Åkertistel og åkerdylle

Åkertistelen trives på all slags jord, unntatt tørr sandjord og sur myrjord. Å hindre frøsetting er et viktig tiltak og likedan vil da slått av åkerkanter være et viktig bidrag for å hindre tistelen i å vandre inn i åkeren. Åkertistel er hovedsakelig et kantugras, men kan også spre seg lenger inn i åkeren ved hjelp av frø. Åkertistel sprer seg ved hjelp av frø og underjordiske formeringsrøtter som ligger sjiktvis nedover i jorda inntil 30 cm djup, dvs. under pløyesålen. 

Ikke kutt røttene tidlig

Rotutløperne blir kraftigere hvis planta blir forstyrret tidlig i vekstsesongen. Grunnen er at opplagsnæringa som ellers ville blitt brukt til frøsetting blir omdisponert til vegetativ vekst. Mekanisk jordbearbeiding på det tidspunktet vil øke antall planter enormt. Røttene brytes lett i stykker og rotbiter på 5 cm lengde kan sette lysskudd fra 15 cm djubde. Forstyrrelser i den andre halvparten av vekstsesongen svekker derimot dannelse av rotutløpere. Åkertistel er treg til å danne nye lysskudd på høsten og stubbharving har derfor liten effekt. Skal man ha effekt av jordbearbeiding mot tistel om høsten, må de mekaniske tiltaka følges opp av konkurranse fra en høstsådd grøde.

Mot åkerdylle og åkertistel vil man ha best effekt av god jordarbeiding, samt å tyne med gjentatt slått de åra man evt. har grønngjødsling eller eng. Ugraset som er omtalt her kommer i stor grad inn i åkeren fra åkerkanter og åkerreiner. For å forhindre dette er det viktig å enten pløye sammen åkergrensene eller å benytte slåmaskin/beitepusser for å slå ned åkerkantene.

Åkertstel

Luking av tistel er et sentralt tiltak. Åkertistel har vist seg å være veldig svak for gjentatt slåing/pussing i kombinasjon med konkurranse fra en engvekst/grønngjødsling. Det optimale stadiet (kompensasjonspunktet) for luking og slåing er når tistelen har 4-8 blader med lengde over 5 cm. En praktisk tilnærming vil være å luke/slå når en finner første blomsterknopp.  Effekten av slåing vil i stor grad være avhengig av hvor stort rotsystemet til tistelbestanden er.

Seigliva ugras

Åkertistel har også svak vekst om høsten, sjøl om den ikke er like utpreget som hos dylle. Tiltak om høsten må derfor følges nøye opp om våren så en ikke øker problemet. Åkertistel har dessuten en voldsom spredningsevne. Den kan spre seg med en radius på 5 m på et år, og det påfølgende år vil kunne spre seg ytterligere 12 m i radius. Dette utgjør 900m2 to år. Luking av små flekker med tistel vil derfor være viktig! På kontinentet har flere prøvd å dyrke korn som radkultur og radrense det gjennom vekstsesongen. Radrensing av korn vil ha en god effekt mot tistler dersom en kjører hele sesongen. Dette er også prøvd forsøksbasis i Norge, men det er ikke aktuelt i praktisk dyrking ennå.

Gras til slått eller grønngjødsling med flere slåtter gjennom vekstsesongen har vist seg å ha en vel så bra effekt mot tistler som brakking. Ved dyrking av eng eller grønngjødsling kan en også få oppbygging av næring i jorda med seg "på kjøpet".

Man vil også ha effekt av å kutte opp røttene på tistelen (skålharv) om høsten og deretter så i høstrug, som vil konkurrere hardt med tistelen, så fremt rugen ikke går ut i løpet av vinteren og at man får en tett bestand av rug. 

Brakking i ytterkant

I Danmark, hvor skiftene gjerne er litt større enn hos oss, bruker mange økologiske bønder å brakklegge ei stripe på ett par meter langs kanten for å hindre at rotugras sprer seg inn i åkeren. Luking av enkeltplanter i åkeren vil også være et godt forebyggende tiltak mot spredning av åkerdylle og åkertistel, slik at ugrasproblemet ikke får utvikle seg. Det er viktig å ta tak i utfordringene før de blir for store!

Åkerdylle

Åkerdylla er noe mindre aggressiv enn åkertistelen. Formeringsrøttene befinner seg i plogdjupet, slik at den kan bekjempes ganske effektivt med jordarbeiding. Åkerdylla bør bekjempes om våren når den har 5-7 blad. Utviklingsstadiet på enga for optimalt slåttetidspunkt og kompensasjonspunktet (svakeste punkt) på åkerdylle stemmer oftest ikke overens. En må da eventuelt sette i gang tiltak, som for eksempel luking, i forhold til ugrasets vekststadium.

Dylla bør tas om våren
Forskinga viser at åkerdylle har sterk dormans (hviletid) om høsten. Dette betyr at dylla går i "dvale" og jordarbeiding vil derfor ikke bryte denne dvalen. Dormans brytes av kulde og det vil i praksis si at dylla først våkner til liv igjen etter en vinter. Dylle bør derfor bekjempes om våren. Mekaniske tiltak om høsten vil kunne virke mot sin hensikt og heller føre til flere dylleplanter. Opphakking av dyllerøtter om høsten, må i allefall etterfølges av god og dyp pløying.

Feltforsøk fra Finland viser at en kombinasjon av direkte bekjempelse og et godt agronomisk opplegg med god jordarbeiding, godt vekstskifte og god konkurranse fra kulturplantene gir en god bekjemping av åkerdylle.

Frø og røtter

Åkerdylle som får utvikle seg ferdig til frø i åkerkantene, er ikke bra. I Danmark, hvor skiftene gjerne er litt større enn hos oss, bruker mange økologiske bønder å brakklegge ei stripe på et par meter langs kanten for å hindre at rotugras sprer seg inn i åkeren. Luking av enkeltplanter i åkeren vil også være et godt forebyggende tiltak mot spredning av åkerdylle, slik at ugrasproblemet ikke får utvikle seg. Det er viktig å ta tak i utfordringene før de blir for store!

Kompensasjonspunkt

Alt rotugras har et punkt der næringsreservene i rota er på et minimum og fotosyntesen ennå ikke klarer å lagre mer næring enn planten bruker til vekst. Dette punktet kalles kompensasjonspunktet. På dette vekstpunktet er planta svakest for mekaniske påkjenninger, og en bør derfor prøve forstyrre plantene mest mulig på dette tidspunktet. Kompensasjonspunktet er sterkt knyttet til bladmasse, og en kan derfor telle seg fram til det.
Kveke (Elmus repens): 3-4 godt utvikla blader
Åkertistel (Cirisum arvense): 4-8 godt utvikla blader (ofte når første blomsten i bestanden kommer)
Åkerdylle (Sonchus arvensis): 5-7 godt utvikla blader
Hestehov (Tusilago farfara):  Bladene er ca 10 cm i diameter

Les mer

Bysveen, K. 2022. Med list og lempe kan vi rotugras bekjempe. NLR Innlandet. innlandet.nlr.no

Dierauer, H. m.fl. 2016. Creeping thistle. Successful control in organic farming. FiBL & Organic Research Centre

Grøtta, M. 2023. Mekanisk ugraskamp på høsten. NLR Nordvest, 8.9.2023

Ståhl, P. 2018. Rotogräs. Jordbruksinformation 13 - 2018. Jordbruksverket

Thorbjørnsen, E. 2019. Hold åkertistelen i sjakk! Økologisk landbruk nr. 3, 2019