utnytte denne kunnskapen?

Artikkelen har tidligere stått i Økologisk landbruk

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no