Veien videre for økt bærekraft i økologisk landbruk

Økologisk landbruk har hatt en spydspiss-funksjon i utviklingen av et mer bærekraftig landbruk siden driftsformen ble etablert for rundt 100 år siden. Driftsformen må utvikles videre for å fortsette å være en slik spydspiss. NORSØK-rapporten "Økt økologisk bærekraft – Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk" omtaler områder hvor økologisk landbruk har gått foran i en mer bærekraftig utvikling av landbruket. Samtidig beskrives områder hvor driftsformen trengs å utvikles videre.

I rapporten er bærekraftig utvikling definert slik: «Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov». Dette er i tråd med Verdenskommisjonen for miljø og utvikling sin definisjon fra 1987.

Et viktig utgangspunkt for driftsformen, som nå kalles økologisk landbruk på norsk, var betydningen av jordfruktbarhet. Dette medførte blant annet at mineralsk nitrogengjødsel og kjemisk/syntetiske sprøytemidler ikke ble tatt i bruk. Jordhelse er fortsatt viktig for dem som driver økologisk. Tilførsel av organisk materiale, redusert kjørebelastning, levende plantedekke og vekstskifte er viktige tiltak innen økologisk landbruk for å fremme jordhelsa. De fleste studiene som sammenligner jordhelse i økologisk og ikke-økologisk drift finner at det er mer mikrobiell biomasse og biologisk aktivitet i jorda, og at innholdet av jordkarbon er høyere ved økologisk drift. Vekstskifte, fravær av kjemisk/syntetiske sprøytemidler og begrensa nitrogengjødsling i økologisk landbruk gir også grunnlag for et stort biologisk mangfold. Undersøkelser viser at det jevnt over blir observert flere individer og arter av fugler, insekter, edderkopper og planter i økologisk sammenlignet med i ikke-økologisk drift. Det er størst forskjell mellom de to driftsmetodene i intensive åkerlandskap.

Begrensinger på import av gjødsel og fôr gjør at det gjennomgående tilføres mindre næring i økologisk enn i ikke-økologisk landbruk. God agronomi som sikrer god utnytting av tilført næring er derfor avgjørende for å få gode avlinger. Undersøkelser viser at næringsstoffeffektiviteten på husdyrbruk som regel er bedre ved økologisk drift, mens det ofte er motsatt ved dyrking av ettårige vekster.

Det er ikke tillatt å bruke kjemisk/syntetiske sprøytemidler i økologisk drift. Bruk av slike midler, bla. mot ugras, sopp og insekter, eller som vekstregulering, utgjør en viktig forskjell mellom ikke-økologisk og sertifisert økologisk landbruk. Rester av disse midlene finnes igjen i vann, jord og luft. Blant annet fant JOVA-programmet 78 ulike midler i 10 norske nedbørsfelt. Flere undersøkelser har påvist direkte og indirekte skadelige effekter på organismer som lever i vann, jord og luft, f.eks. ferskvannstanglopper, fugler, flaggermus, mus, frosk, bier, biller og andre jordorganismer.

En fortsatt bærekraftig utvikling i økologisk landbruk fordrer at det blir tatt nye grep for å møte dagens økologiske utfordringer. Næringsforsyning, global oppvarming, produksjon og forbruk av energi og matforsyning er områder hvor det er viktig å tenke nytt på grunn av globale, nasjonale og lokale utfordringer knyttet til disse områdene. Det er et mål å resirkulere næringsstoff fra storsamfunnet tilbake som gjødsel, men dette er utfordrende blant annet på grunn av risiko for innhold av uønskede stoffer. 

Biologisk nitrogenbinding, vekstskifte, fangvekster og god husdyrgjødselhandtering er viktig for å redusere behovet for bruk av husdyrgjødsel fra konvensjonelt landbruk. Det er også viktig å sikre en økologisk forsvarlig resirkulering av næring fra storsamfunnet, inkludert restråstoff fra havet. Dersom økologisk landbruk skal være et alternativ som bidrar til bærekraftig utvikling, må klimaforandringene tas på alvor. Lave utslipp av klimagasser per produsert enhet og vedlikehold av innholdet av karbon i jorda er nødvendig. Samtidig må driftsformen være motstandsdyktig mot ekstremvær.

Undersøkelser på gårder som driver økologisk melkeproduksjon viser at det er stor variasjon i energibruk og energiintensitet mellom gårdene, noe som tyder på at lavere energibruk er mulig på mange gårder. Ved å erstatte fossil energi med fornybar energi kan det fossile avtrykket reduseres. Imidlertid gir all energibruk utfordringer knytta til påvirkninger på naturen. I tillegg er det utfordringer knytta til bla. lagring av energi, kapasitet på nettet og nødvendige innsatsfaktorer.

De store økonomiske utfordringene og tidspresset som alt landbruk er preget av, påvirker også de som ønsker å drive økologisk. For å oppnå økt økologisk bærekraft trenger vi et økologisk landbruk som videreutvikles på en realistisk gjennomførbar måte ut fra forsvarlig ressursforvaltning, biodiversitet, klima og miljø, og i en retning som understøtter økologiske systemer og kretsløpsprinsipper. En landbrukspolitikk som stimulerer til dette vil gjøre det enklere å sikre at det økologiske landbruket utvikler seg i en økologisk, mer bærekraftig retning. Gode agronomer, dyktige husdyrbrukere og folk som er villige til å gå foran, tenke nytt og gå dypt inn i agronomien, økologien og økonomien er også nødvendig.

Hansen, S., G.L. Serikstad & R. Bergslid 2023. Økt økologisk bærekraft – Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk.NORSØK Rapport nr. 8, 2023