Grønnsaker klare til innhøsting i skolehagen før sommerferien

Det er fullt mulig å få til et mangfold av spiselige vekster i skolehagen før sommerferien. Det skaper ekstra entusiasme for utålmodige elever og det er stas å kunne lage til et måltid av vekster fra skolehagen tidlig i sesongen. Tidlig høsting kan vi få til dersom vi dyrker flerårige grønnsaker, dyrker vekster som utvikler seg raskt, «jukser» litt eller legger til rette med tiltak som forbedrer klimaet for plantene:

• Flere grønnsakvekster er hardføre og flerårige og gir avling tidlig i sesongen. Eksempler er pipeløk, etasjeløk og Stolt Henriks melde. Noen hardføre toårige vekster egner seg også for høsting før de går i stokk. Eksempler er grønnkål og persille.
• Vekster med kort utviklingstid kan sås eller plantes ut tidlig og gi avling før sommerferien. Eksempler er reddik, salat, spinat og dill.
• Vi kan «jukse» med vekster som vi vanligvis sår direkte ute. Disse kan sås inne for å gi plantene en start mens det ennå er kulde og snø ute.
• Dyrkingsmiljøet kan forbedres ved å øke jordvarmen eller ta vare på solvarmen under glass eller plast.

To- eller flerårige grønnsaker

Pipeløk, etasjeløk og rabarbra er kanskje de mest opplagte vekstene å dyrke i skolehagen når vi snakker om flerårige grønnsaker. De er hardføre og villige og kan trives i hele landet. De nye spirene titter opp straks telen og snøen forsvinner og de vokser raskt. Pipeløk kan formeres med frø eller ved å dele en eldre plante og etasjeløk kan formeres ved å plante de små løkene som utvikler seg på toppen av planten. Rabarbra kan formeres med frø eller ved å dele roten.

En annen vekst som kan inngå i gruppen flerårige grønnsaker og som egner seg i skolehagen er Stolt Henrik, også kalt hagemelde. Det er en flerårig bladgrønnsak som kan brukes på samme måte som spinat. Bruk unge blader. Eldre blader smaker beskt. Stolt Henrik er en meget villig plante og vi bør passe på så den ikke frør seg og blir til et problem i hagen.

Toårige vekster som er hardføre og overvintrer i hagen, kommer med nye blader om våren som kan høstes og spises før planten går i stokk (blomst). Kålvekster, spesielt flere grønnkålsorter som står igjen i hagen om høsten, kan gi en liten avling påfølgende vår. Dette kan skje selv om det bare er stilker som står igjen. Persille er toårig og kan overvintre, men er ikke like hardfør som grønnkål. Den bør derfor dekkes med løv eller lignende.

Vekster som utvikler seg raskt

Flere grønnsaksvekster har så kort utviklingstid at de kan sås på friland i skolehagen og likevel rekke å bli modne i god tid før ferien starter. De samme vekstene kan selvfølgelig også dyrkes i drivbenk for å få enda tidligere avling. En annen mulighet er å kombinere og derved få to avlinger: først en omgang i drivbenk og deretter en på friland. Det er en fordel om bedet er opparbeidet høsten før med gjødsel, jevning og jorddekke. Da ligger jorden klar for såing selv om den skulle være for fuktig for jordarbeiding. Det er bare å rake vekk jorddekket. Det betyr at våronnen kan starte tidligere, vi trenger ikke vente på at jorden skal tørke opp.

Reddik, spinat og salat

Reddik utvikler seg på mellom 20 - 50 dager avhengig av sort og dyrkingsforhold. Så 1-2 cm dypt med 1-2 cm mellom frøene.

Spinat behøver fra 1 ½ – 2 måneder på å bli moden. Så ca 2 cm dypt. Tynnes til 10 – 20 cm mellom plantene. Spinat kan høstes over en lang periode. Plukk de nederste og største bladene først. Hold jorden fuktig, spinat går lett i stokk om det er for tørt.

Salat behøver fra 1 ½ – 2 måneder på å bli moden. Det er stor variasjon mellom sortene. Så grunt, ca ½ dypt. Tynnes etter spiring til 10 – 25 cm mellom plantene avhengig av sort. Ruccolasalat kan stå tettere og trenger sjelden tynning. Salat kan også ales opp inne og plantes ut.

Juksestarte inne - dyrking av gulrot i kartong

Gulrot er eksempel på en vekst som kan sås i kartonger inne og settes ut i et bed når forholdene er klare for det. Gulrot egner seg ikke for oppal inne og seinere utplanting som vi gjør med mange andre vekster, som for eksempel kålvekster, selleri, purre og mange slags blomster og urter. Gulrot vil i så fall bli greinete. Når den blir sådd i kartong og får vokse videre i den ute, blir ikke røttene forstyrret.  Jord til dyrkingen i kartonger kan være innkjøpt plantejord eller jord fra skolehagen som er oppbevart frostfritt over vinteren.

Framgangsmåte:

• Klipp av hjørnene på kartongen eller stikk hull i bunnen for å sikre at overflødig vann renner bort.
• Fyll kartongen med jord og så gulrotfrø jevnt utover. Her har frøene spirt. Om det er sådd for tett, kan det tynnes i flere omganger. De små tynningsrøttene er sprø og smakfulle.

Dyrking i varmbenk

Forbedring av dyrkingsmiljøet kan gjøres ved å bruke varmen som frigjøres i en komposteringsprosess og lage til en såkalt varmbenk, en teknikk som ble brukt mye tidligere. Da ble det gjerne brukt en blanding av hestegjødsel og halm. Matrester kan også brukes. Poenget er at det er materiale som er under omdanning og som fremdeles er i en fase der det blir frigjort varme.  Oppå drivbenken legger vi en glass- eller plastramme. Det er viktig at denne tåler tyngden av snø – det er ikke sjelden at det kan komme både én og to omganger med snø etter at vi har startet våronnen i drivbenken. Jord som skal brukes i drivbenkene kan med fordel oppbevares frostfritt dersom dyrkingen starter mens det ennå er snø og frost ute.

Framgangsmåte:

• En kompostbinge med matrester laget av pallekarmer kan bli en varmbenk for dyrking av tidliggrønnsaker.
• Et lag med jord legges oppå komposten og en pallekarm av plast med lokk settes på.
• Spinat og andre vekster er klare for spising mens våronnen ennå pågår i resten av skolehagen.