Ingen svin på skogen – bare grisegod velferd

På gården Holm Søndre i Vestby produserer Monica Been og Kristian Sandem gris for Grøstadgris. Før de startet opp kjøpte paret inn slaktegris som de fôret fram ute på beitene og i skogen. Ønsket om at begge kunne jobbe hjemme gjorde at de måtte øke omsetningen. Å stå alene med alt fra produksjon til distribusjon så de ikke som en god løsning. Etter å ha brukt litt tid på å vurdere hvordan den nye drifta skulle bli kom paret i kontakt med Grøstadgris i Vestfold. Bedriften har fem faste produsenter som de kjøper det slaktede kjøttet av og videreforedler dette til ulike produkter. Norgesgruppen eier 40 prosent av og varene blir solgt hos blant annet Meny, Spar og Kiwi, i tillegg til mindre nisjebutikker.

Har hele linja 

Monica og Kristian har bygd opp en god griseflokk. Hele linja fra grising til ferdig framfôra griser forgår på gården. Hver pulje starter med inseminering eller paring, så er det drektighet, grising og framfôring. Det er åtte ukers sykluser med grising, og hver purke griser to ganger i året. De første fem ukene går purka og ungene på eget område. Etter fem uker samles alle purker og smågriser på fellesområde fram til avvenning ved åtte uker. Det blir avvendt ti til elleve grisunger i snitt per purke i hver grising. Kastreringa skjer når grisungene er ca. ti dager gamle.

Det blir satt fram halmbunt eller grasball i grisningsavdelingen om det blir klinete eller lite å beite på. Halmen kjøper de av en konvensjonell nabo som ikke stråforkorter halmen han selger til Holm Søndre.

Rånen bistår

Etter avvenning går gjeldpurkene på et eget område hvor de blir inseminert. Etterhvert kommer også rånen på besøk og tar seg av de som ikke blir drektige ved inseminering. På Holm Søndre har de LY-purker som blir inseminert med Duroc og Landsvin. Etter vellykka bedekning flyttes de videre til drektighetsområdet hvor de går fram til de skal grise.

God plass

Slaktegrisen som får minimum 200 kvadratmeter hver å boltre seg på. Dette er et krav Grøstadgris stiller til sine produsenter for å sørge for god dyrevelferd med mest mulig plass. Stor uteplass reduserer også smittepresset og hindrer at alt arealet blir tråkket ned.

Fleksible hytter

Ved grising blir det brukt ti fødehytter som plasseres på hver sin del av et "grisingsområdet". Hyttene, som er produsert i Danmark, er på 7,5 kvadratmeter. De koster rundt 17 000 kr per stykk. Det er grisegjemme i hyttene, og det henges opp varmelampe i om vinteren. I hyttene blir det strødd med halm en gang i uka om sommeren og to ganger i uka om vinteren. De har krok på taket som gjør det lettvint å flytte dem rundt med traktor. En av fordelene med hyttene framfor tradisjonelle grisehus, er at de gir lavere investeringskostnad. Det er også en fleksibel løsning hvis produksjonen skal avvikles. Hyttene kan selges og man slipper å sitte igjen med tom bygningsmasse.

Fôrresepten

Før Monica og Kristian la om til økologisk, fôret de grisene med brød og bakevarer fra et lokalt bakeri. Det har de ikke muligheten til i økoregelverket. Slaktegrisen blir i stedet fôret med kraftfôr og gras i form av beiter og rundball. Alt kraftfôret som blir brukt lages av Felleskjøpet på egen resept. I blandinga etterstrebes mest mulig råvarer fra Skandinavia. I slaktegrisavdelingen går det ca. fem kg med kraftfôr per gris hver dag.

Kombibeite med sau

I år har slaktegrisen tilgang på beite i kombinasjon med nyhogd skogsareal. Der bearbeider de bakken ved å grave og spise røtter. Etter at grisen har vært på det hogde arealet, blir det sådd til med grasfrø slik at det kan beites neste år av den gammalnorske spælsauen som også er på gården. Kombinasjonen gris og sau bidrar til at ressursene på gården blir brukt optimalt. Grasrundballer som ikke blir god nok kvalitet for sauen blir gitt til grisene, og reduserer svinn. Bytting mellom gris og sau på beite gir også varierte beitemønstre som kan stimulere til best mulig vekst, samt redusere mengden parasitter.

