Dyrevelferd i økologisk produksjon - hva er status?

Studier viser at forbrukere ofte likestiller økologisk produksjon med dyrevennlig produksjon. Mulighet for naturlig atferd og økt dyrevelferd blir ofte oppgitt som årsak til at man velger økologisk produsert mat. Den svenske rapporten "Djurvälfärd i ekologisk produktion - vad vet vi idag?" gir en statusoversikt over kunnskap om velferden i økologisk husdyrhold.

Viktige prinsipper for økologisk husdyrhold

Det økologiske landbruket skal være multifunksjonelt. Husdyr skal ikke bare gi mat, men også bidra med økt jordfruktbarhet, biologisk mangfold og bedre sirkulasjon av næringsstoffer osv. Husdyrene bidrar blant annet gjennom beiting og eng i vekstskiftet. Husdyrgjødsel er positivt for jordhelse, og vekstskifte med større mangfold er positivt for pollinerende insekter og andre økosystemtjenester.

Økologisk melke- og storfekjøttproduksjon

En stor andel grovfôr fra flerårig eng, utendørs lufting og tilgang på beite gjør at mulighetene for naturlig atferd som regel er gode i økologisk melke- og storfekjøttproduksjon. Forskningen viser at det er stor variasjon i dyrevelferden mellom ulike land i slik produksjon. De viktigste helseutfordringene gjelder jurhelse, beinhelse og parasitter. I følge forskningen er det vanskelig å fastslå om forekomsten av helse- og velferdsrelaterte problemer avhenger av om produksjonsformen er økologisk eller ikke. Kunnskapen peker mot at bondens omsorg for dyrene og utformingen av fjøs/beite er av større betydning.

Økologisk sauehold

Grovfôrbasert produksjon med utegange og beiting øker mulighetene for naturlig atferd og økt dyrevelferd i saueholdet i økologisk drift. Økologisk sauehold gir i noen tilfeller helsefordeler, men på samme måte som i konvensjonell produksjon kan det være problemer med parasitter, jurbetennelse og lammedødelighet. Beiteparasitter er en utfordring i økologisk produksjon, samtidig som beiting er en viktig faktor for å opprettholde god dyrevelferd.

Økologisk svinekjøttproduksjon

Hold av økologisk gris skiller seg mye fra tilsvarende konvensjonell produksjon. De økologiske grisene har tilgang til utearealer. I henhold til EU-regelverket består utearealet ofte av en herdet overflate av for eksempel betong. I henhold til reglene som den svenske godkjenningsinstansen KRAV har, er det imidlertid krav om at grisene også skal kunne beite i sommermånedene. Alle økologiske griser har krav på større inneareal sammenlignet med minstekravene i konvensjonell drift. Økologiske griser skal også ha tilgang på grovfôr som gras eller ensilasje. Tilgang på grovfôr, uteareal og større innearealer gir disse grisene større muligheter til å utføre naturlig atferd, som å søke mat og rote i jord, sammenlignet med griser i konvensjonelt landbruk.

Selv om dette gir økt dyrevelferd, forekommer helseproblemer som høy smågrisdødelighet, beinproblemer og parasittinfeksjoner. Det er store forskjeller i hvordan produksjonen drives på gårdsnivå, og derfor er det stor variasjon i både velferd, helsetilstand og sykdomsforekomst mellom de ulike økologiske griseprodusentene.

Økologisk egg- og slaktekyllingproduksjon

Mer plass i hønsehusene og mulighet for uteaktiviteter i økologisk eggproduksjon kan redusere forekomsten av skadelig atferd som fjærhakking og kannibalisme. Fjærhakking kan imidlertid være et problem blant både økologiske og konvensjonelle verpehøns. Andre problemer kan for eksempel være skjelettskader og parasitter, og kunnskapsoversikten konkluderer med at det ikke er registrert klare forskjeller i velferdsnivå mellom økologiske og konvensjonelle produksjonssystemer. Bruk av saktevoksende kyllingraser er vanlig i økologisk landbruk. Slike kyllingraser utnytter utearealene bedre enn mer hurtigvoksende raser. De har også færre fotskader og lavere dødelighet enn slaktekyllinger i konvensjonell produksjon.

Dilemmaer, målene og veien videre

På bakgrunn av kunnskapsoversikten gir rapporten forskere og rådgivere en oversikt over forskningsbehovet framover. Kunnskapsoversikten konkluderer med at det trengs forbedringer for å oppnå god dyrevelferd på alle områder, men også økt forståelse blant beslutningstakere for hvorfor målkonflikter oppstår. Det er grunn til å trekke fram dilemmaene som oppstår ut fra det økologiske grunnsynet og de produksjonsmålene som settes. Forskerne mener at ulike aktører i verdikjeden bør stille seg spørsmålet om hvilke mål man bør ha når det gjelder dyrehelse og velferd og hvordan produksjonen møter de forventningene som finnes fra forbrukere og samfunnet rundt.

Wallgren, T. m.fl. 2022. Djurvälfärd i ekologisk produktion – vad vet vi i dag? SLU, Epok, Uppsala

Les mer

Åkerfeldt, M.P. m.fl. 2020. Health and welfare in organic livestock production systems - a systematic mapping of current knowledge. Organic Agriculture 2020. https://doi.org/10.1007/s13165-020-00334-y

Epok. Vad säger forskningen om ekologiskt lantbruk? Djurvälfärd på ekologiska gårdar. ekofakta.se