Nettside for
økologisk landbruk
Medalhus Andelslandbruk. Foto: Kirsty McKinnonMedalhus Andelslandbruk. Foto: Kirsty McKinnon

Besøk til Medalhus Andelslandbruk

Andelslandbruket Medalhus i Trøndelag drives som et samvirke med eget styre. Astrid Sæther og Halfdan Stendahl, som driver gården, er ansatt av andelslandbruket som gartnere. De liker å ha kontakt med andelshaverne og legger til rette for at disse skal trives på gården. Andelshaverne kan gjerne tenne opp i bålpannen og spise medbrakt middagsmat om de ønsker det.  

Astrid Sæther driver garden sammen med mannen Halfdan Stendahl og er engasjert av andelslandbruket som gartner. Foto: Kirsty McKinnon
Astrid Sæther driver garden sammen med mannen Halfdan Stendahl og er engasjert av andelslandbruket som gartner. Foto: Kirsty McKinnon

Gården Melhus Øvre, der Medalhus andelslandbruk ligger, er på 567 dekar. Der dyrkes korn, potet, gras og grønnsaker for salg med Debiogodkjenning. Potetsortene de dyrker er ‘Folva’, ‘Aksel’, ‘Pimpernell’ og ‘Fakse’. Lagerkapasiteten på garden er på 100 tonn for potet.

-Vi dyrker også spelt, har egen mølle og selger mel fra garden. Kornet vårt inneholder 16 % protein, det vanlige er 11 %. I tillegg har vi Rørosfe som ammeku og har godkjenning for salg av kjøtt fra gården. Vi har faste kunder. Kyrne fikk vi inn i driften for å «slutte ringen»; det er ikke artig med svære trailere som kommer med Grønn gjødsel fra Østlandet. Nå gjødsler vi med kutalle. Hele gården er Debio-godkjent, forteller gardbruker Astrid Sæther.

Knutekål er en favoritt. Sorten ‘Superschmeltz’ kan bli velvoksen uten å bli treen-. Foto: Kirsty McKinnon
Knutekål er en favoritt. Sorten ‘Superschmeltz’ kan bli velvoksen uten å bli treen-. Foto: Kirsty McKinnon

Hvordan startet andelslandbruket?

Det var Oikos som tok kontakt og lurte på om vi var interessert, sier Sæther. I 2013 startet de opp. Andelslandbruket drives som et samvirke med eget styre. Astrid Sæther og ektemannen har en plass i styret. De startet med fem dekar til dyrking i andelslandbruket,  som de utvida til ni dekar i 2017.

- Fem dekar er egentlig mer enn nok til 170 andeler, sier Sæther og legger til at de ikke ønsker å bli flere enn 200 andelshavere. Vi har lyst å bli kjent med medlemmene. Vi deler informasjon på en lukket Facebook-gruppe og sender ut e-post til de som ikke er på Facebook, forteller hun. God kommunikasjon og evaluering er viktig. Vi sender ut evalueringsskjema etter sesongen, og er takknemlig for både ros og ris, sier Sæther.

Gartner

I starten hadde andelslandbruket innleid gartner. I 2016 tok gårdbrukerne over gartnerjobben: «Dette klarer vi sjøl og nå har vi kontrollen og oversikten». Vi skriver faktura for arbeidstimer til andelslandbruket, for tiden utgjør dette 120 000,- for hver av oss. Det er 170 andelshavere, de fleste fra Trondheim, men det har etter hvert blitt flere fra Melhus. Det er mange nasjonaliteter blant andelshaverne og det er en stor fordel; mange ulike erfaringer, mye å dele og mye å lære.

Andelsprisen og dugnad

Årsmøtet bestemmer andelsprisen. For tiden er den 2600 kroner. Den kunne kanskje vært høyere? 3000 kroner? I sesongen er det to stordugnader og noen smådugnader. Noen liker å være med på dugnad, mens andre liker best å jobbe aleine i åkeren. Det har gått utrolig bra å få folk til å komme på dugnad. Alle andelshaverne må bidra med 6 timer arbeidsinnsats. Dette er basert på tillit, det er ingen som «krysser av» på en liste. 

Det sosiale betyr mye. Gårdbrukerene har tilrettelagt for andelshaverne med bålpanner og leker for barna.

