Aronia

Aronia-bær eller svartsurbær kommer opprinnelig fra Nord-Amerika hvor indianerne brukte både tørkete og friske bær som medisin. Planten ble så innført til Russland og Øst-Europa hvor den dyrkes kommersielt for bærenes skyld. Også rundt Svartehavet har man dyrket svartsurbær for helseeffekten. Aronia har vært dyrket som en prydvekst her i landet en stund, enten som enkeltbusk i bed, veiskråninger, hekk eller som "fyll" i rundkjøringer. I Polen produseres det rundt 12 000 t aronia per år.

Botanikk

Aronia er en løvfellende busk som tilhører rosefamilien og har store, hvite blomsterklaser på forsommeren og flammende høstfarger når kveldene blir mørkere. Da får den også store glinsende mørkeblå/svarte bær. Aronia-buskene er selvfertile.

Saften er nydelig mørk rød, nesten svart. Bærene henger i klaser på om lag 10 bær på røde stilker. Bladene er runde eller eggformete. Bæra hos surbær er egentlig små epler, rike på pektin.

Høyde, voksemåte, hardførhet og bærfarge varierer med arten. Rødsurbær kan bli om lag to meter med opprett vekst med blanke røde frukter i september-oktober og er hardfør i alle kyststrøk i Norge. Den kan minne litt om søtmispel, men har kjertler på oversiden av bladene. Svartsurbær blir noe lavere, har hvite blomster som blomstrer i mai og juni.

Hardfør

I september får den store svarte glinsende spiselige frukter som er egnet til marmelade, saft og vin m.m. Den er
hardfør også i innlandet i Sør-Norge. Blåsurbær kan bli opptil fire meter høy og likner rødsurbær, men blomsterstanden er mer åpen. Den har i tillegg blåsvarte eller purpurfargete frukter og er om lag hardfør som svartsurbær.

Arter og sorter

Norsk Hageleksikon opererer med de tre artene: rødsurbær (Aronia arbutifolia), svartsurbær (A. melanocarpa) og blåsurbær (A. prunifolia). Andre kilder hevder at det er vanskelig å skille mellom A. prunifolia og A. melanocarpa og at de lar seg krysse. En opererer derfor med betegnelsen hybridsurbær (Aronia x prunifolia) men som kalles svartsurbær. 

Svartsurbær

Under A. x prunifolia inngår sortene ´Viking´, ´Aron´ og sannsynligvis frøkilden ´Moskva´. Sortene er valgt ut fra bærdyrking fra russisk materiale. ´Viking´ fra Finland har store bær og blir 1,5 m høy. ´Aron´ fra Danmark er salttolerant. ´Moskva´ er mest brukt i Norge og blir 2,5 m høy. Den er godt ensartet ved frøformering, de to andre sortene blir stiklingeformert. ´Moskva´ overvintrer godt i fjellbygder sørpå og langs kysten til Troms og er den sorten som brukes mest i Norge.

Andre sorter er tsjekkiske ´Nero´, men på disse plantene kan bærene drysse raskt. ´Hugin´ er en opprett sort, bare 1 m høy, mens ´Rubina´ er dattersort av ´Viking´.   

Black chokeberry

Melanocarpa betyr svarte frukter. Aronia er et gammelt gresk navn for Mespilus (mispel) som var kjent tilbake til oldtidens frukthager. Aroniabær kalles for Black chokeberry på engelsk. Chokeberry-navnet kommer av at friske bær virker sammentrekkende på slimhinnende i munnen. Disse bærene er "snerpete" å smake på, derav navnet surbær, men så visst ikke giftige. Smaken karakteriseres som syrlig, ganske snerpete og ikke spesielt aromatisk.

Dyrking

Aronia som prydplante: Rødsurbær kan plantes som buskgrupper, frie eller klipte hekker. Planteavstand i hekk bør være 0,3-0,5 m, planteavstand i gruppe bør være 1,5-2,5 m. Rødsurbær er nøysom og tåler skygge, men får best farge i sol. Den liker noe fuktig jord. Høstfargen og bærene gir planten stor prydverdi. Rødsurbær kan frøformeres. Rødsurbær er praktisk å ha i skråninger langs veier og i anlegg hvor sandmasse er flyttet. Utløpere fra rota binder jorda og konkurrerer godt med ugras. Svartsurbær anbefales å plante i en avstand på 0,3-0,5 meter mellom plantene i hekk og med planteavstand 1,5-2,5 meter i gruppe. Svartsurbær er nøysom, tåler skygge, men også den får best farge i sol. Den liker noe fuktig jord. Den trives i all slags jord, helst litt fuktig, tåler skygge, men får da færre frukter og dårligere høstfarge. For aronia er det tilrådelig med en sterk årlig tilbakeskjæring, noe som kan forhindre at trafikkbildet blir uoversiktlig i veiplantinger.