Rolig slaktetransport

Før grisene blir plukket ut til slakt blir tilgang til kraftfôret stengt i 24 timer. Så åpnes tilgangen til kraftfôret slik at alle grisene kommer innenfor grindene for å spise igjen. De blir lukket inne rundt kraftfôrautomaten. Grisene i riktig størrelse blir plukket ut og transportert med transportkassa til et oppholdsareal. Dette arealet er kledd inn med plater slik at grisen ikke kan følge med på hva som skjer rundt dem. De faller fort til ro og kjeder seg såpass at når slakterbilen kommer dagen etter, går de rett på bilen uten krangling eller stress.

Grisene blir slaktet på Norturas anlegg i Tønsberg. Grøstad har forhandlet frem en avtale med Nortura som innebærer at grisene hentet fra disse gårdene ikke skal blandes med andre griser hverken på bilen eller på slakteriet. Grisene skal også ha mer plass på bilen enn det som er vanlig. Dyrebilsjåførene fra Nortura får skryt for god dyrehåndtering.

Etter slakting blir kjøttet levert videre til nedskjæring, produktlaging og pakking. I kontrakten har de ikke mulighet til å lage og selge produkter som tilsvarer Grøstad sine produkter. Kristian og Monica selger noe kjøtt av grisen selv som hel eller halv gris, stort sett på sommeren og til jul. Alle sau- og lammeslakt selger de privat, ferdig stykket og pakket.

Grøstad sine krav

Alle som produserer for har kombinasjonsproduksjon. Det betyr at de har hele produksjonen fra grising til slakt. Det er fem produsenter som leverer til Grøstad, men de ønsker seg to produsenter til fra Østlandet for å kunne dekke etterspørselen etter produktene deres i markedet. Etter at du som bonde har meldt din interesse vil du gjennomgå intervju- og vurderingsrunde. Kontrakten tar for seg alt fra arealkrav, fôring, sykdomsbehandlinger, salg av eget kjøtt til oppsigelsestid.

Grøstad produserer 11 forskjellige pølsetyper, hamburgere, pålegg og diverse stykningsdeler. Ribba er hovedproduktet, spesielt rundt juletider. Alt de leverer er økologisk foruten om den kokte skinka. Fosfatene som holder kjøttet sammen når produktet er kaldt er ikke lov å bruke i økologisk vare og skinka detter derfor sammen. For å kunne levere produktet har de valgt å tilsette fosfater og kuttet ut Ø-stemplet på denne varen.

Målet er at dyra skal ha et godt liv fra fødsel til slakt. Pølsene vi fikk servert falt i smak, hvilket tyder på at målsetninga var nådd for denne runden. 

•  Grøstad gris

Tips og triks

• La dyrene bli vant til flyttesystemet og transportkassa tidlig, da blir dyreflyten lettere.
• Ta parasittbehandling på alvor
• De har snekret flyttbare treplattinger på 3 x 2 meter som monteres rundt kraftfôrstasjonen og vanningsposten. Det reduserer tråkkskader og hindrer mye gjørme og klin.
• Smart med varme i rør og drikkekar
• Praktisk med flyttbar vannstasjonen.
• Flottør-kar gir mindre vannsøl enn drikkenipler.
• Tildelingen av vann til purkene i fødeavdelingene er vrient. Purkene får vann i hvite plastbakker fra Gilde selv om det er mye transport og bæring av vann.
• Vær oppmerksom på at grisen trenger mer vann når det er kaldt om vinteren enn når det er varmt som sommeren.
• Lag vannhull til grisene om sommeren, som de kan bade i.
• De legger talla i ranker, som grisene har tilgang til å rote i, før den spres.
• Den nederste tråden i gjerdet står på 20 cm høyde, mens tråd nr. to på ca. 40 cm. Slakk strømtråd gjør det mulig å kjøre over gjerdet med traktor uten at det tar skade.
• Ha gode rutiner for å rydde vekk greiner og annet som legger seg på gjerdene.

Artikkelen har tidligere stått i fagbladet Økologisk landbruk

Les mer

Früh, B. m.fl. 2022. Welfare and environmental impact of organic pig production. A collection of factsheets. Manual nr 1300, Research Institute of Organic Agriculture (FiBL), Frick

Wallgren, T. 2020. Smågrisöverlevnad vid grisning utomhus. www.slu.se 21.10.