Grisene må ha nok varme og tilgang på rent vann. Tørt og rent miljø, nok plass og lite stress er viktig for å holde grisene friske. Foto: Anita LandGrisene må ha nok varme og tilgang på rent vann. Tørt og rent miljø, nok plass og lite stress er viktig for å holde grisene friske. Foto: Anita Land

Dyrevelferd og miljøpåvirkning av økologisk svineproduksjon

Et europeisk forskningsprosjekt har undersøkt velferd og miljøpåvirkning av økologisk svineproduksjon. Forskere har sammen med økologiske svineprodusenter i Europa kartlagt de største utfordringene i økologisk svineproduksjon og eksempler på hvordan disse kan håndteres.

 

 

Trykk på bildet og les hele håndboka
Trykk på bildet og les hele håndboka

Håndbok for økologiske svineprodusenter

Prosjektet, med kortnavnet POWER, har vært et samarbeid mellom ni europeiske universiteter og forskningsinstitutter. Forskerne vurderte ulike driftsmetoder i økologisk svineproduksjon med hensyn på dyrevelferd, miljøpåvirkning og økonomi. Resultatene ble samlet i en håndbok for økologiske svineprodusenter. I tillegg ble det beskrevet en rekke europeiske gårder med ulike produksjonsnivåer og med ulike praktiske løsninger til inspirasjon. Prosjektet har hatt fokus på fire områder; Etablering og vedlikehold av luftegårder, smågrisenes overlevelse og helse, forbedret helse og produksjon og motstandsdyktighet og bærekraft i økologisk svineproduksjon.

Utforming av luftegård for økt dyrevelferd

Luftegårder skal etter regelverket utformes slik at grisene kan utføre naturlig atferd, samtidig som   risikoen for utslipp til miljøet rundt skal reduseres. I mange land er det vanlig at hele eller deler av luftegården har fast dekke, ofte av betong, noe som reduserer næringslekkasjen samt letter mekanisering og øker fôropptaket. Imidlertid er slike luftegårder ofte nakne, noe som kan føre til at grisene ikke bruker dem og ikke gir den stimuleringen som var hensikten. For å forbedre luftegården kan det for eksempel gis tilgang til underlag som kompost eller sagflis for roting og hvile. For at det skal fungere i praksis uten at det blir for mye arbeid, bør roteområdet konstrueres slik at det kan rengjøres mekanisk. Gammelt materiale kan siden brukes som gjødsel. Andre eksempler som ble presentert var blant annet tildeling av grovfôr i stativ, dusjer og automatiske gjødselskraper utendørs.

Tiltak for å redusere smågrisdødelighet og helseproblemer hos slaktegris

POWER-prosjektet undersøkte effekten av ulike tiltak for å redusere smågrisdødelighet og helseproblemer hos slaktegris. Det omhandlet blant annet utforming av smågrisbinger, tilskudd av probiotika og jern, forlenget ammeperiode og selektering av purker med høy smågrisoverlevelse. I dag er det godt kjent at store kull kan føre til økt andel smågriser med så lav fødselsvekt at risikoen for at de dør før avvenning øker. Antall smågris i kullene kan være større enn antall spener, noe som krever mer oppfølging av røkterne. Dette kan være ekstra vanskelig når det drives økologisk. Valg av purker med mindre kull ved økologisk drift kan derfor være gunstig i et velferdsperspektiv. Den reduserte dødeligheten er også positiv fra et miljøperspektiv ettersom tapet reduseres.

Strategier for økt motstandsdyktighet

Evnen til å håndtere eksterne endringer som økte priser på innsatsvarer, reduserte kjøttpriser, sykdomsutbrudd eller klimaendringer ble undersøkt på gårdene i prosjektet for å få et innblikk i motstandskraften til økologisk svineproduksjon. Det var i hovedsak tre strategier som ble brukt for å håndtere eksterne kriser; robusthet (til for eksempel å ha tilstrekkelige marginer til å takle prisøkning på innsatsvarer), tilpasning (for å kunne øke andelen egenprodusert fôr dersom fôrprisene øker) og endring (å legge om til andre produksjoner dersom fôrprisene blir for høye). Hvilken strategi den enkelte produsent hadde, var i stor grad avhengig av produsentenes personlige visjoner og holdninger, men også av gårdens forutsetninger for endring.

Overføringsverdi

Ingen økologiske svineprodusenter i Norge var med i prosjektet. Problemstillingene i prosjektet er imidlertid aktuelle også i Norge og flere av løsningene kan ha overføringsverdi for norsk økologisk slaktegrisproduksjon.

 

Früh, B., H. M. L. Andersen, L. Baldinger, L. Bark, D. Bochicchio, L. Canario, ... & A. G. Kongsted. 2022. Handbook Welfare and environmental impact of organic pig production. FiBL, Sveits. Manual nr. 1300, 2022.

Les mer om prosjektet “Power to strenghten welfare and resilience in organic pig production- POWER” her.

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no