-Vi opplever at mange kommer hit for å spise middag. Folk kan benytte seg av do, dusj og tekjøkken i tillegg til diverse utstyr. Gården er åpen mellom 09:00 og 21:00 og folk kan komme og gå som de vil. Jeg setter opp arbeidsinformasjon på tavle, forteller Sæther.

Parsellhage eller andelslandbruk?

Kunne parsellhage vært et alternativ?
- Nei, jeg har ikke god erfaring med det, sier Sæther
Hva med stell om sommeren når folk er på sommerferie?
-Da kjører vi i andelsåkeren med radrenser. Vi er meget fornøyd med ny seksjonsfres. Tar ugras mellom radene med den, i starten kjører vi en gang per uke.

Drivhus

-Andelsbruket hadde plasttunell i fjor, men det fungerte ikke så godt for tomat. Det var utfordrende med luftingen. Det ble imidlertid mye agurk. Nå har andelsbruket fått et 300 m2 stort veksthus fra et gartneri og vi planlegger å sette det opp i andelshagen. Det blir med støpt gulv og dyrking i pallekarmer. Det blir også laget en samlingsplass i veksthuset.

Bedre enn Tusenfryd

Utplanting er en av stordugnadene. I 2017 var det 28.mai og det kom 120 stykker. Det er mye å organisere og til en slik stordugnad må alt ligge klart før start.

Styremedlemmene får ansvarsoppgaver, f.eks. ansvar for hver sine vekster. 21 000 planter ble plantet ut i tillegg til setteløk. Ofte er det flere sorter av hver art. Urter dyrkes i pallekarmer. Det er viktig å ha trivselsaktiviteter på dugnadene: hesteridning og traktorkjøring.

-Vi heiser opp traktorhengeren så ungene sklir ut. De hyler av fryd! Det er mye bedre enn Tusenfryd! Vi fyrer opp i bakerovnen og lager en kjempestor pizzadeig. På lukedugnaden lager vi ugressomelett med egg fra Skjetlein videregående skole. Vi har flere smådugnader. Det er viktig å ikke mase for mye på folk. Når vekstene klarer seg selv, trenger man ikke stresse så mye med ugraset.  Vi kjøper småplanter fra Skjetlein og De Haas på Jevnaker og frø fra Solhatt og Runåberg til det vi sår og aler opp selv, forteller Sæther.

-«Ta her lik æ itt!» - løkblader som ligger igjen på bakken. Folk må lære at bladene også kan brukes, sier Astrid. Foto: Kirsty McKinnnon
-«Ta her lik æ itt!» - løkblader som ligger igjen på bakken. Folk må lære at bladene også kan brukes, sier Astrid. Foto: Kirsty McKinnnon

Innhøsting

-Når de melder 4 ˚C på yr.no, fryser det her. Da må alt høstes og legges på lager på gården. Alt er felles og folk henter grønnsaker når de trenger. Det fungerer godt og det utjevner seg. Noen liker best gulrøtter, andre rødbeter, forteller Sæther.

I åkeren er det 83 forskjellige sorter. Det blir nøye notert hva som dyrkes hvor hvert år. Slik kan de holde styr på vekstskiftet. Dette er spesielt viktig for korsblomstra vekster som er utsatt for klumprotsmitte. De passer på at disse ikke kommer oftere enn hvert sjuende år på samme plass.

- Det er mye rødbete, gulrot, purre og løk, og spesielt mye potet. Folk elsker potet! Folk trenger kunnskap om høsting, for eksempel at poteten må graves opp. På høsteinstruksen sto det at potetriset kan dras opp, så er poteten under. Men når riset ble dratt av, gikk folk til neste. Resultatet var at en lang rekke med potet ikke ble høstet. Det må gis informasjon igjen og igjen, både skriftlig og muntlig.

- Vi setter ut grønnkasser til innhøsting – disse kan lånes. Vi sender ut høsteliste hver uke med kart over vekstene. Fargekoder forteller hva som kan høstes: LYSEGRØNN = kan høste litt, MØRKEGRØNN = ta så mye du vil, RØD= la stå, sier Astrid Sæther som er godt fornøyd med å være vert for Medalhus andelslandbruk. 

Feil eller mangler i artikkelen? Kontakt oss på agropub@norsok.no