Aronia som kommersiell nyttevekst: Kreative bærdyrkere prøver nye veier på i Buskerud og på Jæren. Karl Erik Sylling fra Skotselv tenkte i nye baner og som solbærdyrker hadde han teknisk utstyr og kunnskap som også kunne brukes til andre produksjoner. Dermed var ikke veien lang fra solbær- til økologisk aronia-produksjon. Nå har han 15 daa med økologisk dyrka aronia som presses til Debio-godkjent juice og selges i helsekostforretningene. I Buskerud er det i alt 45 dekar med aronia.

Aroniaplanter kan ikke importeres på grunn av faren for å få inn den farlige skadegjøreren pærebrann med plantene.

Etablering

Karl Erik Sylling planter 2-3 års gamle busker i hekk på 4 meters bredde og 75 cm mellom plantene. Andre har 3-3,5 m avstand mellom radene og 1,2-1,5 m mellom plantene i raden. Det er lang etableringstid og plantene er svært jordsmonnsavhengige for å få høy avling. pH under 6,5 er mest gunstig.
Gjødsling må utføres med forsiktighet, læreboka sier 5 kg N per daa for å unngå kraftig vegetativ vekst. Sylling synes aronia er vanskeligere å stelle enn solbær og en må være aktiv når en etablerer feltet.

Ugras og skadegjørere

Ugras kan bli et problem i etableringsåret. Plantene er stort sett fri for skadegjørere, men angrep av lus, rognebærmøll, rust, mjøldogg og bladflekksykdommer kan forekomme. Både elg, rådyr og særlig trost kan være problematiske.

Modning og høsting

Første høsting kan skje det 4. året etter planting med maksimal høsting det 6. året etter planting. Da kan man høste opp til 1 000 kg per daa, dvs. 10-25 kg per plante. En har mistanke om at aronia er vekselbærende dvs. at de gir god avling kun annen hvert år. Bærene modnes 3-4 uker etter solbæra og høstes cirka 20.-25. september hos Sylling. Bærene henger lenge på busken og bør være godt modne før høsting og en må tåle noe skrumpne bær på buskene før høsting. Buskene kan produsere i mange år, og en kan oppnå god avling iallefall i 20 år. 

Formering og beskjæring

Formering kan altså skje med frø som spirer den påfølgende våren etter såing om høsten. Grønnstiklinger kan også brukes eller rotskudd kan skjæres fra. Plantene tåler godt beskjæring, dette gjøres for å stimulere til kraftigere og tettere vekst. Det kan gjøres med visse mellomrom, f.eks. hvert 6.år, 15 cm over bakken. 

Bruk

Sylling har foreløpig levert bærene til juice-pressing og får et saftutbytte på 82 % av levert bær. Aronia kan brukes som fyll i pai, men har mange flere bruksområder. En kan også tenke seg andre produkter som saft, syltetøy (muligens i blanding med eple), gele og puré.

I Norge har vi en liten produksjon av aronia i Lier og på Jæren. Dette går hovedsakelig til juice, men man tenker seg også produksjon av nektar, juice og saft av ulike slag, gjerne i blanding med andre frukt- og bærsafter.

Fargestoff

En har også sett på bruken av aronia som fargestoff i andre matvarer fordi fargestoffene er mye mer bestandige enn en del andre naturlige fargestoffer. Fargen betegnes som sterk og stabil.

Helseeffekt og tradisjon

Aronia inneholder svært mye antioksidanter (13,5 umol/100 g), faktisk nesten dobbelt så mye som blåbær (7,1 - 8,6 umol/100 g) som har vært sett på som en svært god antioksidantkilde (se tabell). Dette skal styrke immunforsvaret, regulere blodtrykket, senke kolesterolinnholdet, beskytte urinveiene og fordøyelsen og styrke hjertet.I tillegg er den bra for diabetes-pasienter fordi saften faktisk kan drikkes uten sukkertilsetning.

Kjent i folkemedisin

I Nord- og Øst-Amerika ble svartsurbær brukt som en mat- og medisinplante blant indianerne og aronia er nå et stort helseprodukt i USA og Tyskland. I Øst-Europa er også aronia kjent i folkemedisinen, men i Norge bare som prydplante fram til 1998. En dl ren aroniajuice om morgenen dekker dagens behov for antioksidanter.